Derimot: Hvilken funksjon har religionen? Er religionen en del av det å være menneske? – Derimot
derimot.no:
Religioner som del av menneskets psyke
Av Villy Lauridsen
Religioner og gudeforestillinger har tilsynelatende vært en del av menneskehetens psyke helt siden forhistorisk tid.
I det følgende vil jeg beskrive og diskutere hvordan disse forestillingene har hatt avgjørende betydning for nær sagt alle kriger i menneskehetens historie.
Jeg har lenge reflektert over disse sammenhengene, kanskje inspirert av noen for meg sjokkerende danske undersøkelser, samt en amerikansk undersøkelse, som jeg kort vil omtale:
a. Hver fjerde danske tror på engler.
Særlig troen på at man blir til en engel når man dør, er utbredt. (DR 6.12.2016)
b. Flertallet av danskene tror heller på paradis enn på helvete.
Dette indikerer at de fleste faktisk tror på enten paradis eller helvete. Troen på en personlig gud som straffer eller belønner ut fra atferd er ifølge undersøkelsen synkende. I stedet ser flere for seg gud som en «guddommelig kraft eller ånd». (Religion.dk 28.5.2019)
c. Hver syvende danske tror på spøkelser eller gjenferd.
Folk tror heller på spøkelser og engler enn på varulver og vampyrer. Videre viser vitenskap.dk at 30 % tror vi har en «ånd» i tillegg til den fysiske kroppen.
Det er verken utdanning eller religiøsitet som avgjør troen på det overnaturlige, men kjønn: markant flere kvinner enn menn er religiøse.
Danskene søker mening med livet, men tror ikke på faste dogmer. Undersøkelsen (c) har fått kritikk for manglende representativitet. (Videnskab.dk 3.3.2018)
Den amerikanske sosiologen Phil Zuckerman undersøkte samtidig religion i Skandinavia.
Konklusjonen hans var at mange dansker og svensker identifiserer seg som kristne uten å være troende. De definerer det å være kristen som det å være vennlig, hjelpsom og generøs.
For mange oppfattes religion mer som kulturelle normer og tradisjoner enn som et trosbasert system. Kirken er en samling felles ritualer og kulturarv. Danskene er ikke fiendtlig innstilt til kristendommen – hele 70,7 % støtter fortsatt folkekirken økonomisk i 2025 (www.folkekirken.dk), selv om tallet synker.
Historiske forklaringer på religiøsitet
Émile Durkheim:
Religion skaper sosialt fellesskap og samhold. Gud er et symbol på samfunnet. Å be til en gud er å tilbe fellesskapet.
Karl Marx:
Religion er «folkets opium». Den lindrer smerten ved et uutholdelig liv og legitimerer sosial ulikhet. Man aksepterer sin plass i hierarkiet mot løfte om belønning etter døden.
Max Weber:
Religion kan drive samfunnsendringer. Protestantisk etikk banet vei for kapitalisme ved å fremme nøysomhet og arbeidsmoral.
Nyere sosiologi:
Religion gir mening i en kaotisk verden, forklarer død, lidelse og moral, og styrer identitet i en globalisert og individualisert kultur.
Har religion vært en evolusjonær fordel?
Ifølge Dominic Johnson (Oxford) har religiøse mennesker hatt fordeler allerede i de første jordbrukssamfunnene. Frykt for guddommelig straff økte samarbeidsvilje og sosial kontroll – man holdt seg fra drap og tyveri og fikk dermed høyere sjanse for å finne partner og reprodusere seg.
Men å tenke at religiøsitet er genetisk betinget er ifølge min vurdering fullstendig uholdbart. Sosiale normer kan utvikles i et sekulært samfunn.
Tenk deg et utopisk eksperiment med to individer på en øde øy, uten påvirkning utenfra. De diskuterer sol, måne, stjerner og meningen med livet, og utvikler i fellesskap holdninger og normer for samliv. Dette viser at mennesker i et samfunn preget av likhet og demokrati selv kan skape nødvendige regler for et fungerende liv.
Likevel har nesten alle historiske kulturer vært hierarkiske. Makthaverne har brukt religion og «gudebilder» for å legitimere og bevare sin makt.
Religiøsitet er dermed ikke genetisk, men sosialt konstruert. Gudebildene har variert så mye mellom kulturer at religionskriger har oppstått. Felles for religionene er kravet om monopol på sannheten – alle andre religioner er blitt avvist og bekjempet.
Brudd på disse religiøse monopolene har historisk blitt straffet brutalt – tortur og offentlig henrettelse. Se f.eks. det første bud i kristendommen: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.»
Kristendommens «modernisering»
Den moderne, lutherske kirken har tilpasset seg samfunnsutviklingen for å overleve. Eksempel: Thorkild Grosbøll, en dansk prest som i 2003 sa offentlig at han ikke trodde på en skapende gud – men forble prest frem til pensjon (Weekendavisen 23.3.2003).
For mange dansker er kristendommen en kulturell tradisjon, ikke en tro. Kirken håndterer overgangsritualer som begravelse og bryllup, slik at individet slipper å ta stilling selv.
Folkekirken har tilpasset seg minoriteter, homofili, kjønnsideologier og innvandring – men dette undergraver samtidig de grunnleggende, sivilisatoriske elementene kristendommen hviler på.
Frykt fremmer religiøsitet
Det klassiske eksempelet er fiskeren som, ateist hele livet, i dødens stund under storm på havet ber til en gud – i tilfelle han finnes.
Jeg opplevde noe lignende i Moskva i 1991. Sovjet hadde i generasjoner undertrykt religion, men da det gamle systemet kollapset og frykten bredte seg, flokket folk seg til kirkene. De lot seg døpe – ikke fordi de plutselig var blitt troende, men «for sikkerhets skyld».
Den glorifiserte død
Vikingene døde i kamp for å komme til Valhall. I nyere tid: iranske soldater på 1980-tallet ble ifølge ryktene utstyrt med en nøkkel til paradis.
Poenget: noen religioner har vært kreative nok til å nøytralisere dødsfrykt ved å glorifisere død i kamp.
Aktuelle politiske initiativer
Dagens skandinaviske forsvarsministre bruker enklere religiøse virkemidler. Feltprester følger med soldatene i krig og lover dem hjelp – eller oppstandelse om de dør.
Danmark har nå en egen «beredskapsminister». En bedre betegnelse ville vært «fryktskapsminister», hvis viktigste oppgave er å manipulere borgerne til å tro på en forestående russisk invasjon. Dette legitimerer krigsøkonomi og militær opprustning – på bekostning av velferdsstaten.
Folk blir instruert i hvor mye vann og hermetikk de må lagre for å overleve et russisk angrep. Tilfluktsrom rustes opp. Verneplikten utvides.
Ministeren oppfordrer unge til å bli mer religiøse – som om tro skal styrke kampmoralen.
Avslutning:
Religioner har gjennom historien vært et redskap for makthavere i krig – enten motivet var religiøst herredømme, materielle fordeler eller militærstrategi.
Frykt brukes til å rettferdiggjøre krig, som fremstilles som den eneste «rasjonelle» løsningen.
Kilder:
1. DR 6.12.2016
2. Religion.dk 28.5.2019
3. Videnskab.dk 3.3.2018
4. https://Sweden.se/life/society/religion-in-Sweden https://scandinavianfacts.com/religion-in-scandinavia/
5. www.folkekirken.dk
6. wikipedia – religionssociologi
7. Danmark i verden. Villy Lauridsen 2006
8. Religionssociologi. Inger Furseth m.fl. 2007, Religionssociologi. Peter Lychau 2013
9. Har religion været en evolutionær fordel ? Kristeligt Dagblad 27.5. 2020
10. Videnskab.dk 16.7.2018
11. Fristaden Christiania (7).
12. Den kristne bibel
13. Weekendavisen 23.3.2003
Originalartikkelen er på dansk
