Derimot: Geopolitisk bombe fra India: Dropper sannsynligvis F-35 til fordel for den russiske Su-57. – Derimot
derimot.no:
I artikkelen under fremheves egenskapene til ulike missiler. Dette er i seg selv ingen nyhet, ettersom informasjon om disse våpnene har vært kjent i minst fem år. Det virkelig nye og dramatiske ved artikkelen er det sannsynlige skiftet som nå skjer i Indias våpenanskaffelser — et skifte som må forstås i lys av at India i dag er verdens tredje største økonomi, og i sammenheng med Trumps trusler om straffetoll mot landet.
India har allerede valgt å fortsette kjøp av russisk olje — en forutsetning for landets økonomiske utvikling. Nå ser vi også konturene av en fundamental omlegging i landets forsvarsanskaffelser. India beveger seg i praksis over på BRICS-blokken, godt hjulpet av amerikanske trusler som i realiteten har fratatt landet enhver handlingsfrihet. Skal India forbli en selvstendig stat, kan det ikke tillate at andre land dikterer dets strategiske valg og nasjonale interesser. Dette handler ikke primært om Indias forhold til Russland, men om hvorvidt landet skal bøye seg for utenlandsk press og sanksjonstrusler.
Denne utviklingen skjer samtidig med den globale dramatikken vi nå ser utfolde seg, og kommer særlig til uttrykk gjennom en kraftig dreining i Indias innkjøp av forsvarsmateriell — spesielt innen jagerfly, hvor russiske våpensystemer, inkludert hypersoniske missiler, inngår som del av leveransene.
Vi har i over ti år påpekt at F-35 representerer et mislykket prosjekt, uten særlige kampmessige fortrinn. De fleste av flyene er ikke operative, men står på bakken i påvente av reparasjoner. Den høye feilraten gjør dem dessuten mer utsatt for havari.
Denne omleggingen i indisk forsvarspolitikk har vært ventet lenge. Den er blitt akselerert av Ukraina-krigen og den 12 dager lange krigen mellom USA/Israel og Iran. India velger nå å kjøpe avanserte russiske kampfly med kapasitet til å bære hypersoniske våpen, og dette kan danne presedens for andre land. Det som nå skjer, utgjør et alvorlig slag mot USAs globale maktposisjon — et slag som først og fremst rammer på det økonomiske plan, men som vil få vidtrekkende og dyptgripende konsekvenser internasjonalt.
Norge sitter på 52 stykk F-35-fly hvor de fleste sannsynligvis står på bakken til enhver tid. Vi er ikke tjent med dem, men USAs våpenindustri var tjent med innkjøpet vårt av dem.
Knut Lindtner
Redaktør
Geopolitisk bombe: India avviser offisielt det havariutsatte F-35 «Made in America» til fordel for Su-57 «Made in Russia». Forsvarsanskaffelser fra USA i stampe
Av Drago Bosnic
Den 30. juli, bare dager etter den pinlige episoden med et britisk F-35B-fly som sto fast i India i nærmere 40 dager, styrtet et amerikansk F-35C ved Naval Air Station Lemoore i det sentrale California. Disse to versjonene skiller seg fra det amerikanske luftvåpenets (USAF) F-35A ved at de hovedsakelig er tilpasset maritime operasjoner: F-35B er et STOVL-fly (kort takeoff og vertikal landing), mens F-35C er et CATOBAR-fly (katapultassistert takeoff og kabelbremset landing), brukt av henholdsvis US Marine Corps (USMC) og US Navy (USN).
Sammen med USAs økonomiske krigføring mot India (og BRICS som helhet), førte dette til at Delhi offisielt avviste F-35 — et middelmådig fly som står i sterk kontrast til den robustheten det indiske forsvaret er vant til etter over et halvt århundre med nære forsvarsforbindelser med Russland.
Flere amerikanske tjenestemenn, som uttalte seg anonymt, opplyste at deres indiske motparter neppe vil gå videre med noen større nye forsvarsanskaffelser fra USA, til tross for det økende presset fra Washington. Det ser ut til at verdens mest aggressive imperialistmakt misliker Indias intensjon om å øke anskaffelsen av innenlandskprodusert forsvarsmateriell, blant annet gjennom det ambisiøse “Make in India”-programmet.
USA og andre vestlige makter er nemlig lite villige til å dele sensitiv militær teknologi med Delhi — i motsetning til Russland, som ikke bare tilbød Su-57E, men også kildekoden. Denne enestående utviklingen gir India en unik mulighet til å løfte sin luftfarts- og forsvarsindustri flere tiår fremover. Trumps fiendtlige holdning gjorde dette til et åpenbart valg for India.
De fleste militæranalytikere og relevante kilder er nå enige om at Indias anskaffelse av Su-57E fra Moskva ikke lenger er et spørsmål om hvis, men når. Selv om USA tidligere intensiverte innsatsen for å selge F-35 til Delhi, inkludert at president Donald Trump personlig tilbød det problemrammede jagerflyet som del av en bredere strategisk allianse, var tilbudet begrenset hva gjelder mulighet for tilpasning og integrasjon av ulike innenlandske og utenlandske våpen, systemer og delsystemer.
