Derimot: Globalt flyttes eierskapet til jorden over til stadig færre hender. Mat er vare en kan tjene på og et av resultatene er sult og feilernæring. – Derimot
derimot.no:
733 millioner av verdens mennesker sultet i 2023.
Av Jean Shaoul
Ifølge den siste rapporten om verdens matsikkerhet og ernæring, State of Food Security and Nutrition in the World (SOFI), sultet det svimlende antallet 733 millioner mennesker i 2023, tilsvarende én av elleve mennesker globalt, og én av fem i Afrika. Global sult har vært på de samme nivå i tre påfølgende år, og er nå rundt 152 millioner flere enn i 2019.
At så mange mennesker er ute av stand til å brødfø seg selv i det tredje tiåret av det 21 århundre, samtidig med enestående vitenskapelige og teknologiske utviklinger i matproduksjon og distribusjon, er en knusende anklage av kapitalmakten.
Årsrapporten ble publisert av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO), Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), FNs barnefond (UNICEF), FNs verdens matprogram (WFP) og Verden helseorganisasjon (WHO). Disse FN-byråene er del av den internasjonale ordenen som ble opprettet etter den andre verdenskrig for å håndheve freden; men de fungerer som støttepilarer for USA og andre imperialistmakters rovgriske målsettinger. Deres fokus er derfor på de finansielle «løsningene» som best vil berike bankene og globale matselskaper.
FN-byråene publiserte rapporten under G20-ministermøtet som fant sted i Brasil den 24 juli, og opprettelsen av spesialgruppa Global Alliance against Hunger and Poverty, der alliansens offisielle lansering skal finne sted, samtidig som lederne av verdens 20 rikeste nasjoner møtes til et G20-toppmøte i november 2024. Rapporten sier egentlig mest om hvordan sult, fattigdom og underernæring anses som forretningsmuligheter utkledd som filantropi, humanitær virksomhet og sosiale bekymringer.
Mens Asia er hjemsted for mer enn halvparten av verdens sultne mennesker, er de verste forholdene i Afrika, hvor prosentandelen av mennesker som sulter fortsetter å stige (til 20,4 prosent). I 2023 sultet 384,5 millioner mennesker i Asia, sammenlignet med 298,4 millioner i Afrika. Fra 2022 til 2023 økte sulten i Vest-Asia, Karibia og de fleste underregioner av Afrika.
I 2020, midt under Covid-pandemien, var det en kraftig økning i antallet mennesker som led under moderat eller alvorlig matusikkerhet, spesielt i Afrika hvor 58 prosent av befolkningen er utsatt for moderat eller alvorlig matusikkkerhet. Fire år seinere har det totale antallet ikke endret seg vesentlig, rundt 2,33 milliarder, eller 29 prosent av verdens befolkning på 8,1 milliarder. Over 864 millioner mennesker opplevde alvorlig matusikkerhet, og gikk til tider uten mat i en hel dag eller mer.
Nivået av underernæring har steget til nivåer sammenlignbare med de i 2008 og 2009. Det rapporten unnlater å si er at mer enn én milliard gikk sultne da matvareprisene gikk i været takket være hamstring av mat av agrobusinesselskapene, spekulasjonene i mat av hedgefond, og finansinstitusjonenes kriminelle aktiviteter i 2007 og 2008. Det førte til at mennesker døde av hungersnød og til matopptøyer og sosiale uroligheter i fattige nasjoner, som styrtet den haitiske regjeringen, og i 2011 bidro til den arabiske våren.
Rapporten advarer at dersom dagens tendens fortsetter, vil rundt 582 millioner mennesker være kronisk underernærte i 2030, halvparten av dem i Afrika. Disse tallene sier at det er umulig å oppnå FNs bærekraftsmål innen 2030; Sustainable Development Goal, Zero Hunger. Null sult-målet, satt i 2015, skulle «stoppe sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og fremme bærekraftig landbruk».
Underernæring og et usunt kosthold, som rapporten påpeker, påvirker over en tredjedel av verdens befolkning. Rapporten avslører at i 2022 hadde mer enn 2,8 milliarder mennesker ikke råd til et sunt kosthold, spesielt i lavinntektsland, der 71,5 prosent av befolkningen ikke har råd til et sunt kosthold, sammenlignet med 6,3 prosent i høyinntektsland.
En nylig rapport om kostholdet til barn under-fem-år fra FNs barneorganisasjon UNICEF, fant at ett av fire barn har et kosthold som er så dårlig at det vil skade deres vekst, hjerneutvikling og sjanser for å overleve. Mange av barna lever i FN-utpekte «sultområder» som Palestina, Haiti og Mali, hvor det forventes at tilgangen til mat vil bli enda dårligere i løpet av de kommende månedene. 181 millioner barn fra nesten 100 land spiste, i beste fall, bare to matvaregrupper daglig – typisk melk, med en stivelsesholdig matvare som ris, mais eller hvete.
