Derimot: G7-landens bidrag til verden:63 ganger mer til krig enn bistand og hjelpearbeid. – Derimot

Derimot.no
Derimot: G7-landens bidrag til verden:63 ganger mer til krig enn bistand og hjelpearbeid. – Derimot

derimot.no:

Det er ikke alltid at tall gjør inntrykk fordi tall og mengder ikke er av kjøtt og blod og vanskelig kan uttrykke følelser. Men bak tallene i denne artikkelen ligger det mye smerte og fortvilelse som kunne vært unngått hvis vi kunne prioritere våre ressurser på fred og utvikling av samfunn og relasjoner og ikke opprustning, krig og ødeleggelse.

Det er banalt å si dette, men slik vi velger å bruke pengene våre forteller vi også hva mener er viktig – og uviktig. Personlig tror jeg ikke på den norske formen for U-hjelp, den skaper etter min mening avhengighet og fremmer korrupsjon og ulikhet. Men jeg mener at det er mye vi kan gjøre for å skape en ny verdensorden med mer likeverdige forhold og relasjoner.

Et av de viktigste tiltakene er å skape betingelser for fredelig sameksistens, gjensidig respekt og ikke-innblanding i andre land enten vi liker deres styreform eller ikke.

G7-landene har ranet store deler av verden i rundt 500 år og hele deres mentalitet uttrykkes i overskriften rett under.

Knut Lindtner
Redaktør

G7-landene bruker 62 ganger så mye penger på våpen som til hjelpearbeid. Forbruket til det militæret når nå rekordnivå!

Fra Islamic Relief Worldwide.

G7-landene har økte de militære utgiftene til et redord-nivå.

Samtidig har de kuttet humanitær hjelp til mennesker som er berørt av krig. Dette fortalte Islamic Relief da G7-lederne møttes i Italia til sitt 50ende toppmøte (13 – 15- juni).

Militærutgiftene i G7-landene har økt til 1,3 billioner (1300 milliarder) dollar det siste året, en økning på 7,3 % fra året før. Det er 62 ganger så mye som de bruker på humanitær hjelp til mennesker berørt av krig og katastrofer. Samtidig har G7-landenes bidrag til humanitær hjelp til de største globale krisene falt fra 27,5 milliarder dollar i 2022 til 20,1 milliarder dollar i fjor. Det er et kutt på 27 %, og kun 1,6 % av hva de brukte på det militæret i fjor.

Mindre enn 3 % av G7s militære forbruk kunne få slutt på global sult og løse det globale sørs gjeldskriser.

Konflikter, sikkerhet og immigrasjon står høyt på G7-landenes toppmøte. Islamic Relief ber denne blokken investere mer i å hjelpe mennesker hvis liv har blitt ødelagt og rykket opp på grunn av krig. Toppmøtet kom sammen samtidig som vi er vitne til at drap og flukt blant sivile på steder som Gaza og Sudan fortsetter ufortrødent. Antallet dødsfall på grunn av disse konfliktene er det høyeste på tre tiår.

Islamic Relief ber også G7-landene – og andre regjeringer – få slutt på våpensalg til stater der det er alvorlig risiko for brudd på internasjonale lover, som Israels aksjoner i Gaza.

Shahin Ashraf

Shahin Ashraf, leder for Islamic Reliefs verdensprogram, sier: «Fra Gaza til Sudan, fra Ukraina til Myanmar, ser vi millioner av liv ødelagt av krig.

Den humanitære hjelpen som trengs i dag er større enn noen gang før. Så det er skandaløst at så mange rike G/-nasjoner kutter i hjelpen samtidig som de bruker mer penger enn noen gang på våpen.

Alt for mange regjeringer bruker ressursene sine til å skaffe seg våpen til bruk i krig, heller enn å hjelpe de som lider på grunn av de dødelige resultater av konfliktene. Vi må investere mer for å utrydde fattigdom og heller gå inn for fred og utvikling. Ikke fyre opp til mer krig og ødeleggelse».

Trenden innen G7-landene til å øke militærutgiftene samtidig som de kutter i den humanitære hjelpen smitter over på andre regjeringer. På globalt nivå har militærutgiftene økt til 2,44 billioner dollar siste år, en økning på 6,8 % fra fjoråret. Dette er ifølge data fra Stockholm International Peace Research Institute.

Noen av diskusjonene på årets G7-toppmøte handlet om restriksjoner på immigrasjonen til rike, utviklede land. De fleste menneskene som er på flukt kommer fra  krigsherjede land eller i lutfattige naboland.

Etter mer enn ett år med brutal krig, er Sudan nå vitne til den største flyktningekrisen, med mer enn 10 millioner mennesker – omtrent en firedel av hele befolkningen –  tvunget vekk fra hjemmene sine.  De aller fleste av de som er på flukt i Sudan, vekk fra vold og brutalitet, er fortsatt inne i landet. Mange får hjelp fra lokale samfunn, ungdomsgrupper og moskeer.

Shahin Ashraf sier: «Etter hvert som de rike nasjonene i stadig økende grad  stenger grensene sine og kutter i hjelpen, er det hjerteskjærende å se at steder som i Sudan, der vi finner verdens fattigste samfunn, tar flyktninger inn i hjemmene sine, deler mat og vann  med dem.

Men de trenger mer internasjonal støtte, spesielt fra de rikeste landene».

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar