Derimot: I klimaets navn skal bondegårder legges ned: Det gi bli mindre mat – de med minst fra før av vil bli rammet hardest! – Derimot

Derimot.no
Derimot: I klimaets navn skal bondegårder legges ned: Det gi bli mindre mat – de med minst fra før av vil bli rammet hardest! – Derimot

derimot.no:

Av Rhoda Wilson

I følge en rapport fra Financial Times, har Olam Agri, en av verdens største selskaper for handel med landbruksvarer, advart om at verden er på vei mot «matkriger» på grunn av geopolitiske spenninger, som tvinger land inn i konflikter om synkende matforsyninger.

Sunny Verghese, Olam Agris direktør, talte på Redburn Atlantic og Rothschilds forbrukerkonferanse i forrige uke, og sa at handelsbarrierer pålagt av landene også forsterker inflasjonen.

«Store selskaper for handel med landbruksvarer som fikk rekordoverskudd i 2022, etter at krigen startet i Ukraina sendte matvareprisene i været, har blitt anklaget for å forverre prisveksten gjennom påslag på pris for økt profitt», sa Financial Times.

«Matvareprisene begynte å stige etter covid, og økte etter krigen startet i Ukraina, da en del av eksporten av korn og gjødsel ble blokkert av konflikten. Dette forsterket matusikkerheten i fattigere land, og førte til at forbrukere over hele verden står overfor en krise med økte levekostnader».

Verghese hevdet at økte priser for mat til dels var et resultat av statlig inngripen. Handelsbarrierer i 2022 som svar på krigen hadde «skapt en ubalanse i etterspørsel-tilbud».

Hovedpoenget i argumentet hans er at handelsbarrierer og proteksjonistisk politikk skaper spenninger mellom land, noe som fører til konflikter om matforsyninger, som fører til knapphet og prisøkninger, og kan utløse konflikter om ressurser.

Mens handelsbarrierer og konflikter kan føre til prisøkninger, noe som gjør mat uoverkommelig for mange mennesker, kan konflikter om matforsyninger føre til matusikkerhet, underernæring og til og med hungersnød. Og «matkriger» kan ha en betydelig innvirkning på den globale økonomien, og føre til økonomisk ustabilitet og resesjon.

Hvis det er bekymring for «matkriger», hvorfor fører regjeringer i vestlige nasjoner en krig mot bønder i klima-endringenes navn? Krigen mot bøndene er et globalt fenomen, og det har tatt fart de siste årene. Ulike former for angrep, restriksjoner og politikk pålagt bøndene av regjeringer, selskaper og miljøgrupper, truer bøndenes levebrød, nasjonal matsikkerhet og den globale matforsyningen.

For eksempel har den nederlandske regjeringen innført strenge regler for oppdrett, som reduksjon av bruken av nitrogengjødsel, noe som har ført til protester og bekymringer om matsikkerhet.

Et annet eksempel er den amerikanske regjeringens politikk, for eksempel «Renewable Fuel Standard», som har ført til økte kostnader for bønder og reduserte avlinger, og som gjør det vanskelig for dem å konkurrere med store selskaper.

Krigen mot bøndene fortsetter. Nylig ble husdyrbønder i Danmark advart om at metanutslipp fra kyrne, sauene og grisene deres vil bli målt og beskattet fra 2030, det første landet i verden som gjør det med sikte på redusere metanutslipp.

Og i går la Ingen bønder- ingen mat-kampanjen ut en video av en britisk bonde. «Vi får nå betalt for å slutte å dyrke mat og dyrke markblomster istedet», sa han.

Andre retningslinjer for «klimaendringer» som ødelegger jordbruket er av «grønne» energikilder på førsteklasses jordbruksland. Et krav om å stoppe utbyggingen av solcellepaneler i stor skala på førsteklasses jordbruksland sier: «Å bruke førsteklasses jordbruksland til storskala solenergiprosjekter setter vår fremtidige matsikkerhet i fare».

Det er ikke global oppvarming eller en nødsituasjon med klima-endringer som vil forårsake «matkriger» – det er krigen mot bøndene. Det er angrepene på bøndene som vil skape matmangel, matusikkerhet og økonomisk ustabilitet.

Men det er ikke Olam Agris verdensbilde. På forbrukerkonferansen Redburn Atlantic og Rothschild oppfordret Verghese forsamlingen av ledere i forbrukerindustrien, inkludert sjefene i Coca-Cola og Associated British Foods, til å «våkne opp», og vise mer handling mot klima-endringer. Myndigheter bør kreve en avgift for karbon, hevdet han.

Dette er hykleriet i klimakrise-agendaen. Å føre en krig mot bønder for å «bekjempe klimaendringer», og deretter skylde på «klimaendringer» for «matkriger», er en uendelig syklus av problem-reaksjon-løsning. De manipulerer opinionen og kontrollerer samfunnet ved å skape et problem, fremkalle en reaksjon, og deretter tilby en forhåndsbestemt løsning. En løsning som kun gagner elitene og deres agendaer.

Kommentar fra oversetter:

Hva gjør Norske myndigheter for å trygge vår matforsyning, når vi må importere 60 prosent av maten? Andre land bygger opp matlagre, og hvis krigen i Ukraina blir til en storkrig mellom USA/NATO og Russland, hvordan skal maten komme til Norge, når andre land beholder maten selv med et Europa i krig? Vi kan ikke spørre Russland om mat fra deres overskudd, når USA skal drive krig mot Russland fra Norge.


Fra The Exposé, publisert 27. juni 2024.
Oversatt av Northern Light fra engelsk og noe forkortet. Linker og X-melding med video i originalartikkelen.
Originalartikkel: The War on Farmers will cause “food wars” – not climate change

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar