Derimot: Et «utvalgt» folk? Hvem er verdens jøder? – Derimot
derimot.no:
Av Trond Ali Linstad
1. «Jøder» med askenasisk bakgrunn
Askenaser er en felles betegnelse på jøder med opprinnelse i landene nord for Alpene og i Øst-Europa, til forskjell fra sefarder, jøder med opprinnelse i middelalderens Spania. (Store norske leksikon.)
Askenasi-jøder er etterkommere til khazarer som konverterte til jødedom på 800-tallet, skriver Arthur Koestler i boka: «The Thirteenth Tribe». Khazarene var en tyrkisk, nomadisk folkegruppe som etablerte et stort og mektig rike i et område nord for og mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Kongen og hele folkegruppen konverterte til jødedom i ønske om en «nøytral» religion i konflikt med kristendom og islam.
Khazarene flyttet vestover inn i det østlige Europa – hovedsakelig til Ukraina, Polen, Belarus, Litauen, Ungarn og Tyskland på 1100- og 1200-tallet da det khazariske riket falt sammen. Askenazi-jøder er ikke etterkommere til de historiske israelitter fra antikken, skriver Arthur Koestler. De er ikke semitter, «virkelige jøder». (Arthur Koestler). Det store flertall av øst-jøder – og derved av verdens jøder – er av khazar-tyrkisk opphav snarere enn semittisk.
2. Bakgrunn
Jøder er i fokus av flere grunner. Jøder ved staten «Israel», har i årevis vært okkupanter i Palestina. FNs internasjonale domstol i Haag har beordret «Israel» til å forhindre folkemord i Gaza. Jøder som pådrivere for USA, arbeider for storkrig i Midtøsten som kan ende med verdenskrig. Hvem er så verdens jøder?
3. Semittiske jøder
Vi har lært at jøder har opphav i Midtøsten i Det hellige land. Der oppsto jøder som trossamfunn. Vi skal se nærmere på troen, men først på den opprinnelige gruppen som definerte seg som jøder; semitter. Om ordet semittisk:
«En betegnelse som brukes om de folkegruppene, språkene og kulturene som skriver seg fra etterkommerne av Noahs sønn Sem, som blir kalt semitter.» (Bibelordbok. Se 1 Mo 10:21–31.) Sems etterkommere, «slekt for slekt og språk for språk, land etter land, folkeslag for folkeslag … har spredt seg ut over jorden.» (1 Mos 10,31)
Semittene ble en minoritetsgruppe blant jøder. Den store majoritet av jøder ble gjennom historien, en annen gruppe; etterkommere til khazarer i Kaukasus. Dette som bakgrunn for det hele.
4. Khazarer av tyrkisk herkomst
Khazarene var altså en folkegruppe av tyrkisk herkomst. (Arthur Koestler) Folket var opprinnelig nomader. Man kan visstnok føre dem tilbake til 400-tallet.
Khazarene bredte seg fra Kaukasus og Kaspiske hav vestover til Svartehavet, og på 600-tallet over Donau til Bulgaria. På midten av 800-tallet var Kiev en tid i deres besittelse. Khazarenes riket spilte en betydelig rolle for handelen mellom Asia og Europa. Også vikingene kom i kontakt med Khazarriket.
5. Khazarene ble «jøder»
Flere jøder slo seg ned i Khazarriket. Antagelig omkring 740 sluttet herskeren i Khazarriket, Bulan, og mange hoffmenn seg til jødedommen. (Store norske leksikon.) Kongen, hoffet og den militære herskende klassen antok jødisk tro, og judaisme ble statsreligion for khazarene.
Det sies at en engel hadde vist seg i drømmer for khazarenes konge, Bulan, og pålagt han å dyrke den ene sanne Gud. «Til gjengjeld skulle Han velsigne og mangfoldiggjøre Bulans etterkommere, overgi Bulans fiender i hans hender og gjøre at hans kongedømme skulle vare til verdens slutt». (Arthur Koestler)
Historien er inspirert av fortellingen om pakten i Det gamle testamentet og innbefatter at også khazarene gjør krav på status som Det utvalgte folket utgått fra Abraham.
6. Khazarene en mektig gruppe
Khazarene ble en stor og mektig gruppe. På høyden av sin makt kontrollerte khazarene og deres undergivne folk store deler av det som i dag er det sydlige Russland, Vest-Kasakhstan, Øst-Ukraina, store deler av Kaukasus (medregnet Dagestan, Aserbajdsjan, Georgia) og
Krim. (Wikipedia)
Khazarene var øverste herre i den sørlige halvdel av Øst-Europa i halvannet hundre år. (Arthur Koestler) Bysantere, romersk-katolske, muslimske arabere og andre grupper ble viktige maktfaktorer ved siden av khazarene. De dannet allianser, ført kriger, fordrev og massakrerte hverandre som del av en kryssende historie.
