Derimot: EU er barn av USA-imperiet. Vil Trump nå frikoble USA fra EU? – Derimot
derimot.no:
Donald Trump frikobler USA fra Den europeiske union
av Thierry Meyssan
I motsetning til hva vi trodde i 1991, vil ikke «Det amerikanske imperiets» fall ligne på Sovjetunionens. Washingtons vesteuropeiske allierte har til hensikt å videreføre det, med eller uten sin leder. Det følger at president Donald Trump vil forlate dem i kulden.
Etter å ha frikoblet USA fra de «revisjonistiske sionistene» ved makten i Israel, frikobler president Trump landet fra NATO og Den europeiske union: han vil ikke lenger at landet hans skal ha noe å gjøre med «Det amerikanske imperiet» og dets leiesoldater, de ukrainske «integrale nasjonalistene».
Etter å ha frikoblet USA fra Israel [1], har Donald Trump begynt å frikoble det fra Den europeiske union (EU). Som med Israel ga han i utgangspunktet inntrykk av å gi EU-medlemmer og Storbritannia carte blanche, og begynte deretter å koble fra.
Husk: President Trump lot vestlige ledere overbevise seg selv om at de kunne bekjempe Russland i Ukraina alene. På en rekke møter i Paris, London og Kiev forsøkte EU- og Storbritannia-ledere å kunngjøre at de i fellesskap ville sikre kontinentets sikkerhet mot faren for en «russisk invasjon». De vurderte å plassere alle sine nasjoner under de britiske og franske atomparaplyene, snarere enn USAs. De vurderte en kontinental krig mot Russland og en reorganisering av allianser rundt Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Polen. Og så: ingenting. USA suspenderte sin koordinering med EU [2]. De konsulterer ikke lenger hverandre om de ensidige tvangstiltakene de iverksetter mot Russland. Den 17. EU-«sanksjonspakken» var den siste som ble avtalt i Brussel med Washington. Den 18. vil bli avtalt alene. Det er kunngjort at den vil være av enestående omfang, men uten USA er den allerede dømt til å mislykkes.
USA har observert innenfor Europarådet utarbeidelsen av en «internasjonal straffedomstol for å straffeforfølge russiske forbrytelser i Ukraina», men de forholder seg avventende [3]. I deres øyne gir ikke denne jurisdiksjonen noen mening. Nürnberg- og Tokyo-straffedomstolene oppstod etter de alliertes seier over nazismen, men denne domstolen tar på forskudd seieren til ukrainske «integrale nasjonalister», kollaboratører med nazistene, over Russland. Den er ikke validert av FN og har ingen sjanse til å bli det, gitt Russlands vetorett.
I dag må Storbritannia og EU innse fakta: De mangler de militære midlene for å støtte sin politikk. De har låst seg fast i sine selvmotsigelser, og fordømmer de ukrainske tapene under den russiske spesielle militæroperasjonen, mens de er fornøyde med de palestinske tapene under den israelske krigen mot Hamas, selv om de er mye større. De har distansert seg fra USA, som de ikke har tatt på alvor.
De har ett våpen igjen: å konfiskere de russiske eiendelene de allerede har frosset. Dette vil tillate Ukraina å gjenoppbygge uten å måtte betale selv. Imidlertid krenker konfiskering av eiendeler av politiske årsaker eiendomsretten. En slik beslutning vil være irreversibel. Det er bare mulig i krigstid mot en fiende. Å konfiskere disse eiendelene tilsvarer derfor å erklære krig mot en fiende som er flere ganger mektigere enn Storbritannia og EU til sammen.
Bortsett fra det faktum at deres hærer ikke ville overleve en krig mot Russland i to dager, ville EU da skremme alle sine partnere rundt om i verden: hvis det er mulig å konfiskere russiske eiendeler, hvorfor skulle Brussel stoppe der og ikke også konfiskere eiendelene til stater som ikke har fordømt Russland?
La oss forstå hva som skjer. President Donald Trump hadde kunngjort at han krevde at alle allierte skulle bruke 5 % av BNP til militærutgifter. Siden dette tallet var umulig å oppnå – det ville kreve en dobling av utgiftene – var USAs tilbaketrekning fra NATOs integrerte kommando forutsigbar. Samtidig hadde presidenten gjentatte ganger hevdet at Den europeiske union ble opprettet for å skade USA, mens EU er den sivile komponenten i «Det amerikanske imperiet», som NATO utgjør den militære komponenten av. Nå, etter å ha erkjent at verken Storbritannia eller EU er i stand til å utfordre «Det amerikanske imperiet», at deres ledere er avhengige av «Det amerikanske imperiet» til skade for sine borgere, og at de nekter å være frie og uavhengige, kutter Washington båndene til dem.
Merk at Donald Trump ikke angriper vesteuropeere. Han lar dem rett og slett drive i jakten på en ønskedrøm.
For slike som meg, som har sett for oss oppløsningen av NATO og EU siden Sovjetunionen, er dette et skritt fremover. Men for britiske og europeiske borgere er det en katastrofe. I de kommende månedene vil vi være vitne til forsoningen mellom USA og Russland. Alt som har formet vår måte å tenke på vil bli henvist til glemselen. Tiden er inne for at vesterlendinger erstatter sine eliter og tenker nytt om sine samfunn. De er fullstendig uforberedt på dette.
Mens vi i 1991 så for oss at «Det amerikanske imperiet» skulle oppløses slik Sovjetunionen gjorde, ser vi nå at president Donald Trump har til hensikt å oppnå et helt annet scenario. Som Mikhail Gorbatsjov ønsker han å returnere landet sitt til sine grunnleggende prinsipper (Make America Great Again!), men hans europeiske allierte har for sin del til hensikt å forlenge dette imperiet.
I Brussel har EU-administrasjonen fortsatt ikke akseptert denne cowboyen. De håper han snart vil bli myrdet eller tape mellomvalget og bli tvunget til å innordne seg. På en måte er det som skjer i dag slutten på den kalde krigen, da NATOs stay-behind-tjenester opprettet og opphevet vesteuropeiske regjeringer. EU-ledere, med Ursula von der Leyen og Kaja Kallas i spissen, er direkte etterkommere av disse skjulte operasjonene. De er barn av «Det amerikanske imperiet» og har til hensikt å videreføre det.
Oversettelse Monica Sortland
https://www.voltairenet.org/article222375.html
Linker i artikkelen.
Forsidebildet er KI-generert
