Derimot: EU-ledelsen med von der Leyen i spissen. Symbolet på Europas forfall. – Derimot
derimot.no:
Vi sakser denne kommentaren fra Bernard i Moon of Alabama. Den taler for seg selv når det gjelder denne avtalen.
Personlig klarer jeg ikke å forstå hvordan europeiske næringslivsledere kan godta noe slikt. At europeiske politikere gjør det, har vært åpenbart lenge. De tjener ikke sine egne befolkningers interesser, men sine egne (karriere osv.).
Næringslivsledere har riktignok først og fremst egne interesser å ivareta – men da burde det være åpenbart at de ikke kan være tjent med en slik avtale. Kommer det ikke noe opprør fra den kanten, tror jeg Europa er fortapt.
Særlig overrasket er jeg over holdningene til det tyske politiske lederskapet. Men de synes nå å være så blindet av ren antirussisk fanatisme at de er villige til å ta livet av seg selv – så lenge de tror det på en eller annen måte kan skade Russland.
Denne avtalen vil faktisk kunne skade forholdet mellom USA og EU mer enn noen har sett for seg til nå og langt mer enn Trumps trusler om å trekke USA-tropper ut av Europa. Men det er bare ved å tenke langsiktig en forstå en slik type tenkning og langsiktighet preger ikke Europas og USAs ledere. Men så kan de heller ikke spille sjakk slik de russiske lederne behersker. Den som ser lengst trekk fremover vinner det spillet.
Knut Lindtner
Redaktør
«Blind ideologisk fanatisme» fikk EU til å godta denne Trump-avtalen
EU og USA har inngått en handelsavtale som sementerer EU som amerikansk vasall:
Etter skjebneforhandlinger mellom president Donald Trump og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i Skottland, ble partene enige om en amerikansk toll på 15 % på alle EU-varer.
Dette er halvparten av de 30 % Trump hadde truet med å innføre fra fredag. Han uttalte at den 27-medlemsland store blokken vil åpne sine markeder for amerikanske eksportvarer med null toll på visse produkter.
Ursula von der Leyen lovpriste også avtalen og sa at den vil bringe stabilitet for begge allierte, som sammen utgjør nesten en tredjedel av verdenshandelen.
Trump uttalte at EU vil øke sine investeringer i USA med 600 milliarder dollar, inkludert kjøp av amerikansk militærutstyr, og bruke 750 milliarder dollar på energi.
Ifølge von der Leyen skal denne investeringen over de neste tre årene i amerikansk flytende naturgass, olje og kjernebrensel bidra til å redusere Europas avhengighet av russisk energi.
Noen varer vil ikke bli pålagt toll, blant annet fly og flydeler, visse kjemikalier og noen landbruksprodukter. En egen avtale om halvledere kan bli annonsert snart.
Trump uttalte at den globale tollen på 50 % på stål og aluminium som han tidligere har innført, vil bli stående.
Dette er en svært dårlig avtale for Europa. Den demonstrerer nok en gang inkompetansen til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Som jeg har påpekt tidligere, har det aldri vært noen vesentlig ubalanse i handelen mellom USA og Europa. Det var aldri behov for hverken tollsatser eller en avtale. Som selv Washington Post innrømmer (arkivert versjon):
For EU er en generell toll på 15 % langt verre enn det europeiske tjenestemenn tidligere hadde håpet på. De hadde tilbudt «null-for-null»-toll på industrivarer i starten av Trumps handelskrig. Men blokken forsøkte å unngå en full handelskrig med sin tradisjonelt nærmeste kommersielle og militære allierte.
Trump klager ofte over det store underskuddet i USAs varehandel med EU. I fjor importerte USA varer fra Europa for nesten 606 milliarder dollar, mens eksporten til Europa kun var på 370 milliarder dollar. Trump hevder det resulterende underskuddet på 236 milliarder er et bevis på urettferdig europeisk praksis.
Men USA har samtidig et betydelig overskudd i tjenester som finansrådgivning, turisme og utdanning. Totalt, når både varer og tjenester tas med i beregningen, er handelsunderskuddet mindre enn 100 milliarder dollar — noe de fleste økonomer mener er ubetydelig.
EU-kommisjonen hadde alle nødvendige verktøy for å forhindre dette utfallet. Derfor argumenterte Martin Sandbu i Financial Times (arkivert versjon) i går for at det ikke var behov for å gi etter:
Det vil ikke komme noen endelig avtale.
Dette er ingen forhandling med en fast avslutning. Det vil fortsette med instrumentalisert kaos, lovede tiltak som plutselig kastes over bord, og krav som ikke har noe med handel å gjøre vil stadig bli koblet til — i ekte mafia-stil (bare spør Brasil). EUs oppgave er derfor ikke å fremforhandle en handelsavtale, men å beskytte sine økonomier, selskaper og arbeidstakere mest mulig mot kostnadene ved å være eksponert for en fullstendig upålitelig USA.USA er mer sårbar enn det ser ut.
EUs nettoimport av amerikanske tjenester og netto royaltybetalinger for intellektuell eiendom oppveier nettoeksporten av varer til USA.EU er mektigere enn det ser ut. Så langt har EU vært lite villig til å bruke andre gjengjeldelsesmidler enn toll. Men den har åpenbart flere. Den mest relevante regelen her er «anti-coercion-instrumentet» (ACI), som gir EU-kommisjonen omfattende fullmakter til å innføre økonomiske mottiltak — langt utover tollsatser og handel — som respons på forsøk fra fremmede makter på å presse EU-politikk.