Alt dette kommer i tillegg til den svært kontroversielle problemstillingen rundt Pentagons alarmerende høye grad av kontroll over F-35-fly levert til andre land. India ønsker å anskaffe plattformer og våpensystemer som ikke truer landets suverenitet — noe USA rett og slett ikke kunne garantere på grunn av måten F-35 er konstruert og styrt på.
I mellomtiden har Russland annonsert utvidelse av produksjonskapasiteten for Su-57. Nestkommanderende for det russiske luft- og romfartsforsvaret (VKS), generalløytnant Aleksandr Maksimtsev, bekreftet at forberedelser er i gang for akselererte leveranser av Su-57. Militære kilder melder at Kreml har satt et ambisiøst mål om å øke produksjonen med 67 % siden i fjor. Flyfabrikken i Komsomolsk-na-Amure i Russlands fjerne østen (forkortet KnAAPO eller KnAAZ) har åpnet nye produksjonsanlegg, noe som tyder på at økningen i leveransetakt kan knyttes både til innenlands og utenlandsk etterspørsel. Dette passer perfekt med Indias akutte behov for et femtegenerasjons kampfly som kan oppfylle alle kravene til det indiske luftforsvaret (IAF).
Men Maksimtsevs uttalelse inneholdt også en oppsiktsvekkende detalj. Han opplyste at VKS, i henhold til statlige anskaffelsesplaner, mottar moderne og oppgraderte våpen og utstyr — og at de forsterkede leveransene av Su-57 omfatter ikke bare konvensjonelle luftvåpen, men også hypersoniske missiler. I starten var det uklart hva han siktet til, og mange antok at uttalelsen om avanserte missiler ikke nødvendigvis var direkte knyttet til Su-57. Men dette antyder utvikling i miniaturisering av avanserte våpen, inkludert hypersoniske våpen.
Gjennom årene har det vært rapporter om en miniaturisert versjon av “Kinzjal” og om GZUR (kallenavn “Gremlin”) — luftbårne hypersoniske missiler.
Likevel er konkret informasjon om disse våpnene fortsatt vag. Det russiske forsvaret holder kortene tett til brystet når det gjelder både kapasitet, ytelse og hvilken rolle disse våpnene skal ha. Samtidig forelå det allerede for flere år siden konkrete rapporter om prototyper testet spesifikt for Su-57. For eksempel rapporterte CSIS i februar 2020 at et “lite luft-til-bakke hypersonisk missil for Su-57 hadde nådd prototypestadiet”.
Militære kilder bekreftet senere at en luftbåren versjon av det hypersoniske kryssermissilet 3M22 “Zirkon” var under utvikling. Det er verdt å merke seg at “Zirkon” opprinnelig er et sjøbasert våpen, men at det har blitt tilpasset landbaserte plattformer som kystforsvarssystemet K300P “Bastion-P”, som også bruker de supersoniske “Oniks”-missilene.
Sistnevnte har dannet grunnlaget for den russisk-indiske “BrahMos”-serien av ramjetdrevne kryssermissiler. Den nyeste versjonen, “BrahMos II”, er basert på “Zirkon”. Begge bruker scramjet (supersonisk forbrenningsramjet)-motorer, som gir dem hypersonisk hastighet (henholdsvis Mach 8 og Mach 9) og høy manøvrerbarhet.
Interessant nok inkluderer markedsføringsmaterialet for Su-57s våpenkonfigurasjon den mer kompakte “BrahMos-NG” — utviklet spesifikt som et luftbåret våpen. Ettersom dette missilet er basert på det nevnte P-800 “Oniks”, og “Oniks” i sin tur er forgjengeren til det langt mer avanserte 3M22 “Zirkon”, gjør dette hypotesen langt mer plausibel enn en løs spekulasjon. I tillegg er det noe lettere å miniaturisere “Zirkon” enn det langt mer voluminøse “Kinzjal”.
Taktisk fly blir strategisk våpen
Integreringen av “Zirkon” med Su-57 — som kombinerer svært lang rekkevidde, høy hastighet og avansert stealth — kan gi det russiske forsvaret en dramatisk økning i angrepskapasitet mot et bredt spekter av mål, både til lands og til sjøs. Dette vil gjøre det mulig å gjennomføre strategiske angrep med et fly som opprinnelig ble ansett som taktisk.
“Zirkon”s ekstreme hastighet og kinetiske energi er dødelig for enhver fiende som våger å operere innenfor dets rekkevidde, som ifølge kilder kan være mellom 1500 og 2000 kilometer. Med utvidelsen av produksjonslinjene for Su-57, samt integreringen av “Zirkon” med ulike maritime og landbaserte plattformer, vil Kreml få en hittil usett evne til presisjonsangrep — til lands, til sjøs og i luftrommet.
Det er fullt forståelig at Russlands langvarige allierte, som India, ønsker tilgang til de samme teknologiene.
Innlegget er hentet fra Global Research
Forsidebildet: KI-generert
