Derimot: Ikke miljøvennlig! Vindturbiner ødelegger og forurenser
derimot.no:
Av Petter Tuvnes
Det meldes i media at vindturbiner sprer giftig mikroplast som følge av slitasje, men hva slags gift og hvor farlig giften er, er det lite informasjon om.
Turbinvinger lages i stor grad med epoxy plast som normalt inneholder Bisfenol A (BPA). Ca. 50 % av en turbinvinges vekt er epoxy, og av dette utgjør BPA mellom 35-50 %. Dvs. at opp mot 25 % av en vinge er BPA. Overflaten på vingene er dekket av et belegg som inneholder PFAS (fluorholdige) stoffer for å gjøre vingene glatte og bestandige. Uavhengige forskere advarer om et mer en 1 tonn mikroplast med disse stoffene spres ut i naturen i løpet av levetiden til en vindturbin, selv om betalte «eksperter» og talspersoner for vindkraftbusinessen hevder noe annet.
Bisphenol A er en såkalt hormonhermer som ligner det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. BPA har vært mistenkt for å ha helseskadelige effekter på blant annet nervesystemet, reproduksjon (fruktbarhet og svangerskap) og adferd. I tillegg er det mulig at stoffet har effekter på overvekt og regulering av blodsukkeret (FHI). Mange land har forbudt stoffet i produkter for barn som f.eks. tåteflasker og smokker.
Trine Husøy, PhD, FHI, er en fagperson i Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Hun hadde en artikkel: «Fakta om Bisfenol A» 19.01.2015 som kan leses på nettet, og som gir god informasjon om stoffet. Giftigheten av Bisfenol A (BPA) belyses også svært godt av de endringene i grenseverdier som fremkommer i artikkelen samt en ny vurdering av EFAS (European-Food-Safety-Authority), som er til godkjenning nå. Daglig akseptabel grenseverdi for opptak pr. kilo kroppsvekt var før 2015 på 50 mikrogram. Dette ble endret i 2015 til 4 mikrogram. Det som ligger for godkjenning nå er 0,04 nanogram eller 0,00000000004 gram. Dette betyr en reduksjon på 1 million ganger det daglige akseptable opptak fra før 2015. Slike endringer gjøres av EU sitt mattrygghetsorgan EFSA. Min vurdering er enkel i dette tilfellet. En slik endring av faregraden på 1 million ganger betyr bare at dette er en gift, som på sikt kan påføre mennesker og andre individer uoversiktlige skader. Kan vi ved å bygge vindturbiner med slike stoffer akseptere at fremtidens generasjoner blir belastet med dette? Tenkingen i dag går på: Mer av alt. Ligger det i en slik tenking at vi ikke har tid til å være føre var? For meg er ikke vindturbiner med såkalt grønn kraft av en så stor viktighet at vi kan ofre fremtiden for våre kommende generasjoner.
PFAS er poly-fluor-alkyl-stoffer, som er vann-, flekk- og fettavvisende. Studier tyder på at stoffet kan forstyrre forplantningsevnen og hormonsystemet. Det er også giftig for lever og nervesystem, og kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft. NRK har meldt at i Danmark, med mange vindturbiner, er det på 104 steder funnet mer enn 100 ganger grenseverdien for PFAS i grunnvannet, og dette medfører en stor risiko for drikkevannet. Profesjonelle skismørere er blitt syke av PFAS-holdig skismøring, som skal gi glattere ski, og som nå blir forbudt. Fluorforbindelser som PFAS, teflon og lignende har en nærmest uendelig lang nedbrytingstid, og setter vi ikke foten ned nå, og får en total endring kan mengden PFAS i ulike miljø ha dramatiske konsekvensene for fremtiden.
Mikroplast kommer lett inn i næringskjeden med mat og drikke til både små og store dyr, – og mennesker. Stoffene påvirker ulike organer i kroppen fø de skilles ut igjen. Deretter kan de på nytt komme inn i næringskjeden. Det er en ond sirkel hvor stadig mer av stoffene tilføres. Av den grunn må vindturbiner stanses både på land og i havet.
