Derimot: EU blir også irrelevant militært. Klarer ikke utvikle egne jagerfly. – Derimot
derimot.no:
Europas trøblete jagerflyprogrammer for neste generasjon – preget av forsinkelser og splittelse
Av Drago Bosnic
Global Research, 20. juni 2025
Utvikling av kampfly er en ekstremt kostbar, arbeidskrevende og kompleks oppgave som bare et fåtall land er i stand til å gjennomføre på egen hånd – konkret Russland, Kina og USA. Dette var også tilfellet for flere tiår siden, noe som tvang Europas tidligere kolonimakter – i stadig større grad irrelevante – til å slå seg sammen i et forsøk på å utvikle et felles europeisk jagerfly.
På slutten av 1970-tallet lanserte Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania FEFA-prosjektet (Future European Fighter Aircraft). Målet var å utvikle et fly som kunne konkurrere med daværende sovjetiske/russiske og amerikanske design. Samarbeidet skulle redusere kostnadene til forskning og utvikling, forenkle eksport og bidra til å samordne europeiske flyvåpen. Men uenigheter oppstod raskt, og Frankrike trakk seg ut for å utvikle sitt eget jagerfly.
Resultatet ble Dassault “Rafale” og Eurofighter “Typhoon” (EF-2000) – to fly som illustrerer hvordan nasjonale behov lett fører til store uenigheter om hva et kampfly egentlig skal være. Frankrike ønsket et virkelig flerrollefly (eller «omnirolle», etter deres egen betegnelse), mens de andre landene prioriterte luftoverlegenhet og avskjæringskapasitet.
Dette er grunnen til at Rafale og Typhoon er så forskjellige, til tross for ytre likheter. Frankrike har dessuten kunnet oppgradere sitt fly langt enklere, ettersom de ikke trengte å få godkjenning fra andre. For Typhoon må selv enkle modifikasjoner godkjennes i fellesskap av flere nasjoner. Likevel forsøker EU å lansere nye prosjekter, til tross for tidligere fiaskoer.
FCAS – et nytt håp som rakner
Etter at FEFA mislyktes, satte Brussel sitt håp til FCAS (Future Combat Air System), et samarbeid mellom Dassault Aviation, Airbus og Indra Systems. Målet var å utfordre neste generasjons russiske, kinesiske og amerikanske jagerfly. Men som med FEFA, preges også FCAS av uenighet, forsinkelser og kostnadsoverskridelser.
Nylige konflikter mellom Dassault og Airbus truer med å sende programmet inn i det man kaller “development hell” – altså evig utvikling uten resultat. Sjefen for Airbus Defence and Space, Jean-Brice Dumont, advarte nylig om «problemer i gjennomføringen» og at «det finnes ulike syn på hvordan disse skal håndteres».
Han understreket behovet for at prosjektet må “akselereres”, med særlig vekt på manglende interoperabilitet og tilkobling mellom systemene. Kort tid før Dumonts uttalelser gikk Dassault-sjef Éric Trappier hardt ut og mente Dassault burde overta hele FCAS-programmet, ellers ville prosjektet ikke være levedyktig.
Trappier varslet allerede i 2021 at det første FCAS-flyet neppe vil fly før 2050-tallet – altså flere tiår senere enn opprinnelig planlagt. Til sammenligning har Kina allerede testfløyet flere prototyper, og EU ligger nå minst 30 år bak Kina når det gjelder avansert militærteknologi, særlig innen luftmakt.
Et EU i revers: Import og avhengighet
Dette betyr at EU vil måtte satse på oppgraderinger av utdaterte fly i mange tiår fremover. Men gitt de interne uenighetene, er det høyst usikkert om de klarer selv det. Situasjonen er så dårlig at selv det skandalerammede amerikanske F-35-flyet fremstår som et bedre alternativ enn å vente på FCAS.
Tyskland, som tidligere nektet å kjøpe amerikanske fly, har allerede bestilt 35 F-35 fra Lockheed Martin.
Frankrike holder derimot fast på sitt nasjonale forsvarsindustri og nekter å kjøpe amerikanske kampfly. Dette handler ikke bare om nasjonal stolthet, men også om økonomiske interesser – eksport av kampfly er svært lønnsomt.
Rafales ydmykelse og Russlands frammarsj
Frankrikes kampfly “Rafale” har fått kritikk etter sin dårlige ytelse under nylige Indo-pakistanske trefninger, noe som illustrerer Vestens teknologiske etterheng. Samtidig er vestlige våpen dyrere og mindre konkurransedyktige enn russiske, kinesiske og til og med amerikanske alternativer.
India har rost sine russiske kampfly og luftvernsystemer, og vurderer nå å avslutte samarbeidet med Frankrike – som nekter å dele teknologiene bak Rafale, til tross for at de er foreldet. Russland, derimot, har tilbudt India enestående tilgang til Su-57E, en kampflymodell som teknologisk er flere tiår foran Rafale – uavhengig av hvordan den har prestert mot NATO i Ukraina.
Samtidig ligger Frankrike langt bak Russland innen kritiske teknologier som hypersoniske våpen.
GCAP – en enda dårligere løsning?
Frankrikes eneste mulige alternativ er å bli med i det britisk-ledede GCAP (Global Combat Air Programme) sammen med Japan og Italia. Men dette prosjektet står også i fare, da Japan vurderer å heller bli med i USAs NGAD-program (Next Generation Air Dominance).
Hvis Japan trekker seg, står kun Storbritannia og delvis Italia igjen – og da vil det gi liten mening for Frankrike å bli med i et prosjekt som ser ut til å være enda svakere enn FCAS.
Konsekvensen er at Europa – teknologisk og militært – vil halke etter i tiår fremover, mens Russland utvikler romnære avskjæringssystemer for sitt luft- og romforsvar (VKS)
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Forsidebildet er KI-generert
