Derimot: Hvis Svineinfluensa-vaksineringen var en katastrofe, Hva skal vi kalle Covid-vaksineringen?

derimot.no:

Koronavaksinasjonsskader i Norge

Innlegget er hentet fra Politikeren

Så langt 260 døde, nesten 60 000 rapportert vaksinasjonsskader – og ingen ende i sikte: I en eksklusiv undersøkelse sammenligner den østerrikske historikeren Stephan Sander-Faes de tidligere dokumenterte Covid-vaksinasjonsskadene i Norge med skadene fra vaksinasjonskampanjen mot svineinfluensa. Resultatene er ødeleggende og reiser mange spørsmål – de ansvarlige er unnvikende.

Det kan sies mye om Norge og Corona, og på mange måter har myndighetene her knust mindre sosialt porselen enn i for eksempel Tyskland, Østerrike eller Italia. Spesielt med tanke på det relativt mer balanserte politiske og medielandskapet, har mine erfaringer siden sommeren 2020 vært mer positive enn det du hører hjemmefra, det være seg fra politikere, medieoppslag og historier fra slektninger og venner. Men dette er bare den ene siden av den velkjente mynten.

Ulempen ser veldig annerledes ut, noe som er spesielt tydelig når det kommer til bivirkninger og skader forårsaket av vaksinering av Covid-19-produktene fra alle produsenter som er tilgjengelige med nødstilfelle eller ” betinget markedsgodkjenning “. Ansvarlig norsk tilsynsmyndighet Legemiddelverket publiserer annenhver måned rapporter om mistenkte bivirkninger og mulige følgeskader, som ifølge offisiell informasjon særlig rammer myokarditt (myokarditt eller perikarditt), menstruasjonsforstyrrelser og blodpropp.

De siste månedene har det også – etter min mening – vært økende meldinger om vaksineskader i norske medier. I januar holdt for eksempel allmennkringkasteren NRK en lang reportasje om en sykepleier som døde vinteren 2020/21 i en alder av 42 år som følge av Vaxzevria-vaksinasjonen (fra AstraZeneca) , mottok hennes gjenlevende ektemann og tre døtre nylig en kompensasjon på 1 million kroner (rundt €100 000). Det var forresten – bokstavelig talt “for lite til å leve videre med, for mye til å dø” – som den samme rapporten sier: Enkemannen må nå selge en fritidseiendom fordi Norsk pasientskadeerstatning(Norsk Vaksinasjonsskadeerstatningsfond) hadde avslått den fem ganger høyere summen som opprinnelig ble bedt om med den begrunnelse at den etterlatte ikke lenger skulle måtte bære vedlikeholdskostnader når hans tre døtre – alle i tenårene for øyeblikket – var blitt myndige. Rapporten fortsatte med å bemerke at et søksmål allerede var anlagt – og advokatfirmaet Ness Lundin, med oversikt over slike erstatningskrav, bemerket også at dette ikke var den eneste slike rettssaken.

I september 2021 rapporterte norske medier (først Halden Arbeiderblad [bak betalingsmur], deretter også NRK ) et tilfelle av myokarditt som rammet Theodor Huseby Grønnerød. 20-åringen, som avtjente sin militærtjeneste på det tidspunktet og egentlig ønsket å bli karriereoffiser, befant seg på sykehuset bare to dager etter den andre vaksinasjonen med diagnosen myokarditt. Huseby Grønnerød beskrev opplevelsen til NRK slik: «Jeg våknet midt på natten med kraftige støt i brystet. Det var veldig, veldig vondt. Hvert hjerteslag var smertefullt.» Selv om Huseby Grønnerød nå er på beina igjen, som en annen artikkel i NRK publisert i juni i år-Bidragrapporterte, må han nå reorientere seg profesjonelt. Vaksinasjonsskadeerstatningsfondet røpet for øvrig Huseby Grønnerød med 2000 kroner (rundt €200) med den begrunnelse at denne summen «er ment å dekke utgifter som måtte ha oppstått i denne perioden [av sykehusinnleggelse]» siden Huseby Grønnerød ikke har en “omfattende dokumentasjon om hans mulige karriere som offiser”. Det er også derfor, ifølge Rolf Gunnar Jørstad, direktør i Vaksineskadeerstatningsfondet, siden myokarditt er «en forbigående tilstand», ikke uten å legge til at «hvis du ønsker å kreve erstatning for en planlagt karriere som ikke har utviklet seg slik man håpet på, da er det viktig at man må gi tilstrekkelig begrunnelse for disse planene.

