Derimot: For USA er ikke Russland hovedfienden. Sansksjonskravene og sprengningen av rørledningene er rettet mot EU, ikke Russland.
derimot.no:
Denne korte artikkelen fra Voltairenet reiser en ubehagelig problemstilling. Er sanksjonene mot Russland som USA har presset frem, men åpenbart ikke sjøl følger, rettet mot EU for å svekke en ubehagelig konkurrent? Vi vet at den tyske bilindustrien lenge har vært en torn i øyet på bl.a. president Trump fordi USAs egen bilindustri tapte i konkurransen.
Men et nærmere økonomisk og energi-samarbeid mellom Russland og EU ville være en dødelig trussel ikke bare økonomisk mot USA, men ikke minst politisk. Begge parter ville bli bundet opp til hverandre i en gjensidig avhengighet som ville måtte føre til avspenning og samarbeid som alle parter ville være avhengige av. Den muligheten er nå tapt og USA kvitter seg slik med en ubehagelig konkurrent.
Dette er Europas tapte mulighet. Russland vil klare seg, det ser vi allerede nå. De har et overflødighetshorn av billig energi og er selvforsynt med det meste ellers. Men det går stadig dårligere for de store europeiske statene. Det ser altså nå ut som det er først og fremst EU/UK som er taperen.
Knut Lindtner
Redaktør
I motsetning til hva de hevder, importerer USA massivt russisk olje
Mens Washington forbyr sin egen befolkning og allierte å kjøpe russisk olje, har de importert den i massiv skala uten å bryte sine såkalte «sanksjoner», melder The Telegraph of India [1].
India kjøper 1,7 millioner fat russisk olje per dag. Denne oljen blir først raffinert av Nayara Energy og Reliance Industries, og deretter videresolgt lovlig til USA.
I praksis betyr dette at Washingtons økonomiske krig ikke skader Russland, men bare dets allierte i EU, som er de eneste som er fratatt russiske hydrokarboner. Denne observasjonen bør settes i sammenheng med sabotasjen av Nord Stream 1- og Nord Stream 2-rørledningene, som avskjærer EU fra sin viktigste energikilde.
Dette viser at Washington er fullt klar over at Moskva ikke har invadert Ukraina, men er der hovedsakelig for å håndheve sikkerhetsrådets resolusjon 2202. All den atlantiske propagandaen som anklager Russland for de mest alvorlige forbrytelsene er derfor ikke rettet mot å mobilisere vestlige styrker mot landet, men ved å manipulere europeerne til å akseptere en økonomisk lavkonjunktur påtvunget i ånden til policydokumentet som ble utviklet av Paul Wolfowitz (bilde) for Pentagon i 1992 [2]. Utenriksminister Antony Blinken og hans stedfortreder Victoria Nuland tilhører den samme ideologiske gruppe som Paul Wolfowitz [3].
På den tiden skrev han: «Selv om USA støtter prosjektet med europeisk integrasjon, må vi forsøke å forhindre fremveksten av europeisk sikkerhetsordninger som vil undergrave NATO, og spesielt dens militære integrerte kommandostruktur.» For Pentagon er ikke hovedfienden Russland, men et uavhengig Europa.
[1] «India’s breaking all records for buying Russian oil, but who is the surprise buyer?«, Paran Balakrishnan, The Telegraph of India, January 16, 2022.
[2] «US Strategy Plan Calls For Insuring No Rivals Develop», Patrick E. Tyler, and «Excerpts from Pentagon’s Plan: Prevent the Re-Emergence of a New Rival», New York Times, March 8, 1992. «Keeping the US First, Pentagon Would preclude a Rival Superpower», Barton Gellman, The Washington Post, March 11, 1992.
[3] “Russia declares war on the Straussians”, by Thierry Meyssan, Voltaire Network, 5 March 2022.
https://www.voltairenet.org/article218664.html
Maskinoversatt og bearbeidet av redaksjonen
Forsidebilde: iStock
46 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 46 ganger.
Post Views: 71