Handel var viktig næringsvei. Det gikk handelsruter og karavaner på kryss og tvers over store områder og til og fra viktige innhav.
Khazarenes samfunn var velstående. Folk levde av husdyrhold, handel, skatt på transport og varer, honningsprodukter, betjening av gull- og sølvminer, inntjening fra slavemarked og annet. Khazarene var ikke isolert fra resten av viktige områder i verden, men var en kosmopolitisk gruppe i sterkt forsvar av sin uavhengighet og statlige religion; judaisme. (Arthur Koestler)
Snart gikk det tilbake med khazarriket. Russere tilføyde dem et knusende nederlag i 969. Etter ytterligere noen årtier gikk riket mer eller mindre i oppløsning. Khazarer lovte «evig hevn» mot russerne.
7. Khazar-jøderikets fall
Det var på siste halvdel av 700-tallet at kazarenes rike var på topp i sin storhet, det vil si mellom Bulan sin omvendelse til jødedom og til jødiske reformer. Det betyr ikke at kazarene kan skylde gode framganger på sin jødiske religion, tvers om. De hadde råd til å være jøder fordi de økonomiske og militært var sterke. (Arthur Koestler)
Militært var de stadig truet fra det øst-romerske riket, i vest fra vikinger kalt norske eller svenske, i øst fra rus/russere og foruten fra det ottomanske riket med muslimer. Khazarene ble siste gang omtalt som nasjon i historien rundt år 1245-7. På denne tid hadde mongolene etablert det største nomadiske riket verden til da hadde sett, det strakk seg fra Ungarn til Kina. (Arthur Koestler)
8. En jødisk, messiansk bevegelse
På 1100-tallet oppsto det blant khazarere en messiansk bevegelse – tanker om et jødisk «korstog» for å erobre Palestina med våpenmakt. Henvendelser gikk bredt ut til jøder i mange land. Det ble hevdet at tiden var kommet da Gud ville samle Israel, Hans folk fra alle land, og til Jerusalem, det hellige byen. Tanken var for jøder å kjempe seg gjennom Syria til Det hellige land. Tanken vant liten støtte. Forslag til det seks-kantete, jødiske symbol og flagg, ble lagt på denne tiden. (Arthur Koestler)
9. Khazar-tyrkiske jøder vandret inn i Øst-Europa
Med forfallet vandret khazar-tyrkiske jøder inn i Øst-Europa. Det store flertall av øst-jøder – og ved det flertallet av verdens jøder – er ved dette av khazar-tyrkisk opphav, snarere enn av semittisk, opphav.
Etterkommere til øst-jøder som er blitt der de var, og andre som har utvandret til USA og andre land, og de som dro til Israel, kan nå utgjøre det store flertall av verdens jøder. (Professor i Middelaldersk Jødisk Historie ved Tel Aviv Universitet, A. N. Poliak, i boka Khazaria, utgitt på hebraisk 1944 i Tel Aviv, ny utgave 1951. Sitert av Arthur Koestler.)
Begrepet «anti-semittisme» blir ved dette uten mening, skrev Arthur Koestler. Han viste i boka også til at jøder er en mangfoldig gruppe og ingen egen «rase».
10. Negative vurderinger og propaganda
Den tidlige hebraiske nasjonen hadde startet å spre seg i utlendighet (diaspora) lenge før ødeleggelsen av Jerusalem. Etnisk var de semittiske stammene ved Jordans elv, «virkelige jøder», og jøder med khazar opphav ved Volga, milelangt fra hverandre, men de hadde to forhold felles. Hver av dem bodde i et senter for store handelsruter som forbandt øst og vest, nord og sør. Det disponerte for å bli reisende i handel, eller «rotløse verdensborgere». Negativ informasjon og propaganda ble rettet mot dem.
Samtidig fremmet deres eksklusive religion en tendens til å holde sammen, knytte seg til hverandre, og etablere egne samfunn med sine steder for gudsdyrking, skoler, boligområder og ghettoer i hver by eller hvert land de slo seg ned i. (Arthur Koestler)
11. Samarbeid og konflikter i de nye landene
Jødiske innvandrere fra Khazaria ble ofte ønsket velkommen i land der de flyttet inn, grunnet deres bidrag til landets økonomi og bistand i administrasjonen. Jøder kunne bli gitt fordeler for å fremme virksomheter, eller de ble utestengt fra yrker og aktiviteter. Diskriminering kunne følge dem. Kjernen i den moderne jødedom fulgte den gamle oppskriften om å «åpne opp for nye muligheter, men holde sammen». (Arthur Koestler)
«Jødene ble etter hvert omdannet til en klasse av «kongelige utsugere» med hovedoppgave å gi lån til både politiske og økonomiske tiltak. Etter å h oppsamlet stor rikdom på høye renter, ble disse pengeutlånere tvunget til å avhende dette i en eller annen form til kongelige pengesamlinger. Vedvarende goder for mange jødiske familier, prektige boliger og tilholdssteder og deres påvirkning i offentlige saker blendet selv erfarne observatører til dype farer fra låntakere av alle klasser
og den eksklusive avhengighet av jøder til sine kongelige herrer.» (Ref. Arthur Koestler.) Protester og folkelige opprør ble resultatet.