Uavhengig av Jørstads nedlatenhet og verdsettelse av følgeskaden (etter min mening uhensiktsmessig), bør alvorlighetsgraden av diagnosen myokarditt også på dette punktet påpekes. Som Uwe Kühl og Heinz-Peter Schultheiss bemerket i tidsskriftet Deutsche[s] Ärzteblatt for et tiår siden (109:20, 2012, 361-8 ; DOI: 10.3238/arztebl.2012.0361), er myokarditt en sykdom med høy dødelighet. til tross for behandling” med prognosen avhengig av omfanget og typen av betennelse og skaden forårsaket.

Den hyppige forekomsten av denne vaksinasjonsskaden – spesielt blant unge menn – har fått Folkehelseinstituttet (FHI, f.eks. Folkehelseetaten) til «så tidlig som sommeren 2021» å trekke tilbake Spikevax (Moderna) vaksinasjonsanbefalingen for under 30 år . Virkestoffet Vaxzevria (AstraZeneca) har heller ikke vært brukt siden våren 2021 på grunn av flere rapporter fra blant annet Danmark og Østerrike Virkestoffet Comirnary (BioNTech/Pfizer), som også jobber med den nye teknologien, vil fortsatt administreres spesifikt for alderskullene under 30. For øvrig publiserte European Medicines Agency (EMA) nylig en oppdatert rapport(s. 4-6), som også fant disse økte risikoene for hjertemuskelbetennelse med virkestoffet Nuvaxovid (Novavax), som først nylig har blitt tilgjengelig.

Så langt så bra, ikke sant?

Det er dessverre ikke tilfelle. Langt ifra.

Risiko og bivirkninger ved koronavaksinasjoner i Norge

Publikasjonene til norske kontorer og myndigheter er på mange måter ganske transparente. Legemiddelverkets siste “ Rapport om mistenkte vaksinebivirkninger av virkestoffene i Covid-19 ” gir følgende informasjon (s. 5; utheving i original):

Siden starten av vaksinasjonskampanjen 27. desember 2020 til og med 14. juni 2022 er totalt 59 630 mistenkte bivirkninger rapportert, hvorav 38 579 (65 %) er behandlet til dags dato (…)

Dette tallet må vurderes i lys av dosene av vaksinen som gis. Per 14. juni 2022 var det administrert totalt 11 374 000 doser i Norge. Fordelingen er som følger: 4 330 000 første doser, 4 042 000 andre doser; tallet på de som fikk en tredje dose er 2 975 000 og de som fikk en fjerde dose er 44 000.

Tabell 3 og 4 (s. 6 og 7) viser et vell av detaljer om fordelingen av de mistenkte bivirkningene og vaksineskader:

Oversettelse: Fordeling av mistenkte bivirkningsrapporter etter alvorlighetsgrad for mRNA-vaksiner. Antall satte doser = antall administrerte doser (kilde: SYSVAK [FHIs elektroniske vaksinasjonsregister ]); Totalt antall bivirkningsmeldinger = totalt antall rapporterte påvirkninger, men legg merke til kommentaren (*) som indikerer at “tabellen viser de behandlede konsekvensrapportene”. Antall meldinger om dødsfall = Antall meldinger med dødelig utgang, vær oppmerksom på kommentaren (**) = “At en person dør i tidsmessig sammenheng med vaksinasjonen betyr ikke nødvendigvis at det er årsakssammenheng.”Antall alvorlige meldinger unntatt dødsfall = antall alvorlige hendelser eksklusive dødsfall. Antall lite alvorlige meldinger = = antall lyseffekter

Oversettelse som i Tabell 3, med tillegg (***) at «Vaxzevria har ikke blitt administrert i Norge siden 11. mars [2021], men antall administrerte doser kan fortsette å øke ettersom vaksinasjoner gitt i SYSVAK som er vaksinert i utlandet kan bli registrert på nytt.

