Derimot: Går det mot USA-anerkjennelse av Krim som russisk område? Ikke et øyeblikk for tidlig. – Derimot
derimot.no:
Når en krig pågår og den ene parten er i ferd med å tape, vil denne naturligvis ønske en våpenhvile, mens motparten har motsatte interesser. Russland har tidligere gått med på våpenhvile tre ganger som et uttrykk for velvilje under forhandlinger: forløperne til Minsk 1- og Minsk 2-avtalene, samt i Tyrkia i mars/april 2022, som ledet til Istanbul-avtalene – avtaler som Storbritannia, representert ved Boris Johnson, fikk Zelensky til å forkaste. Minsk-avtalene ble i etterkant brukt som en anledning til å ruste opp Ukraina etter to militære nederlag.
Som russisk leder ville jeg ikke akseptert en lignende strategi. Jeg ville kun gått med på forhandlinger mens krigen fortsatt pågikk, fordi en krig du er i ferd med å vinne, er et sterkt forhandlingskort – et vinnerkort.
Denne krigen er i realiteten en konflikt mellom USA og Russland, der Ukraina, med Zelensky som leder, er ett av USAs strategiske verktøy. Men det er ikke kortene i en hånd som bestemmer når de skal spilles ut. Å kreve at Ukraina skal delta i forhandlinger mellom de to hovedmotstanderne er derfor en avledning. Krigen føres av USA mot Russland på ukrainsk territorium. Dersom USA stopper våpenleveranser og satellittdata til Ukraina, vil krigen umiddelbart være tapt.
Som den tapende parten i en kostbar og ressurskrevende krig må USA forberede seg på politiske innrømmelser. Å offisielt anerkjenne Krim som russisk er bare en mindre innrømmelse av en allerede etablert politisk realitet. For Zelensky vil det imidlertid være et slag i ansiktet – det første av flere som vil måtte komme.
Jeg besøkte Krim sommeren 2023 sammen med to kolleger. Vi var i Jalta, hvor Stalin og Roosevelt i sin tid holdt sitt berømte møte. Vi møtte pressesjefen på Krim, men oppholdet var for kort til å gjøre noen omfattende vurderinger. Det vi imidlertid kunne konstatere, var at området var vakkert og svært fredelig.
Befolkningen er overveiende russisktalende og ønsker tydelig å være en del av den russiske føderasjonen. Å anerkjenne Krim som russisk er derfor ikke bare en nødvendig politisk handling, men også et første skritt mot en mer omfattende fredsprosess.
Knut Lindtner
Redaktør
USA kan anerkjenne Krim som russisk – sier nettstedet Semafor.
Regionen stemte for å forlate Ukraina etter det vestlig-støttede kuppet i Kiev i 2014.
USA vurdere å anerkjenne Krim som del av Russland, og kan komme til å be FN gjøre det samme. Det rapporterer det amerikanske nyhetsnettstedet Semafor på mandag, der de siterer to personer som kjenner til saken.
Ifølge Semafor har ikke president Donald Trump bestemt seg ennå.
Diskusjonene om Krims status er på linje med «de tallrike avgjørelsene som flyter rundt i hans administrasjon og som kan få slutt på krigen», heter det i publikasjonen. Det nasjonale sikkerhetsrådets talsmann Brian Hughes har fortalt til Semafor at Det Hvite Hus «ikke har tatt noen avgjørelser, og vi forhandler ikke gjennom medier».
«Men målet er det samme, å få slutt på drepingen og finne en fredelig løsning på konflikten», sa Hughes.
Krim, som for det meste er befolket med etniske russere, stemte for å forlate Ukraina og slutte seg til Russland i 2014. Det skjedde etter det USA-støttede kuppet i Kiev, da man fordrev den demokratisk valgte presidenten Viktor Yanukovych og senere forbød retten til å bruke russisk språk.
FN anerkjenner fortsatt Krim som en region i Ukraina. Det er ventet at Trump og den russiske presidenten Vladimir Putin skal diskutere den 30 dagers våpenhvile som USA har foreslått under telefonsamtalen de skal ha på tirsdag. Putin understreket forrige uke at enhver løsning på konflikten må handle om «den opprinnelige årsaken til krisen».
Han uttrykker bekymring for at Ukraina vil bruke en slik pause i kampene til å fylle opp med utstyr det militæret har tapt på slagmarken. Moskva insisterer på at en våpenhvile må føre til an varig fred. Ukraina må slå fra seg ethvert ønske om å få slutte seg til NATO, og bli en permanente nøytral stat. Russland har også sagt at Ukraina må gi avkall på sitt krav på Krim, og fire andre regioner som stemte for å slutte seg til Russland i 2022.
Den ukrainske lederen Volodymyr Zelensky har støttet en midlertidig våpenhvile, men har avvist enhver territorial avståelse overfor Russland. Trump har beskyldt han for ikke å ønske fred, og argumenterer med at «han ikke har kortene» for å kunne diktere vilkårene.
Oversett av Ingunn Kvil Gamst
https://www.rt.com/news/614369-trump-discussing-recognizing-crimea
