Derimot: Israels strategi:Flykt! Løp for livet! – Derimot
derimot.no:
Israels villige bødler.
Av Chris Hedges.
Hundretusenvis av mennesker blir tvunget til å flykte, nok en gang, etter at mer enn halvparten av Gazas befolkning tok tilflukt i grensebyen Rafah. Dette er en del av Israels sadistiske strategi.
Flykt, krever israelerne, løp for livet. Flykt fra Rafah slik dere flyktet fra Gaza by, slik dere flyktet fra Jabalia, Deir al-Balah, og fra Khan Yunis, flykt eller vi dreper dere. Vi vil slippe 2000-punds bomber på teltleirene deres. Vi vil pepre dere med kuler fra våre maskingevær-droner. Vi vil beskyte dere med artilleri og stridsvogngranater. Vi vil snikskyte dere. Vi vil desimere flyktningleirene, byene og tettstedene deres, hjemmene deres, skolene deres, sykehusene og vannrenseanleggene deres. Vi vil la det regne død fra himmelen.
Flykt for livene deres, igjen og igjen. Pakk sammen de få patetiske eiendelene dere har igjen. Tepper. Et par kokekar. Noen klær. Vi bryr oss ikke om hvor utmattet dere er, hvor sultne dere er, hvor livredde dere er, hvor syke dere er, hvor gamle eller unge dere er. Flykt! Og når dere flykter i redsel til en del av Gaza, vil vi få dere til å snu og flykte til en annen. Fanget i en labyrint av død. Frem og tilbake. Vi leker med dere som med en mus i en felle. Da deporterer vi dere slik at dere aldri kan komme tilbake, eller vi dreper dere.
La verden fordømme vårt folkemord. Hva bryr vi oss med det? Milliardene i militærhjelp strømmer ukontrollert fra vår amerikanske allierte. Jagerfly, artillerigranater, stridsvogner og bomber, uendelige forsyninger. Vi dreper barn i tusenvis, vi dreper kvinner og eldre i tusenvis. De syke og skadde, uten medisin og sykehus, dør. Vi forgifter vannet, vi stopper matforsyningene, vi får dere til å sulte. Vi skapte dette helvete for dere. Vi er mestrene. Lover, plikter, atferdskodeks?. De eksisterer ikke for oss.
Men først leker vi med dere. Vi ydmyker dere, vi terroriserer dere, vi nyter frykten deres. Vi lar oss underholde av deres patetiske forsøk på å overleve. Dere er ikke menneskelige, dere er dyr. Untermensch. Vi mater vår libido dominandi – vårt begjær etter dominans. Se på våre innlegg på sosiale medier, de har blitt virale. Den ene viser soldater som gliser i et palestinsk hjem med eierne bundet opp og bind for øynene i bakgrunnen. Vi plyndrer dere for tepper, kosmetikk, motorsykler, smykker, klokker, penger, gull og antikviteter. Vi ler av elendigheten deres, og vi heier på deres død. Vi feirer vår religion, vår nasjon, vår identitet, vår overlegenhet, ved å utslette deres. Fordervelse er moralsk. Grusomhet er heltemot. Folkemord er forløsning.
Tilbake i Tel Aviv, Jerusalem, Haifa, Netanya, Ramat Gan og Petah Tikva, hvem er vi? Oppvaskere og mekanikere. Fabrikkarbeidere, skatteoppkrevere og drosjesjåfører, søppelkjørere og kontorarbeidere. Men i Gaza er vi halvguder. Vi kan drepe en palestiner som ikke tar av seg undertøyet, faller på kne, ber om nåde med hendene bundet bak ryggen. Vi kan gjøre dette med barn helt ned til 12 år, og menn på 70 år.
Det er ingen juridiske eller moralske begrensninger for oss. Det er bare den berusende spenningen ved å kreve mer og mer underkastelse og stadig mer uhyggelige måter å ydmyke dem på. Vi er ubetydelige i Israel, men her, i Gaza, er vi King Kong, en liten tyrann på en liten trone. Vi går gjennom ruinene til Gaza, med kraftige våpen, i stand til å pulverisere hele boligblokker og nabolag, og sier, som Vishnu, «nå har jeg blitt døden, verdens ødelegger».
Men vi nøyer oss ikke bare med å drepe. Vi vil at de vandrende døde skal hylle vår guddommelighet. Vi, seierherrene, er strålende. Palestinerne er ingenting. Skadedyr. De vil bli glemt.
Den israelske journalisten Yinon Magal på showet «Hapatriotim» på Israels Channel 14, spøkte med at Joe Bidens røde linje var drap på 30 000 palestinere. Sangeren Kobi Peretz spurte om det var antallet døde for en dag. Publikum brøt ut i applaus og latter.
Vi plasserer kasser med sprengstoff som ligner matforsyninger i ruinene. Sultende palestinere blir skadet eller drept når de åpner dem. Vi kringkaster lyder av kvinner som skriker og babyer som gråter fra quadkoptere, for å lokke palestinere ut slik at vi kan skyte dem. Vi forteller hvor det deles ut mat, og bruker artilleri og snikskyttere for å utføre massakrer på de som kommer for å få maten.
Rafah er premien ved veis ende. Rafah er den store dødsmarken hvor vi vil slakte palestinere i en skala uten sidestykke i dette folkemordet. Det blir en orgie av blod og død. Det vil være av bibelske proporsjoner. Ingen vil stoppe oss. Vi er guder.
Fra The Unz Review, publisert 13 mai 2024.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Israel’s Willing Executioners.
Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenlandskorrespondent i femten år for The New York Times, hvor han var Midtøsten-og Balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere arbeidet i utlandet for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR.
Forsidebilde: Lexica
