Derimot: Homofili: Et avvik fra normalen?
derimot.no:
Homofili er unaturlig, ingen norm
Trond Ali Linstad
Det er et kjempepress i tiden, om å gjøre en minoritetsgruppe med seksuelle avvik – for det begrepet må vel kunne brukes, i en aktuell debatt innen ytringsfrihetens rammer – til en opphøyet norm. Det er en ytret mening, uten «hat» eller annet som legges til standpunktet med formål å forby det.
Avvik fra den «normalitet» og «norm» – slik vi finner det i naturen! Naturen har gitt den norm, om vi åpner øynene for den. Se på alt som finnes av dyr og andre skapelser – til «han» og «hun» er de gjort. Disse «han» og «hun» danner sammen en helhet. Det viser naturen for oss.
De to trekkes mot å få barn. Og barnet trenger begge, både «han»; faren, og «hun»; moren. Hevder man noe annet, sitter skylapper på! Det må være lov å skrive.
Homofili – et avvik fra referansen i naturen – skal vi respektere og godta for dem det gjelder. De er brødre og søstre til hver av oss. De velger selv sine liv, som vi alle gjør. Vi respekterer hverandre.
I dette ligger toleranse som vi bør være bære med oss. For mellom mennesker er forskjeller. Slik er engang livet.
Men toleranse synes ikke lenger å være i fokus! Nå er det snakk om makt; hvordan forme moral og referanser? Minoriteten vil styre dette! I åpenbare avvik fra naturen. Hva skal være «normalt» og «gjengs». Alle skal vi stå «likt»? Eller minoriteten skal dominere? De går i markeringer – som «Pride» – for å fremme dette synet.
«Pride» er en oversexualisert ytring. Sexsuell kledning, eller avkledning, dominerer bildet. Det skal være» morsomt» og «festlig». Og dette må også kunne sies, at ser man på et pride-tog, må man spørre hvor moralen er.
Nok om det. Man får leve som man vil. Dype følelser er involvert. Det må respekteres. Men når man også vil bryte ned grunnleggende lover i naturen om at mennesker er «han» og «hun» – og at barna trenger dette! To menn blir nå «mamma» og «pappa». Og to kvinner kanskje «far» og «mor» eller «mor» og «medmor». Absurd, selvsagt, må det være lov å si.
Man river i stykker lover og regler gitt i naturen; blir «unaturlig», kan man hevde. Man lytter for all del til dem og viser medmenneskelig respekt. Men unaturlig er det, og bør ikke bli referanse og retningslinje for kjønns- og samfunnsmessig liv. Tradisjonelt familieliv er referansen, å holde fast ved.
Forsidebilde: iStock
