Derimot: Hillary Clinton :Vi må bruke «hard, myk og smart makt for å få ønskete regime-endringerNorge har støttet denne politikken fullt ut.

Derimot.no

derimot.no:

USAs strategier for makt og dominans i verden

Trond Ali Linstad

Bli kjent med USAs strategier for makt og dominans i verden: «Hard», «soft» og «smart» power. Vi henvender oss til en hoved strateg selv, daværende utenriksminister Hillary Clinton.

Hun skrev i boka si, «Hard Choices»: «I tiår har verktøy i utenrikspolitikken blitt kategorisert som ‘hard power’ ved militærmakt, eller ‘soft power’ ved diplomatisk, økonomisk, humanitær og kulturell påvirkning.  Jeg ønsket å bryte innholdet i dette utdaterte synet og tenke bredt om hvor og hvordan samstemt å bruke alle deler av amerikansk utenrikspolitikk.»

I tillegg til «tradisjonelt arbeid med å forhandle avtaler og delta på diplomatiske konferanser», skrev hun, «må vi blant annet bli aktive på sosiale medier». Og «oppmuntre marginaliserte grupper til å ta del i politikk, stå opp for universelle menneskerettigheter og forsvare vanlige økonomiske regler på veien». Hun skrev: «Vår evne til å gjøre dette vil bli avgjørende for vår nasjonale makt.»

«Smart Power»

Clinton skrev: «Denne analysen førte meg til å omfavne begrepet kjent som ‘smart power’, som var blitt sparket rundt Washington i noe år.» Blant annet hos «Human Rights Watch.»

Som konklusjon: «For meg betydde ‘smart makt’ å velge den riktige kombinasjon av verktøy – diplomatiske, økonomiske, militære, politiske, juridiske, og kulturelle – for hver situasjon.»

Hillary Clinton

Hun skrev «hvordan de ønsket å bringe hvert tungt belastende middel å legge på de største og vanskeligste sikkerhetsmessige utfordringer» for USA. Og inviterer oss i boka til å se hvordan det gikk til. Hun startet med å omtale Iran.

Iran

«Tenk på våre anstrengelser om Iran. Vi brukte nye finansielle verktøy og private partnere til å påtvinge stramme sanksjoner og kuttet Iran ut av den globale økonomien.»

Og: «Vi vendte oss til sosiale medier for å kommunisere direkte med det iranske folket og investerte i høyteknologisk verktøy for å hjelpe opponenter i å unngå regjeringens undertrykking.»

Dette fremmet «kjernen i våre nasjonale sikkerhets mål», skrev hun

«Bak scenen» var Clintons «team» – «i konstant kontakt med aktivister i Iran.» Og: «I etterfølgende år investerte vi titalls millioner dollar og trente mer enn fem tusen aktivister rundt om i verden», ifølge Clinton.

Dette pågår fortsatt, innen aktuelle sosiale og politiske rammer, i Iran!

Syria

«Krisen begynte tidlig i 2011» da «syriske borgere» tok til gatene «for å demonstrere» mot myndighetene og «noen syrere» tok opp «våpen» i forsøk på «å velte Assad». (Clinton)

Et av Hillary Clintons verktøy for regime-endring.

«Opprørernes besluttsomhet på motstand til enhver pris hardnet til, noen ble radikalisert, og ekstremister sluttet seg til kampen. Jihadist grupper, inkludert noen med bånd til al Qaida, begynte forsøk på å utnytte konflikten for å fremme sine egne agendaer.» (Clinton)

Våpen til opprørerne

«Sent den kvelden fløy jeg til Istanbul, der jeg møtte med representanter fra Tyrkia, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater (UAE) og Qatar og fikk de samme budskap om nødvendigheten av å sende våpen til opprørerne.»

Humanitær hjelp for regimeskifte

Clinton sa i Riyad, Saudi-Arabia: «Noen (land) vil kunne gjøre visse ting, og andre vil gjøre andre ting … Hvert land skal ikke gjøre det samme. … Visse land skulle øke anstrengelsene sine på å føre inn våpen, mens andre skulle fokusere på humanitær hjelp.» (Clinton)

«Jeg kastet meg inn med diplomatiske framstøt, i forsøk på ytterligere å isolere og presse regimet, og fokusere på den humanitære katastrofe … Jeg gjorde kjent ytterligere hjelp med å få mat, vann ulltepper og kritiske medisinske tjenester til folk som led i Syria.» (Clinton)

Økt støtte til den sivile opposisjonen

Videre: «Jeg lovte også økt støtte til sivile opposisjons grupper, inkludert satelitt-tilknyttete computere, telefoner, kameraer, og trening av mer enn tusen aktivister, studenter og uavhengige journalister.» (Clinton)

Vi merker dette som USAs «strategi» både i forhold til Iran, Syria og andre!

Norges rolle

Norge er alliert til USA, Tyrkia, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater (UAE), Qatar og andre i regime-krigen i Syria. «Hvert land skal ikke gjøre det samme», ble det skrevet. Clinton skulle fokusere på «humanitær hjelp». Norge skulle gjøre, og gjør, det samme.

Norge sender milliarder til Al-Qaida-kontrollerte områder i Syria, definert som humanitær hjelp. Den syriske regjeringen får ingenting. Den er tvert imot sanksjonert av Norge.

Opposisjonsgrupper – terrorister og opprørere i et okkupert område – er for en viss stabilitet, avhengige av å tilfredsstille noen grunnleggende behov hos folk i området som de kontrollerer. Helse er en slik oppgave! Clinton selv – og Norge – har hatt, og har, helse i opposisjonens område, som viktig oppgave.

Den norske regjering har gitt milliarder av kroner i «helsehjelp» – egentlig som politisk hjelp, og del av «smart power», for å bistå amerikansk interesser i USAs intervensjons politikk i Syria. Det er det faktiske forhold.

Konklusjon

All «hjelp» som Norge har gitt, har gått til områder kontrollert av opposisjonsgrupper. Ikke én krone i helsehjelp, av de milliarder som den norske regjering har gitt for Syria, har gått til andre enn opposisjonen.

Pinlig for Norge, og oss – og kritikkverdig for de «helse- og humanitetsgrupper»; NGO’er, som er medisinsk fotfolk for opposisjons- og terrorgrupper i Syria, etter henstilling fra USA og i samsvar med amerikansk utenrikspolitikk: Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser, NORWAC og andre. Viktig å se deres – og Norges – rolle.

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Lexica

Les artikkelen direkte på derimot.no