SOFI-rapporten peker på at både underernæring, overvekt og fedme har sett et oppsving i alle aldersgrupper. Mens undervektighet i løpet av de 20 siste årene har gått ned, har fedme – som øker risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft – økt, fedme hos voksne som har økt fra 12,1 prosent i 2012 til 15,8 prosent i 2022. Dette forventes å stige til 1,2 milliarder innen 2030.
Overvekt og fedme har steget på grunn av den enorme økningen i produksjonen og forbruket av prosessert og ultraprosessert mat som inneholder mye salt, mettet fett og/eller konserveringsmidler, og av sukkerholdige drikker. Dette øker ikke bare i urbane områder, men også i Afrikas landlige områder, blant annet drevet av mekaniseringen av landbruksproduksjonen og høyere inntekter fra annet arbeid enn landbruk, sammen med lengre arbeidstider og reisetider som gjør ferdigmat foretrukket.
International Food Policy Research Institute (IFPRI) refererte til forskning, som viser at stigende etterspørsel etter prosessert mat har kommet på grunn av den raske ekspansjonen av matforedling og moderne distribusjons- og emballeringssystemer i matforsyningskjedene, som omfatter både små og mellomstore bedrifter (SMB) og gigantmatvareselskapene. De store matvareselskapene har investert i automatiserte matforedlings-fabrikker i Afrika og andre steder, som Indonesias Indofood som produserer pakkede snacks, og spiseklare produkter som Indomie ramen-nudler i Nigeria.
SMB-bedriftenes prosessering av mat, engroshandel, transport og detaljhandel i matforsyningskjeden sysselsetter i Afrika anslagsvis 20 prosent av arbeidsstyrken på landsbygda, og 25 prosent av den urbane arbeidsstyrken. Mange afrikanske land møter sterk motstand fra store matvareselskaper med sterk markedsmakt, mot alle forsøk på å innføre sukkeravgifter, merking av usunn mat, og mot forbudene mot distribusjon av usunn mat i skolene, og for å redusere etterspørselen etter usunn ultraprosessert mat.
SOFI-rapporten sier lite om innvirkningen av Gulf-staters beslagleggelse av jordbruksland og vann på Afrikas horn, i jakt etter matforsyninger til deres voksende befolkninger. For eksempel har mye av Sudans mest fruktbare landbruksregion – delstatene Khartoum og Nilen,som en gang var livsgrunnlaget for urfolksbønder – blitt kjøpt opp, spesielt etter matkrisa i 2008 og lovgivning i 2013 som begunstiger matselskapene. Landområder har blitt omgjort til en høyt mekanisert matproduksjon for eksport, ofte via avtaler med landbruksselskaper som det amerikanske selskapet Cargill.
I andre regioner på Afrikans horn og i Øst-Afrika, har endringer av eierskap, oppdrett og eksport av husdyr, ført til voldelige overtakelser av jordbruksland, og en industrialisert husdyroppdrett for et raskt voksende eksportmarked, som har fordrevet lokalbefolkningen, som ofte blir tvunget til å bo i utkanten av byene i shanty-towns eller i leirer som er ikke er annet enn leirer for tvangsarbeid. I Sudan kan rivaliseringer mellom stammer forverret av industrialisert husdyrproduksjon, ha spilt en rolle i borgerkrigen i Darfur og Kordofan.
FN-rapporten sier at matusikkerhet og underernæring forverres på grunn av matprisinflasjon og konflikter og økonomiske nedgangstider som blir hyppigere og alvorligere. Men den beskriver ikke de økonomiske prosessene, aktivitetene til de gigantiske matvareselskapene og spekulasjon med mat, rollen til de multilaterale organisasjonene, med FNs og velvillige regjeringers medvirkning.
Langt mindre omtales de (få) økonomiske vinnerne og de (mange) taperne. Hadde de gjort det, ville det bli klart at bare et frontalangrep på rikdommen og makten til selskaps-og finansoligarkiet, kan løse de enorme sosiale og økonomiske krisene menneskeheten står overfor.
Nye produksjonsteknikker, rasjonelt og vitenskapelig anvendt, kan brødfø verden og få slutt på global sult og fattigdom. Dette fordrer massemobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen, som produserer alt av samfunnets enorme rikdommer, for å erobre statsmakten, og gjennomføre omorganiseringen av det sosiale og økonomiske liv basert på menneskelige behov, likhet og sosialisme.
Fra WSWS, publisert 2. august 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: 733 millioner av verdens mennesker møtte sult i 2023.
Alle bildene er KI-generert