Derimot: Hva som bekymrer NRK og ledende politikere er ikke 85.000 milioner til krig. En million til anti-krig – «Det er farlig, det!» – Derimot
derimot.no:
FOR og Debatten
Av Jan Christensen
«For til syvende og sist er det det oppdraget NRK har. Vi skal fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være med i demokratiske prosesser. Når vi velger å gi partiet Fred og Rettferdighet (FOR) oppmerksomhet, gjør vi det fordi det gir oss en mulighet til å stille kritiske spørsmål og at motstanderne kan argumentere mot dem.»
Sa Fredrik Solvang i NRK/Debatten sist tirsdag.
Men var det den offentlige samtalen om Ukrainakrigen som interesserte han mest?
Neppe. Det var spekulasjonene om hvordan det nystartede FOR-partiet hadde fått midler til å lage en reklamekampanje mot alle milliardene som Stortinget hadde bevilget i våpenstøtte til Ukraina. Sånn at FOR kunne bryte en kompakte mediamur om Norges delaktighet i krigen i Ukraina, og peke på velferdsoppgaver her hjemme som krigsmillardene i stedet kunne brukes til.
Grunnlovens paragraf 100 har bestemmelser om ytringsfrihet. I siste linje «påligger (det) statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»
Siden Norsk Rikskringkasting, NRK, sorterer under statens myndigheter, er følgelig en balansert framstilling av krigen i Ukraina nærmest en lovpålagt oppgave for NRK.
Staten gir også støtte til en rekke nyhetsmedia og publikasjoner. Disse subsidieres, både gjennom bortfall av moms og ofte gjennom direkte driftsstøtte.
Bør det som gjelder for NRK, også gjelde for disse?
Har det norske folk – gjennom krigen i Ukraina – fått et mest mulig objektivt bilde av hva som skjer foran og bak frontlinjene? Både russiske og ukrainske synspunkter?
Er det norske folks sympatier og antipatier resultat av en «opplyst offentlig samtale», eller er vi ofre for ensidig mediapåvirkning?
Den nevnte Debatten var det eneste programmet i alle disse krigsårene der kritiske antikrigs-røster har fått delta i en NRK-debatt om Ukrainakrigen. Andre «redaktørstyrte media» er ikke stort bedre. Det kreves mot og ryggrad til å gå i mot strømmen.
Klarte Solvang det?
- Programmets fremste hensikt synes å være latterliggjøring av FOR-partiets syn på krigen i Ukraina. Ikke minst gjennom valg av debattanter. FOR fikk stille med to, motstanderne med en «firerbande» som alle ivret for fortsatt krig.
- «Firerbanden» fikk fritt spillerom til å bruke skjellsord og til å slenge ut påstander uten begrunnelser.
- I selve Debatten var Høyres Ina Eriksen Søreide og Forsvars-professor Holtsmark mestere i hersketeknikk. Hoderysting og avbrytelser, etterfulgt av kommentarer som «spinnville påstander», «høre mye før ørene faller av», «aner ikke hva de snakker om», «tull, tøv og vrøvl». Om dette gikk hjem hos mange bør ikke forundre. Nordmenn flest er ikke vant til motforestillinger når det gjelder krigen i Ukraina og norsk støtte. Her er det for lengst opplest og vedtatt at Russland har all skyld, og at alle som ytrer seg annerledes er «putinister» og «Putins nyttige idioter».
Ina Eriksen Søreide – gjenganger i utallige NRK-programmer og en av de med mest ytringsfrihet i Norge – var ikke snauere enn at hun fant det betenkelig at FOR i det hele tatt fikk komme til orde i beste sendetid. Andre leflet med idéen om å forby partiet.
Norsk våpenstøtte til Ukraina er resultat av mangeårig – og grunnløs – massesuggesjon om Russland som vår evige fiende. Framført av et nærmest ensidig mediakorps med den lille avisa «Friheten» som et hederlig unntak.
Den nevnte Debatten klarte ikke å svekke dette inntrykket, snarere var den bevis på hvor lett det er, bak en teatralsk og veltalende maske, å fornekte forhistorie, benekte fakta og slenge ut ubegrunna påstander. «Våpen er veien til fred» og «ingen fred uten frihet».
Da vinner du, i hvert fall kortsiktig. Fordi de færreste spør om realitetene bak sånne fraser. Når kravet er forhandlinger, eller at krigsstøtten til Ukraina i stedet må brukes på nødvendig velferd her hjemme, truer det vårt bestående parti- og maktapparat.
Hvilke velferdsoppgaver kunne disse våpen-milliardene blitt brukt til?
Om dette skriver FOR på sin internettside:
«Det å bruke penger på krig hjelper absolutt ingen andre enn krigsindustrien. I stedet for å bruke 85 milliarder på krig i Ukraina kan vi innføre gratis kollektivtransport med kraftig utbygging av tilbudet (17 milliarder), innføre gratis tannhelse for alle (14 milliarder) og innføre gratis barnehage, SFO, skolemat og idretts- og kulturtilbud for barn og ungdom (16 milliarder). Da har vi 38 milliarder igjen til andre ting, blant annet stanse skolenedleggelser og fjerne helsekøer.»
Tenk om NRK i sine Ukraina-debattprogrammer også fokuserte mer på alternativer? Vært mindre opptatt av markeringsbehovet til resirkulerte kommentatorer og debattanter, og i stedet slapp til meningsbærere som vinklet ting på nye måter?
Kanskje kunne NRK også prøve å finne ut hva milliardene til Ukraina egentlig går til. Er det for eksempel sant at 2/3 av bistanden forsvinner i korrupsjon, at Norge har null kontroll over bruken av de milliardene vi bevilger, og at verdens luksushoteller nå fylles opp av nyrike ukrainere?
FORs reklamekampanje om alternativ bruk av Ukraina-støtten kostet anslagsvis rundt en million kroner. Det er en hundredels promille av Norges krigsbevilgning. Allikevel er det denne millionen, uten kostnader for oss skattebetalere og gitt på lovlig vis, som skal bekymre. Ikke de 85 milliardene som bidrar til å fortsette krigen og å sette verdensfreden i fare.
Forsidebildet er KI-generert
