Derimot: Hvem betaler for propaganda?Når penger fra utlandet snur opinionen. – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Utenlandske agenter

Av Jan Christensen

Ville du stemt for gjenvalg av en president som gjorde deg til fattiglem over natta? Som var skyld i at varene på en måned ble 25 ganger dyrere mens pensjoner og lønninger uteble? Samtidig som et fåtall hadde blitt styrtrike? 

I Russland i 1996 skjedde det utrolige. Boris Jeltsin ble – stikk i strid med alle prognoser – gjenvalgt som president. Fra 3% oppslutning ved årets begynnelse, til 56% i andre valgomgang et halvt år seinere. Motkandidaten, kommunisten Ziuganov, lå an til brakseier. Russiske oligarker, vestlige røver-kapitalister, NATO/EU-ledere fryktet det verste.Alt måtte gjøres for å hindre Jeltsins nederlag.

USAs president, Bill Clinton, spilte en sentral rolle. I perioden før valget ordnet han det meste: Hollywoods fremste reklamemakere og mediaeksperter. Milliarder på milliarder i vestlige lån for å betale lønninger, for å fylle opp tomme butikkhyller og for å snu  kritikken mot Jeltsins katastrofale økonomiske «reformer». Den vanlige russer levde i uvitenhet om denne utenlandske påvirkningsprosessen.

Aftenposten/Historie 11.3.24 skriver: «Jeltsins stab hadde nok rubler. De pepret russerne med reklame…. De siste dagene før valget ble mediene oversvømt med negativ propaganda…. Det var dokumentarer på TV om kollektivisering, sult og utrenskninger. Et av de mest slående eksempler var avisen «Gud Forby»….. levert gratis til postkasser over hele landet … Avisen var i farger og i svært høy kvalitet, mens andre aviser kun var i svart/hvitt.»

I Russland har de folkevalgte – klok av skade – vedtatt lov om utenlandsk innblanding. Ikke forbud, men forlangt korta på bordet! Om for eksempel en NGO (Non-Governmental Organisation/Ikke statlig organisasjon) eller politisk gruppering mottar pengestøtte fra utlandet, skal dette registreres og opplyses. Folk har krav på å få vite hvem som finansierer ulike synspunkter. Land som USA, Canada, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Australia har lignende lover. I USA kalles loven Foreign Agents Registration Act, FARA.

I Norge har både forrige og nåværende regjering ønsket å innføre et lovverk som kriminaliserer fremmede staters  «skadelige» påvirkningsoperasjoner. PST, Politiets Sikkerhetstjeneste har lenge manet til ekstra årvåkenhet mot russisk og kinesisk innflytelse. Vestlige lands agentvirksomhet, som kanskje er mer omfattende, ses på som «vennligsinnet». De vil neppe bli rammet.

Georgia er nå i fokus. Her har Parlamentet stemt for å innføre en «agentlov». Den krever at frivillige organisasjoner som får mer enn 20% av sin finansiering fra utenlandske kilder, skal registreres som «agenter under utenlandsk innflytelse». Verdt å merke er at Georgia med sine knappe 4 millioner innbyggere, har over 20.000 ulike NGO-organisasjoner. Brorparten av disse finansieres av utenlandske midler, ifølge steigan.no

På 1. maidagen viet NRK/TV store deler av sine nyhetssendinger til demonstrasjoner i  Georgias hovedstad Tblisi. Motstand mot agentloven – eller «russerloven» som den kalles – stod i fokus. Ikke internasjonal solidaritet eller arbeidsforhold. Vi fikk vite at EU er bekymret. Kravet er at  Georgia må legges åpen for vestlig innflytelse. I motsatt fall kunne det få konsekvenser for Georgias medlemsskaps-søknad. Norske reiseguru Erika Fatland har også reagert. På sin Facebookside. Hun er nå «tilfeldigvis» i Tblisi og omkranses av demonstranter. Kanskje er hun en av drivkreftene mot loven? En av mange utenlandske agenter som frykter registrering?

Kineserne har noen bra prinsipper: Ikke innblanding i et lands indre anliggende. Et folks frigjøring må være deres eget verk. Er hvem som styrer i Russland, Georgia eller Norge en sak der utenverdenen har medbestemmelse? Er det ikke snarere sånn at sånt må avgjøres av landets egne borgere, uten innblanding utenfra? 

Hvem finansierer Ja-siden i Norge?

Det blåser i dag en Ja-til-EU-vind i Norge. EØS-utvalgets rapport ble en hyllest til fortsatt EU-underkastelse. 1. mai-demonstrasjonene manglet paroler mot EU/EØS. Ja-partier som Høyre, Venstre og MdG kan få regjeringsmakt etter neste års stortingsvalg. Sammen med karrierister i FrP og Ap er det da duket for nye EU- medlemskapsforhandlinger og ny rådgivende folkeavstemning.

Mens et stort meningsmålings-flertall i dag sier nei til medlemskap i EU, kan penger og løgner snu stemningen. Hos oss  som i Russland for knappe 30 år siden. Fremtidshåp og trygghet er viktig, ikke minst i en urolig verden. Gresset er alltid grønnere på andre siden.

Nei til EU mobiliserer, Europabevegelsen mobiliserer, de politiske partiene mobiliserer. Næringslivet fornyer sine trusler om hva som vil skje om folket for tredje gang sier nei. Fagbevegelsen er splitta.
Denne gang vil media spille langt større rolle. NRK og de største avisene veit – som sist – å utnytte sitt maktmonopol. I tillegg brukes sosiale media for alt de er verdt. Facebook, Tiktok, Instagram, X/Twitter betales store summer for å annonsere og til å fremheve innlegg. Ja-siden har de pengene som nei-siden mangler.

Den norske Europabevegelsen får millioner i «hemmelig» støtte fra EU, og har råd til alt. Blant annet til å ansette  de  fremste reklame-eksperter. Nei-bevegelsen sliter. Til tross for ærlig og faktabasert argumentasjon når de ikke fram. Både penger og ungdommelig aktivisme mangler. De tidligere kjernetropper er utdøende.

Men må det gå sånn, her hjemme? Absolutt ikke! Men det krever blant annet et regelverk basert på åpenhet: Når det gjelder enkeltpersoner og organisasjoner som finansierer ja- eller  neisiden, og i hvilken grad utenlandske midler er inne i bildet. Sånn at det norske folk – på samme måte som russere, amerikanere og georgiere – får vite hvem som står bak de ulike meningspåvirkere.

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst

Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt medlemsbrev

Forsidebilde: zero take

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar