Derimot: Et blikk av ståa nå: «Scharia to go – Frauen-basar i Tyskland» – Derimot
derimot.no:
Tekst og illustrasjon: Terje Sørensen og faktasøker KI-vennen
1. Introduksjon og videoens kjernebudskap
Videoen med tittelen «SCHARIA TO GO – Frauen-Basar in Deutschland!», publisert i august 2025 som en del av AfD (Alternative für Deutschland) sin «Brennpunkt»-serie, setter søkelyset på det partiet beskriver som en farlig utvikling i det tyske samfunnet.
I videoen hevdes det at Tyskland i 2025 står i fare for å bli preget av «parallelle strukturer» – områder der tysk lov og tradisjonelle verdier ikke lenger gjelder, men hvor alternative normsystemer, som sharia, får fotfeste.
Et sentralt eksempel som trekkes frem er den digitale plattformen NikkahGram. Her presenteres det ifølge videoen tilbud om «andre- og tredje-koner» i henhold til streng religiøs praksis. Videoen tolker dette som et steg bort fra den tyske rettsstaten og i retning av religiøst begrunnede parallelle samfunn. Budskapet formuleres retorisk som et spørsmål: «Scharia i stedet for rettsstat?»
2. Prinsipiell og politisk kontekst
Videoens budskap passer inn i AfDs bredere politiske agenda. Partiet har i en årrekke fokusert på å advare mot islamsk innflytelse i Tyskland, og har brukt begreper som «islamisering» og «scharia-fare» for å mobilisere velgere.
Allerede i 2018 fremmet AfD et forslag i Forbundsdagen om å slå fast at islam og sharia står i motsetning til den tyske rettsstaten, et forslag som ble avvist av alle andre partier som grunnlovsstridig og splittende.
I lys av dette fremstår «SCHARIA TO GO»-videoen ikke bare som et enkeltstående innslag, men som et ledd i en lengre kommunikativ strategi. Bruken av NikkahGram som symbol på religiøs ekstremitet fungerer som en konkretisering av AfDs advarsel: en teknologisk plattform brukes for å demonstrere at trusselen finnes «her og nå» i Tyskland.
Kritiske røster påpeker imidlertid at AfD bevisst utelater nyanser – eksempelvis skillet mellom moderat og ekstremt religiøst praksis – og at retorikken i stor grad søker å skape frykt og polarisering.
3. Sharia, rettsstat og tysk lovverk
For å forstå den politiske sprengkraften i debatten er det nødvendig å se på hva «sharia» faktisk betyr. Begrepet viser til et omfattende sett religiøse regler som favner alt fra bønn og faste til familierett og strafferett. I praksis varierer tolkningen sterkt mellom muslimske samfunn.
I Tyskland er det grunnlovsfestet at alle borgere skal følge den samme rettsstaten, uavhengig av religion. Det finnes ingen hjemmel for å innføre religiøst baserte parallelle domstoler eller rettssystemer. Samtidig er det en realitet at enkelte miljøer søker å løse konflikter internt, eksempelvis gjennom islamske familieråd.
Dette er ikke unikt for muslimske grupper. Også andre trossamfunn – katolske, jødiske eller protestantiske – har historisk hatt interne normsystemer. Det avgjørende punktet er at slike strukturer ikke kan overstyre tysk lov. Dermed kan påstanden om en «snikinnføring» av sharia i Tyskland betraktes som en overdrivelse, selv om problemstillingen er egnet til å vekke sterke følelser.
4. Digitalisering og symbolkraft
At AfD velger å rette søkelyset på NikkahGram er ikke tilfeldig. Digitale plattformer har høy symbolverdi – de fremstår som moderne, lett tilgjengelige og internasjonale. Når AfD viser at det finnes en app hvor menn kan «finne flere koner», kobles tradisjonell frykt for religiøs fundamentalisme med samtidens bekymringer for digital kontrolltap.
Dette gir budskapet en dobbel slagkraft: Det handler både om kultur og teknologi, om gamle tradisjoner og nye medier. Dermed forsterkes opplevelsen av at rettsstaten står under press fra flere kanter.
5. Kritiske perspektiver
Mens AfD presenterer videoen som en «opplysning» om samfunnets tilstand, fremholder kritikere at innslaget i realiteten er en politisk propagandafilm. Flere påpeker at:
Fenomenet NikkahGram er marginalt og begrenset til små miljøer, og utgjør ikke en reell trussel mot den tyske rettsstaten.
AfD overdriver faren for å styrke sin egen politiske profil, og bidrar dermed til å nøre opp under fremmedfrykt.
Retorikken om «parallelle samfunn» bygger på enkelthendelser og spesifikke subkulturer, men generaliseres som en nasjonal trussel.
Videre argumenterer kritikere for at AfDs kommunikasjon skaper en kunstig dikotomi: enten «rettsstat eller sharia». En slik fremstilling overser kompleksiteten i integrasjon, religiøs frihet og rettsstatens muligheter til å håndtere lovbrudd dersom de skulle forekomme.
6. Medielogikk og politisk kommunikasjon
AfDs video må også ses i lys av moderne medielogikk. Politisk kommunikasjon i dag skjer ofte i form av korte, visuelle og følelsesladde innslag som spres raskt på sosiale medier. Slike budskap er effektive for å skape engasjement, men sjelden egnet til å fremme nyanserte debatter.
Videoens tittel – «SCHARIA TO GO» – er et eksempel på dette. Den spiller på et kjent uttrykk fra hverdagslivet («coffee to go») og kobler det til et ladet begrep som sharia. Resultatet er en slagkraftig, men forenklet fremstilling.
7. Historisk parallell
Det er verdt å merke seg at frykten for «parallelle samfunn» ikke er ny i tysk historie. Allerede på 1970-tallet ble det uttrykt bekymring for «ghetto-dannelser» blant tyrkiske gjestearbeidere. Senere har liknende debatter oppstått om russisktalende innvandrere, rumenske arbeidere og andre grupper.
Det som særpreger AfDs kommunikasjon er likevel koblingen til islam som «den store trusselen». Dette gjør at religion, identitet og politikk smelter sammen til et eksplosivt budskap.
8. Konklusjon: Behovet for en nyansert debatt
Videoen «SCHARIA TO GO – Frauen-Basar in Deutschland!» er et tydelig eksempel på hvordan AfD benytter konkrete fenomener – i dette tilfellet NikkahGram – for å illustrere sin politiske fortelling om et Tyskland under press fra «fremmede verdier».
Selv om det kan være legitimt å diskutere problemstillinger knyttet til religiøst betingede praksiser som bryter med tysk lov, er det problematisk når slike diskusjoner reduseres til ensidige slagord og fryktretorikk. AfD bidrar i liten grad til å løse de reelle utfordringene med integrasjon og sosial sammenhengskraft, men bruker dem i stedet som drivstoff for politisk mobilisering.
En mer konstruktiv debatt krever:
At konkrete utfordringer adresseres med fakta og lovverk som utgangspunkt.
At skillet mellom ekstremisme og legitim religionsutøvelse opprettholdes.
At politikere bidrar til å styrke rettsstaten gjennom nyansering, ikke undergraving av tilliten til den.
Referanser
YouTube: SCHARIA TO GO – Frauen-Basar in Deutschland! (AfD Brennpunkt, 2025)
AfD på Facebook: Video: Frauen-Basar in Deutschland
Pressecop24: Scharia to go – AfD Brennpunkt (22. august 2025)
Wikipedia: Bundestagsdebatte über den AfD-Antrag zu Islam und Scharia
Deutsche Welle: Islam in Deutschland – zwischen Alltag und Politik (2024)