Følgende fakta kan derfor oppgis – fra midten av juni 2022:

• Mer enn 11,3 millioner vaksinedoser har forårsaket 59 630 mistenkte bivirkninger og vaksineskade.
• Av disse er «bare» rundt to tredjedeler behandlet (38 579), hvorav totalt 6 314 ble klassifisert som premature rapporter (alvorlige bivirkninger) – men unntatt dødsfall.
• Det er rapportert om totalt 260 dødsfall som mistenkes å være relatert til de aktive ingrediensene i Covid 19.

Det skal liksom “forresten” påpekes at antall meldinger i den siterte rapporten fra Legemiddelverket skiller seg fra hverandre: på s. 4 antall antatte bivirkninger og vaksineskader som allerede er behandlet med vises som 38 579, men hvis du tar tallene i tabell 3 og 4 (s. 6 eller 7) lagt sammen—21 744 (Comirnaty) + 8 075 (Spikevax) + 9 105 (Vaxzevria) + 37 (Jcovden [=&Johnson]) 38 961 rapporter – dermed er totalen deres høyere enn antallet rapporterte som allerede har behandlet meldinger.

Til tross for denne enestående flommen av rapporter om mistenkte bivirkninger og vaksineskader av de tilgjengelige Covid -19 aktive stoffene, fortsetter norske myndigheter og myndigheter massevaksinasjonskampanjen . NRK meldte forøvrig for bare noen dager siden at antallet personer som var vaksinert fire ganger i juli hadde økt betraktelig og, som Folkehelseinstituttet viser på sin hjemmeside , omfattet per 4. august 2022 allerede 156.848 personer.

Antall rapporterte bivirkninger og vaksinasjonsskader har imidlertid ennå ikke forårsaket noen omfattende endring fra politikere, tjenestemenn og myndigheter – noe som imidlertid synes nødvendig gitt omfanget.

Noe er råttent i staten Norge

Hvis du ser på den første pandemien i det 21. århundre – svineinfluensaen i 2009/10 (Influensa A [H1N1]) – kan du fortsatt gjette på den enestående størrelsen på bivirkningene og vaksineskadene. [Jeg]

Da Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2009 erklærte svineinfluensa som en pandemi, startet Norge en massevaksinasjonskampanje. Til dette formålet ble den tradisjonelle inaktiverte vaksinen “Pandemrix” fra produsenten GlaxoKlineSmith (GKS) brukt, som ble patentert i 2006 og gitt normal markedsgodkjenning av European Medicines Agency (EMA) i 2008. Som det snart viste seg, forårsaket imidlertid denne aktive ingrediensen et økt nivå av vaksinasjonsskader, spesielt narkolepsi (søvnforstyrrelser), som er grunnen til at administrasjonen ble stoppet umiddelbart og markedsføringstillatelsen ble trukket tilbake i 2016, da de tilsvarende referansene på EMA – hjemmesidevisning .

I Norge, før massevaksinasjonene med «Pandemrix» ble stoppet, ble det gitt rundt 2,2 millioner doser, som ifølge en rapport fra Legemiddelverket resulterte i totalt 1449 bivirkninger innen 2013; av disse ble 548 (38%) klassifisert som “alvorlige” vaksineskader. 70 % av disse bivirkningene og vaksinasjonsskadene resulterte i nevrologiske konsekvenser (tap av luktesans eller smakssans, begrenset mobilitet, søvnforstyrrelser, [økt] epilepsi, Guillain Barré syndrom), rundt 55 % var av generell karakter (f.eks. feber eller hevelse på injeksjonsstedet).

Men ting var annerledes den gang.

Som rapportert av NRK i februar 2012 , skulle det snart komme «millioner i erstatning», siden Norsk pasientskadeerstatning anerkjente årsakssammenhengen mellom narkolepsi og vaksinasjonen med «Pandemrix». I følge diagnosemanualen ICD10 (kode G47.41) er narkolepsi en “nevrologisk forstyrrelse i kontrollen av søvn- og våkentider assosiert med atferdsforstyrrelser og hukommelsestap”.

Både myndighetene og media handlet svært forskjellig i 2010.

Da det første mistenkte tilfellet av narkolepsi ble kjent i Norge i midten av slutten av august 2010, stanset Folkehelseinstituttet umiddelbart vaksinasjonskampanjen og iverksatte etterforskning. I tillegg til den i utgangspunktet eneste mistenkte norske saken (som rammet en åtteåring), viste myndighetene også til 25 andre saker som var blitt kjent i nabolandene Finland og Sverige.

