Derimot: Han må velge retning. Trump nøler i Midt-Østen. – Derimot
derimot.no:
En kritisk uke for Donald Trump og for verden.
Av Larry Johnson
Selv om Trump ikke er tilbøyelig til å innrømme feil, har vi nå to eksempler på at han trekker seg tilbake ved å erklære seier… og det ser ut til å fungere for ham. Det første tilfellet var “kapitulasjonen” til Houthiene. Trump framstilte dette som en seier for amerikansk militærmakt, men New York Times har nå publisert en artikkel som bekrefter min opprinnelige vurdering – at dette kun var en seier i navnet:
Da han godkjente en kampanje for å gjenåpne skipsfarten i Rødehavet ved å bombe Houthi-militsen til underkastelse, ønsket president Trump å se resultater innen 30 dager etter de første angrepene for to måneder siden.
På dag 31, stadig skeptisk til langvarige militære engasjementer i Midtøsten, krevde Trump en fremdriftsrapport, ifølge administrasjonens tjenestemenn.
Men resultatene uteble. USA hadde ikke engang oppnådd luftherredømme over Houthiene. Det som i stedet kom fram etter 30 dager med en intensivert kampanje mot den jemenittiske gruppen, var enda et kostbart, men uavklart amerikansk militæroppdrag i regionen.
Det hjalp ikke at to F/A-18 Super Hornets, hver verdt 67 millioner dollar, fra USAs flaggskip hangarskip, som hadde oppdrag med å angripe Houthiene, ved et uhell falt av skipet og havnet i sjøen.
Da hadde Trump fått nok.
Steve Witkoff, hans utsending til Midtøsten, som allerede var involvert i Omani-medierte atomforhandlinger med Iran, rapporterte at omanske tjenestemenn hadde foreslått en perfekt utvei for Trump i Houthi-spørsmålet, ifølge amerikanske og arabiske tjenestemenn. USA ville stanse bombeangrepene, og militsen ville ikke lenger angripe amerikanske skip i Rødehavet – men uten noen avtale om å stoppe angrep på skip som gruppen mente støttet Israel.
Den 5. mai mottok det amerikanske sentralkommandoen en plutselig ordre fra Det hvite hus om å «pause» offensive operasjoner.
Kort sagt: Trump prioriterte USAs interesser foran Israels. Men det var også et annet budskap til resten av verden… det amerikanske militæret er ikke uovervinnelig. Dette er ikke det første eksempelet på at amerikansk maktbruk feiler – fiaskoen i Afghanistan og manglende evne til å stabilisere Irak er også ubehagelige påminnelser om Washingtons maktesløshet. Likevel er bildet av lille Jemen som forsvarer seg mot gjentatte bombe- og rakettangrep uten sidestykke i moderne tid.
Så er det Kina og tollsatsene. Trump og hans økonomiske team feirer avtalen som nå forhandles frem i Sveits og later som om kineserne har overgitt seg. Dette er bare nok et tilfelle av «Houthi-kapitulasjon». Det som ikke understrekes, er at gjennombruddet kom da USA tok kontakt med Kina og ba om samtaler. Trump, som med Houthiene, blinket og trakk seg tilbake fra kanten av økonomisk katastrofe. Det amerikanske aksjemarkedet reagerte med jubel.
Til slutt vil jeg anbefale deg å lese Alastair og Aisling Crookes siste samling av artikler fra den hebraiske pressen. Disse overskriftene viser at de interne splittelsene i Israel fortsetter å vokse, og at USA velger å ignorere Israel i en rekke saker som sionistene anser som eksistensielle:
- Witkoff: «Vi vil få gislene hjem, men Israel ønsker ikke å avslutte krigen»
- Ronen Bergman: «Gjennom hele krigen har gislene aldri vært øverst på prioriteringslisten»
- Et folk av Holocaust-overlevere medskyldige i å sulte andre?
- “Smotrich er ikke marginal, han er ikke et unntak fra israelsk konsensus: Han er dets speilbilde”
- Trump setter Netanyahu på sidelinjen i Midtøsten-politikken mens forholdet forverres.
«DØDE GISLER KOSTER MINDRE»
TRUMP SETTER NETANYAHU PÅ SIDELINJEN ETTER SOM FORHOLDET FORVERRER SEG
ISRAEL SYNKER SAKTE TIL BUNNS I AVGRUNNEN
Jeg diskuterte dette med Nima under vår vanlige mandagssamtale. Dommer Napolitano og jeg gjennomgikk de siste utviklingene i krigen i Ukraina, midt i rapporter om at Trump har inngått en avtale med Putin. Det blir en interessant uke.