12. Khazar-jøder i Europa, USA og Israel
I tidligere tider var størstedelen av jøder i Europa etterkommere til khazar-jøder. Det er anført at hundre prosent av østlige jøder var av khazar opphav.
Det kan også ha vært et innslag av «ekte jøder». (Arthur Koestler) Svartedauen rammet jøder hardt, og mange jøder som overlevde, flyttet mot vest i lang tid fram til andre verdenskrig. De ble den viktigste kilde til jøder i Europa, USA og Israel, men ikke «ekte jøder». (Arthur Koestler) Dette kan gjelde et flertall europeiske, amerikanske og israelske jøder i dag.
13. Identitet, minner og legender
Identitet, minner og legender blant jøder har overlevd khazarrikets fall. Tanker om posisjoner, drømmer og makt har levd videre i khazarisk folklore og fortellinger. Navn har tatt opp i seg tidligere khazarisk storhet. Identitet med khazar-jødisk tradisjon kan være ført videre. Har det betydning i dag?
Vi er med dette over på løse vurderinger. Men spørsmålet er reist. Henger det fortsatt ved en khazar-referanse; et snev av en khazar-identitet, hos folk som regner seg som jøder i dag? De fleste «jøder» i Europa, USA og Israel kan ha khazar-bakgrunn. Knytter de seg fortsatt, på et vis, til det?
Eventuelt også i Norge? Mange kan ha grunnet seg på hvorfor «jøder» i maktposisjon så «naturlig»
støtter hverandre. Synes å inngå i et «fellesskap» av likt tenkende personer, også med kontakter over grenser. Bistår hverandre med midler de disponerer innen fond og annet. Oppfatter seg med bakgrunn i historien?
14. Spørrende nysgjerrighet
Om det er tillatt, som nysgjerrighet i Norge, kun som oppfølging av et spørsmål: å lete litt med søkerord. Da dukker disse navn opp – med røtter til khazar-jøder? Det er lov å spørre.
15. Eksempler fra nettet
Bilder dukker opp på nettet av personer med navn som er nevnt over. Kan noen ha «khazar-jødisk» bakgrunn? Vi finner et bilde av Jens Stoltenberg med sine to søstre, Camilla og Nini. Sistnevnte er død (kondolerer), men hun bærer på et smykke om halsen på bildet, med den jødiske sekskanten; kalt «jødestjernen». Tilfeldig, som pynt? Og/eller knyttet til identiteten? Lov å spørre.
Et spørsmål til, når man er i gang; om Erna Solberg. Jeg spurte henne en gang om hvorfor vi/Norge alltid må stå sammen med USA, England, Frankrike og andre når det gjeldt kriger i verden. Hun svarte: «Det er godt å stå sammen med våre venner». Jeg spør: «Våre»/Ernas «venner» – hvem er de?» Fins etterkommere av «khazarer» blant dem? Et søkt på Erna Solberg selv:
Nettsøk gir i hennes slektstre, på morsiden – familienavnet Vallem, og på farsiden – familienavnet Rudne. Dette oppgis på nett å være «jødiske» navn. Vi konkluderer som følger: Et slektstre kan bære de navn som måtte passe uten nærmere konklusjoner. Det som gjelder, er som vi tidligere har lært, at det ikke er treets røtter, men frukter som teller. Det må vi ta med.
16. «Khazarer» i Norge?
Tar jeg feil, ber jeg om unnskyldning. Men det er lov å tenke. Verden i dag inviterer til det.
17. «Khazar-jøder» er del av verdens globalist-elite
Dette blir et siste spørsmål: Om khazar-jøder er del av verdens globalist-elite? Eliten finnes, den er omtalt mange steder. Eliten er også nevnt ved navn, i hvert fall viktige deler av den. De mest framtredende av de som «eier og styrer verden», av institusjoner og virksomheter, er nevnte å være disse «Tre store»:
18. Er det «khazar-jøder» som eier og styrer verden?
Jeg tillater meg å spørre: Er det «khazar-jøder» som eier og styrer verden? Svaret kan bli ja, det kommer jeg tilbake til. Men for nå så er det mange tegn som tyder på at det er slik.
Tidligere publisert på derimot.no