Følgende ble omtalt i media den gang – vist her med NRK som eksempel . Under overskriften « Narkolepsi stopper vaksinasjoner » kunne man 24. august 2010 lese hvordan Steinar Madsen, leder for legemiddelsikkerhet i Legemiddelverket , beskrev situasjonen:

Det er ingen bekreftet sammenheng mellom narkolepsi og svineinfluensavaksine [med “Pandemrix”], men vi tar disse rapportene svært alvorlig og overvåker situasjonen nøye.

Du må la det synke inn først: mindre enn ett år etter starten av massevaksinasjonskampanjen kommer det en (!) rapport om en åtteåring med søvnforstyrrelser i Norge (som det skal bemerkes, også er “bare” en av vaksineskadene som til slutt er forbundet med “Pandemrix”. er) – og kontorene og myndighetene reagerte umiddelbart.

I årene som fulgte undersøkte Folkehelseinstituttet saken omfattende, som oppsummert i innlegget publisert våren 2017 om temaet «narkolepsi etter svineinfluensapandemien» og identifiserte en rekke ytterligere relevant litteratur:

Vi undersøkte sammenhengen mellom vaksinasjon med Pandemrix og utvikling av narkolepsi blant 1,6 millioner norske barn og unge under 30 år (…) Til syvende og sist var risikoen for å utvikle narkolepsi fem ganger høyere blant vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte.

Ansvarlig epidemiolog for Folkehelseinstituttet , Dr. Preben Aavitsland beskrev for øvrig vaksinasjonsskaden av massevaksinasjonen med «Pandemrix» til NRK slik:

Dette er den mest alvorlige vaksinasjonskatastrofen i nyere tid [ Dette er den mest alvorlige vaksinekataastrofen i Moderne tid ].

Ingenting lært av historien

Denne sammenligningen av svineinfluensa og korona-pandemi er begrunnet av to grunner: På den ene siden har norske helsemyndigheter gjentatte ganger vist til sine erfaringer fra 2009/10, da massevaksinasjonskampanjen mot Sars-Cov-2 ble forberedt i høsten 2020.

For eksempel skrev nevnte Steinar Madsen i november 2020 en artikkel for Legemiddelverket med tittelen «Vaksinebivirkninger: hva vi har lært av pandemien i 2009», som blant annet lyder (min utheving):

I en pandemi er det viktig å ha tilgang til en effektiv vaksine raskt . Helsemyndigheter og vaksineprodusenter legger inn ekstra ressurser i en slik situasjon. At det er raskere må imidlertid ikke gå på bekostning av kvalitet, sikkerhet og effektivitet .

Med henvisning til den raske responsen på de første mistenkte tilfellene av narkolepsi, skrev Madsen også at ethvert tiltak må gjøres på grunnlag av den kunnskapen som var tilgjengelig på det tidspunktet og etter nøye «vurdering av risikoen for å bli alvorlig syk eller dø». Beslutningen om å bruke «Pandemrix» i 2009/10 ble tatt fordi virkestoffet var en «godt utprøvd vaksine» som «sjelden resulterte i alvorlige bivirkninger».

Høsten 2020 la Madsen til følgende linjer (min utheving):

I dag står vi overfor et helt nytt virus som har en betydelig høyere risiko for alvorlig sykdom og død enn svineinfluensa. Det finnes foreløpig ingen godkjent vaksine mot Covid-19. Det må derfor gjennomføres nye studier med alle vaksinekandidater mot Covid-19 for å registrere effekt, sikkerhet og kvalitet (…)

Aktiv overvåking av bivirkninger etter administrering av vaksinene er viktig. Rapporter fra både helsepersonell og pasienter er nøkkelen til å oppdage nye, uventede og alvorlige bivirkninger. I dag har vi mulighet til å sammenstille og vurdere informasjon fra ulike helseregistre. Dette gjør at nye, uventede eller alvorlige bivirkninger kan identifiseres raskere.

Lenger ned i samme innlegg står det (igjen min utheving):

I ettertid er ingen vaksine blitt mer grundig undersøkt enn Pandemrix (…)

Sjeldne bivirkninger er vanskelige å identifisere. Det er derfor viktig med god overvåking og gode studier med mange deltakere, men selv grundige studier vil aldri helt beskytte mot sjeldne bivirkninger. Alle medisiner, inkludert vaksiner, kan ha bivirkninger (…)

« Vi må være åpne om bivirkningene av vaksiner . Ikke bare om hva som rapporteres under vaksinasjon, men også hva vi gjør og ikke vet om de aktuelle vaksinene før de tas i bruk, sier Madsen.

