Derimot: Et tre med giftige frukter: Skyld ikke på fruktene. Hugg roten! – Derimot
derimot.no:
«Mineralene i deres framtid blør i vår nåtid»
Tusen takk for at jeg får stå her og bor her – i Trondheim – en by som ligger mitt hjerte nært og som ønsket meg og familien min velkommen. Det er et hjem som jeg ble forelsket i for mere enn to tiår siden. Midt i vinterkysset på Vassfjellet, i den kjærtegnende sola i sommersolen ved Korsvikas steinete kyst – Landet sa til meg: « Velkommen»
Jeg er opprinnelig fra Goma, Øst-Kongo; i den Større-Sjøen regionen . Der hvor jorden er rød. Rød av kobolt, Rød Kasterite, Rød av blod. Rød av smerte.
Men min tilstedeværelse er et varseltegn.
Jeg er et levende bevis på at våres grønne drøm kan våre et mareritt under andre himler.
Hver gang vi ser en norsk elbil – gratulerer vi oss selv med å redde klimaet?
La meg fortelle dere hva jeg ser:
Jeg ser barn fra 8 år elle mindre som graver med bare hendene i giftige gruver for å fiske opp kobolt til batteriene våres.
Jeg ser hvordan militser voldtar og dreper for å kontrollere gruvene vi kaller «kritiske mineraler».
Jeg ser landsbyer hvor vannet er forgiftet, luften er støv av død, og fremtiden er stjålet.
Politikere og selskaper snakker om «konfliktfrie mineraler». Om sertifisering. Om bærekraft.
Men i Kongo ler vi av disse ordene
Systemer som iTSCi (The International Tin Supply Chain Initiative: med mål om å gi en pålitelig forvaringskjede for mineraler som ikke er knyttet til barnearbeid eller påvirkning fra væpnede grupper eller hæren) ?
Etter at den en gang dyrkbare jorda er erstattet av dag-gruver til fordel for vårt grønne paradis.
Det er en vits. De utestenger små gruvearbeidere – min onkel, min nabo – fra markedet. De overlater kontrollen til internasjonale selskaper og regjeringer som håndhilser med blod på hendene. Dere kaller det «etisk handel».
Vi kaller det nykolonialisme i grønt klede.
Spol frem til i dag, hvor den grønne energirevolusjonen hylles som løsningen på klimakrisen. Men hva driver batteriene i elbiler, smarttelefoner og solpanelet? Kobolt, coltan, litium – mineraler som utvinnes hovedsakelig i Den demokratiske republikken Kongo, ofte under kontroll av militser, under forhold som speiler slaveri.
Den beundrede overgangen til en grønn framtid risikerer å gjenskape de samme utnyttelsesstrukturene den påstår å ville overvinne. Som under den industrielle revolusjonen da Leopold II av Belgia massakrerte over ti millioner kongolesere og enda flere ble lemlestet, for å skaffe gummien bilindustrien trengte.
Avskoging, tvangsflytting og systemisk vold i Kongo er ikke «lokale problemer». Miljøødeleggelsene de forårsaker, overskrider grenser. Klimaendringer, som kolonialisme, er globalt. Den bryr seg ikke om menneskeskapte grenser, og den sparer ikke de som har bidratt minst.
Vi nærmere oss en grønn utopi, godt formulert i 2022 av EUs tidligere utenrikssjef Josep Borell:
Europa er en hage, og resten av verden en jungel».
Og Norge? Vi er medskyldige
- Når norsk politikk subsidierer elbiler uten å stille krav om menneskerettigheter i batterikjeden: Dere vasker hendene.
- Når norske pensjonsfond investerer i selskaper som tjener på noen andre lidelse: Vi investerer i apartheid og genocide
- I Goma, de sier når dere snakker om «grønt skifte» uten å nevne Congo: «Dere usynlig gjør oss.«
De spør oss :
Dere liker å si at klimakrisen krever felles løsninger. Men hvorfor er det alltid våre felles løsninger? Hvorfor må våre barn dø for deres renere luft? Hvorfor må vår jord rives opp for deres teknologi? Hvorfor kaller dere det «bærekraft» når det bygger på vår udekkede gjeld?
Jeg har en enkel melding til dere partier:
Det finnes ingen klimarettferdighet uten menneskerettigheter
Så la meg stille tre konkrete krav – ikke til FN, ikke til bransjen – men til dere som vil styre Norge:
1. STANS LØFTEPRATEN!
Norge må forby import av mineraler koblet til barnearbeid og militser. Ikke frivillige retningslinjer – lovkrav med uavhengig overvåking.
2. BETAL KOLONIGJELDA!
Skatt norske selskaper som tjener på mineraler fra Kongo. Bruk pengene til skoler og helse – ikke til nye norske klimarapporter.
3. HØR DE RÅDENDE STEMMENE!
Inkluder kongolesiske gruvearbeidere og aktivister i alle diskusjoner om «bærekraftige batterier». Dere kan ikke lage politikk over våre hoder.
Jeg vet noen vil si: «Men Raïs, vi trenger mineralene for å redde kloden.»
Men en klode reddet gjennom menneskelig lidelse er ikke verdt å redde!
Min tre konkrete spørsmål til partiene:
1. Konfliktmineraler & rettferdig omstilling:
«Norske myndigheter anerkjenner kobolt som et konfliktmineral. Hvordan vil dere konkret sikre at norsk klimapolitikk – særlig elbil- og teknologiinvesteringer – ikke bygger på utnytting av gruvearbeidere i Kongo? Vil dere stille krav om uavhengige menneskerettighetsvurderinger i hele forsyningskjeden?»
2. Global omfordeling & klimagjeld:
«Vestlige land har historisk klimagjeld til Global Sør. Vil dere forplikte dere til å støtte kompensasjon for klima- og koloniskader – for eksempel gjennom skatter på norske bedrifters overskudd fra utvinning i sårbare regioner? Hvordan skal Norge bidra til en rettferdig omstilling som ikke gjentar urettferdige maktstrukturer?»
3. Lokalbefolkningens vetorett:
«Norge bygger vind- og mineralprosjekter på samisk land og i økosystemer i Sør. Vil dere innføre bindende lokale vetorett for urfolk og lokalsamfunn i klimatiltak som påvirker deres livsgrunnlag? Hvordan vil dere hindre at grønn omstilling blir en ny form for økologisk kolonialisme?»
La meg avslutte med dette:
Min bestemor fortalte meg:
Når du ser et tre med giftige frukter – du skylder ikke på frukten. Du hugger roten.»
Den grønne omstillingens rot er kolonialisme. Den er rasisme. Den er urettferdighet. Hugger dere den? Eller plukker dere bare de grønne fruktene og later som blodet på dem er dugg?
Takk for at dere hører på en stemme fra den jorden vår kollektive grønne skifte bygger på!
Dette foredraget med holdt på Sosialistisk Forum Trondheims møte «Grønt ansvar – hvem tar det?» på Litteraturhuset 12. juni25.
Innlegget er hentet fra Trønderrødmed forfatters godkjenning.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Forsidebilde: KI-generert