Oppsummert: Det finnes ingen avtale som vil stanse Trumps urimelige krav og stabilisere handelspolitikken. Forhandlingsmakten ligger i større grad hos Europa enn konvensjonell visdom antar. Og EU trenger kanskje ikke — sett i et langsiktig økonomisk perspektiv — å forsøke å få Trump til å snu. Så hvorfor skulle EU gi noe som helst til USA?
For å si det rett ut: Det er ikke behov for å forhandle. Det er nettopp det von der Leyen burde sagt til Trump. Å trekke seg ut av samtalene ville trolig i større grad fått Trump til å trekke seg tilbake.
Det fantes altså ingen grunn til at EU skulle godta noen avtale.
At den likevel ble inngått, skyldes de elendige forhandlingstaktikkene (arkivert) som von der Leyen har stått for. Hun har blitt både årsak og symbol på Europas forfall.
Det eneste positive med avtalen er at det fortsatt er uklart (arkivert) hva den egentlig innebærer:
Som mange av Trumps foreløpige avtaler inneholder også denne få detaljer. I flere tilfeller har det vist seg at andre regjeringer ikke helt forstod hva de egentlig hadde gått med på. Det er fortsatt uklart hvilke tollsatser som vil gjelde for hvilke produkter fra og med 1. august.
«Det er mange punkter som fortsatt er veldig uklare», sier Mujtaba Rahman, Europa-direktør i Eurasia Group. «Hvis det ikke forhandles frem flere unntak fra den generelle 15 %-tollen, så er dette en langt dårligere avtale enn medlemsstatene hadde håpet på.»
La oss håpe medlemsstatene endelig er sinte nok til å sparke von der Leyen ut av kontoret. Frankrikes statsminister virker klar til å gjøre det:
François Bayrou (@bayrou) – 08:29 UTC · 28. juli 2025
(Oversatt av Grok)
Von der Leyen–Trump-avtalen: Det er en mørk dag når en allianse av frie folk, samlet for å hevde sine verdier og forsvare sine interesser, ender i underkastelse.
Dette er virkelig en kapitulasjon overfor USA.
Som tysker krymper jeg meg når jeg leser kansler Friedrich Merz’ uttalelser (arkivert), som går imot Tysklands egne interesser:
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz hyllet avtalen som «en måte å unngå en unødvendig opptrapping i transatlantiske handelsforbindelser».
Han sa at en handelskrig «ville ha rammet Tysklands eksportorienterte økonomi hardt», og fremhevet at den tyske bilindustrien nå ville få USAs toll redusert fra 27,5 % til 15 %.
Wolfgang Niedermark, styremedlem i den tyske industriføderasjonen (BDI), kalte avtalen for «et utilstrekkelig kompromiss», hvor EU «aksepterer smertefulle tollsatser».
En amerikansk tollsats på 15 % «vil få store negative konsekvenser for Tysklands eksportorienterte industri», sa han.
Warwick Powell, i sterk kontrast til de fleste andre, mener avtalen snarere er et forsøk fra EU på å binde USA tettere til Europa:
[S]er man forbi bombastikken, fremstår et annet bilde. Bildet er paradoksalt nok ikke av europeisk svakhet i seg selv (eller vasallstatus, som selvforaktende europeere kunne finne på å si), men av en europeisk innsnøringsstrategi ut fra en relativ svak posisjon. Denne «avtalen» binder snarere USA enda tettere til Europas sikkerhets- og økonomiske arkitektur — og gjør det ved å spille på Trumps svakhet: illusjonen av seier.
Warwick argumenterer for at de fleste deler av avtalen uansett aldri vil bli gjennomført. USA kan ikke eksportere, og EU kan ikke importere, de mengdene gass som trengs for å bruke 750 milliarder dollar på energi. Investeringsdelen ville skjedd uansett, og tollsatsene vil skade USA mer enn EU.
Men hvordan vinner EU på det? Det høres ut som 4D-sjakk, mens von der Leyen knapt klarer å vinne i Ludo.
Den beste oppsummeringen kommer — som så ofte i disse dager — fra russisk hold:
Medvedev: Trump “kjørte over” Europa med en ensidig avtale som bare tjener amerikanske interesser.
I sin kommentar til den nylig inngåtte handelsavtalen mellom USA og EU sier tidligere russisk president og nåværende nestleder i sikkerhetsrådet, Dmitrij Medvedev, at avtalen:
- Avkler Europa for økonomisk beskyttelse ved å fjerne toll for amerikanske varer og gjøre EU-markedet sårbart;
- Påtvinger europeisk industri og landbruk høye kostnader og tvinger dem til å bli avhengige av overpriset amerikansk energi;
- Leder investeringer vekk fra Europa og inn i USA.
For Trump handler det bare om forretninger, sier Medvedev. For Europa er det blind ideologisk fanatisme — der Ursula von der Leyen og eurokratiet ofrer sine egne borgeres velferd.
EU-kommisjonen kunne lett ha forhindret dette.
En toll på 100 % på Hollywood-filmer og en digital tjenesteskatt for Microsoft, Google og andre ville truffet Trump og USA der det gjør vondt. EU hadde alle nødvendige midler — men brukte dem ikke engang. Resultatet er katastrofalt.
Forsidebilde er KI-generert