Disse ‘gamle’ medieoppslagene og nyere uttalelser er talende, fordi de ansvarlige for 2009/10 – Steinar Madsen ( Legemiddelverket ) og Preben Aavitsland ( Folkehelseinstituttet ) – er de samme som har jobbet med covid-19-vaksinasjonene siden. 2020.

Svineinfluensa og korona-pandemi

Enhver sammenligning er problematisk, og i den nåværende sammenhengen er den korrekt: “Pandemrix” ble administrert som en del av en enkelt vaksinasjon, de aktive stoffene i Covid var – i det minste – opprinnelig ment for to vaksinasjonsdoser hver (bortsett fra enkeltadministrasjonen av Jcovden ).

Norske myndigheter lærte utvilsomt noe av den selverklærte “katastrofen” (Preben Aavitsland) under vaksinasjonskampanjen 2009/10: da de første problemene med Vaxzevria (AstraZeneca) dukket opp – blant annet på grunn av dødsfall i Østerrike (se om her )—å handle raskt og besluttsomt: I mars 2021 ble administrasjonen av dette aktive stoffet midlertidig suspendert i Norge og til slutt i mai samme år.

Likevel – mange av verdens problemer med Covid-medisiner skyldes den spesifikke bruken. Disse inkluderer spesielt sekvensiell administrering av forskjellige preparater samt det klart ovenfor nevnte i dokumentene som er sendt inn for søknaden om nødtillatelse angående spørsmål om toksisitet ved gjentatte injeksjoner med mRNA-aktive stoffer. Verken BioNTech/Pfizer eller Moderna tok opp dette i den opprinnelige innleveringen til European Medicines Agency (for amerikanske innleveringer se her , s. 46-7) eller Moderna (se her , s. 52) høsten 2020.

I norsk sammenheng vises det på dette punkt til tilsvarende løpende overvåking av bivirkninger og bivirkninger, som utføres av Legemiddelverket : selv om det er ” viktig informasjon om mistenkte bivirkninger ” og ytterligere informasjon om ” hvordan overvåkingen av de aktive ingrediensene i Covid-19 fungerer ” tilgjengelig, men ingen av nettsidene ble oppdatert etter 5. november 2021.

Når det er sagt, er det slik de to massevaksinasjonskampanjene sammenlignes fra midten av juni 2022.

Som en påminnelse stoppet vaksinasjonskampanjen i 2009/10 etter at noen mistenkte tilfeller av søvnforstyrrelser inkluderte rundt 2,2 millioner vaksinasjoner med “Pandemrix”, som forårsaket 1449 rapporter om mistenkte bivirkninger, hvorav 584 ble klassifisert som “alvorlige bivirkninger” av Legemiddelverket . _

I midten av juni 2022, rundt 11,3 millioner doser av hovedsakelig Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og Spikevax (Moderna), men også produkter fra AstraZeneca (stoppet våren 2021), Johnson&Johnson og, nylig, Nuvoxavid ( Novavax, siden uke 10/ 2022). Antall Covid-vaksinasjoner er derfor litt mer enn fem ganger høyere enn for vaksinasjoner mot svineinfluensa.

Ifølge Legemiddelverket var det 59.630 meldinger om mistenkte bivirkninger innen midten av juni . Av disse er “bare” rundt to tredjedeler (38.579 og 38.961) behandlet til dags dato, men dette tallet alene er 27 ganger høyere enn de 1.449 bivirkningene forårsaket av “Pandemrix”.

I tillegg er det foreløpig behandlede antallet vaksineskader klassifisert som “alvorlige” rapportert til 6 314: mer enn 10 ganger så mange som de tilsvarende rapportene i “Pandemrix”.

Det var ingen dødsfall forbundet med Pandemrix i 2009/10. Antall dødelige bivirkninger rapportert i Legemiddelverkets rapporter frem til midten av juni 2022 er 260.

Med andre ord, selv om rundt fem ganger mengden Covid-medisiner ble administrert, oversteg disse produktene langt det Preben Aavitsland kalte en «katastrofe» når det gjelder bivirkninger og vaksineskader.

Bedre en slutt med gru enn gru uten ende

Men som nevnt tyder ikke siste nytt og tips fra myndighetene i Norge på en endring til det bedre. All informasjon nevnt her kommer fra offisielle rapporter fra norske myndigheter ( Folkehelseinstituttet eller Legemiddelverket ) eller er hentet fra ledende og kvalitetsmedier. Informasjonen kan derfor på ingen måte beskrives som «falske nyheter» eller til og med «bakvaskelse».

Det medieoppslagene har til felles er at disse forbindelsene – både institusjonelle og personlige – stadig feies under teppet.

På spørsmål om kommentarer til de nevnte fakta, sa Legemiddelverket at det kun var ansvarlig for opptak av rapportene. Eventuelle anbefalinger om bruk av farmasøytiske produkter er igjen Folkehelseinstitutets ansvar . Steinar Madsen var imidlertid ikke nådd for kommentar «før senere i sommer».

Folkehelseinstituttet har derimot forsikret meg om at mine henvendelser – som prosedyren ved økt forekomst av bivirkninger og hva Preben Aavitsland har å si om disse tallene i lys av sine uttalelser om «Pandemrix»— bortsett fra merknaden om at meldingene mine vil bli sendt til dr Aavitsland, «som for tiden er på velfortjent ferie». Folkehelseinstituttet kunne imidlertid heller ikke gi noen realitetssvar.

Så tragiske som alle disse tallene er – og husk at det er et menneske bak hvert rapporterte tilfelle – bør det understrekes at ikke en eneste av disse mistenkte bivirkningene og vaksineskadene på dette tidspunktet gir utvetydige bevis på årsakssammenhengen. lenke til administrasjonen av Covid – Representerer forberedelser og rapporterte konsekvenser.

Og likevel – hvis du måler aktørene og institusjonene ved deres handlinger under de kausalt sammenlignbare omstendighetene under svineinfluensapandemien i 2009/10, dukker det opp en rekke spørsmål:

Er Covid-vaksinasjonsskadene også “en katastrofe”?

Hvis man ser på tilgjengelig informasjon om vaksinasjonsskader i lys av uttalelsene fra de samme personene i 2009/10, så må dette spørsmålet besvares bekreftende.

Legemiddelverkets skrytemelding var åpenbart lite mer enn leppetjeneste.

Når ringte alarmklokkene for første gang?

I de to første ukene av Covid-vaksinasjonskampanjen, som det fremgår av Legemiddelverkets første relevante ” rapport om mistenkte bivirkninger ” av 14. januar 2021:

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å ignorere disse signalene fra de første to til tre ukene av vaksinasjonskampanjen, spesielt ettersom de ansvarlige gjentatte ganger har fremhevet sine erfaringer fra 2009/10 på forhånd.

Det betyr at spørsmål om personlig ansvar for denne ti-tjuesju ‘katastrofen’ bør stilles til blant andre Steinar Madsen og Preben Aavitsland og deres overordnede på toppen av Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet . For ikke å snakke om de aktive politikerne til høyre og venstre for sentrum: Erna Solbergs Høyre ( Høyre ) satt til høsten 2021. Siden den gang har Jonas Gahr Støre ( Arbeiderpartiet ) vært regjeringssjef i en sentrum-venstre-koalisjon.

Hvis Pandemrix var, som Aavitsland bemerket, “en katastrofe”, med sine relativt langt lavere antatte bivirkninger og vaksineskader, hva ville være den passende betegnelsen for konsekvensene av Covid-medisinene?

Uansett, jeg har ikke de rette ordene for dette.

Jeg skulle gjerne hatt spørsmålet om hvor mange som fortsatt lider og dør av konsekvensene av denne mislykkede massevaksinasjonskampanjen besvart av Preben Aavitsland og Steinar Madsen.

Det fulle omfanget av de mistenkte alvorlige helsekonsekvensene og de tilhørende sosiale konsekvensene vil trolig bare gradvis vise seg i løpet av de påfølgende årene.

Den tradisjonelt høye tilliten som nordmenn har vist til sine politikere og myndigheter, har trolig i stor grad gått tapt av disse aktørene og institusjonene.

Vi må alle ta konsekvensene.

Forsidebilde: Diana Polekhina

Post Views: 1

Les artikkelen direkte på derimot.no