Derimot: Er det et tegn i tiden? Eller er det en enslig svale. – Derimot
derimot.no:
Fritt Ords Honnørpris:
Et politisk bombenedslag.
Et vendepunkt?
20. august 2024
Honnør-prisen fra Fritt Ord gikk til 27 lærere som tok til motmæle mot rasismeanklager fra en som er mørk i huden og som jobber ut fra en påstått antirasistisk plattform. Pristildelinga er som et bombenedslag, som noe fullstendig utenkelig. Men også viktig. Hudfarge er ikke et kriterium for å ha rett eller feil i en diskusjon, men det er likevel et viktig grunnlag i dagens samfunnsdebatt. Det er nytt at kultur- og medieeliten med styrende makt i mange partier og organisasjoner ikke bare blir møtt med ovasjoner i et spørsmål der mange ser på rasisme som verdens viktigste spørsmål.
Komitemedlemmene fortjener ros for sitt mot for sin godt begrunna pris. Men får prisen noen virkning? Eller vil den bare bli som en tilslørende finte?
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Prisen
Fritt Ords Pris er den høyeste utmerkelsen. «Fritt Ords Honnør er en noe mindre pris som deles ut «for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak.» «Honnør kan utdeles flere ganger årlig.».
Prisen Honnør i 2024 har denne begrunnelsen:
37 lærere ved Oslo katedralskole blir tildelt Fritt Ords Honnør for kronikken «Vi blir anklaget for rasisme når vi underviser om rasisme», som ble publisert i Aftenposten 15. mai 2024. Teksten har skapt debatt og tar opp viktige spørsmål som fortsatt vil bli – og bør bli – diskutert fremover. Tildelingen finner sted på første dag av det nye skoleåret, mandag 19. august 2024.
Lærerne gikk sammen om å ta til motmæle da de ble omtalt på Instagram-kontoen «Rasisme i Norge». De ble kritisert for å inkludere tekster i norsktimene der «n-ordet» ble brukt. Utgangspunktet for kronikken er påstander om at lærerne gjør elevene urett ved å innlemme tekster i undervisningen som beskriver rasisme og bruker belastende ord. I kronikken tar lærerne et klart standpunkt om at også tekster som er ubehagelige og vonde, har en selvsagt plass i skolen. Som de skriver: «Vi skal trene elevene i å forholde seg til en tidvis utålelig virkelighet og historie.»
Begrunnelsen er denne:
– Lærerne som i dag mottar Fritt Ords Honnør, opptrer som forbilder i dannelse i dobbel forstand. De gjør det gjennom å lese og analysere viktige tekster, også de som gjør vondt og tar opp krevende temaer som rasisme og hat, vold, sexisme og historiske overgrep. Dernest henvender de seg til offentligheten gjennom kronikken og gir oss innblikk i undervisningens dilemmaer. De viser tydelig hva de står for, sier styreleder i Stiftelsen Fritt Ord, Grete Brochmann.
Verdiformidling er mer enn å ramse opp honnørord i 17. mai-taler. Verdienes levedyktighet viser seg i krevende situasjoner. «Vi skal utdanne medborgere i et demokratisk samfunn,» står det i kronikken. Og i et åpent og diskuterende demokrati er det tvingende nødvendig å forholde seg til samfunnet på godt og vondt; å orientere seg i ulike typer tekster, også de ubehagelige, konfliktskapende.
Antirasisten Jamal Sheik
Den som får kritikken mot seg med denne tildelinga av Fritt Ords Honnørpris, er en person som heter Jamal Sheik. Umiddelbart kan en få medfølelse for han, da han har et utgangspunktet som mørk i huden og nok reelt sett sikkert har hatt en vanskelig oppvekst både i familien sin og i storsamfunnet. Han har sikkert møtt mistillit, kritikk og urettferdig behandling. Men han kan også kritiseres, og beskrives sånn av Elin Ørjasæter i Nettavisen under tittelen Jamal Sheik gjør voldsutsatte yrkesgrupper enda mer utsatt og er mannen ingen bør ta alvorlig og som sprer falske nyheter om undervisning. Ørjasæter skriver:
Jamal Sheik sprer jevnlig feil fakta i sosiale medier, og han mistolker virkelige hendelser og utsagn i verste mening. Dersom noen stiller kritiske spørsmål til Instagram-kontoen han leder, @rasisme_i_norge blir de blokkert, vranglest og utsatt for anklager de ikke kan forsvare seg mot.
Ørjasæter oppsummerer:
Å spre falske nyheter om en gjenkjennbar ansatt i offentlig transport er alvorlig. Også lærerne i Oslo er så voldsutsatt at falske anklager innebærer en fare for dem.
Jamal Sheik driver ikke med debatt, men med mobbing.
Mobbing er gjentatte angrep på personer som ikke kan forsvare seg.
Han lærer også innvandrerungdom å ta alt i verste mening og at man har rett til å lyve, dersom det tjener en god sak. Dermed ødelegger han ungdommens vei gjennom skole og arbeidsliv. Arbeidsgivere kan ikke ha folk som lager bråk av filleting, langt mindre folk som presenterer løgn som sannhet. Jamal Sheik er ungdommens forbilde fra helvete.
Hvem er medlemmer i Fritt Ords styre?
Når en er på hvem som er medlemmer i er det ikke en samling Frp-ere. Det er følgende personer i komiteen: Styreleder Grete Brochmann, nestleder direktør Bård Vegar Solhjell, investor Bjarne Kveim Lie, førsteamanuensis Anine Kierulf, journalist og forfatter Frank Rossavik, sogneprest Kjersti Gautestad Norheim og rådgiver og forfatter Sylo Taraku . Av disse minst tre tidligere eller nåværende SVere.
Betydninga av prisen
Ett av de mest sentrale kjennetegn i vårt samfunn er den politiske kulturelitens krav om stadig mer innskrenka ordskifte. Blir prisen et vendepunkt i betydninga at nå er det ikke lenger nok med karakteristikken «rasist» og så har du vunnet debatten, og at en nå må gå over til saklig debatt? Det bør det bli. Samtidig er stemplingskulturen på vegne av dem som ser på seg som de moralsk korrekte et så sterkt grunnleggende samfunnstrekk i den vestlige offentligheten, at den ikke så lett kan snus. Vi får håpe at prisen fører til at de mest autoritæres stempling både opphører og i det minste at deres stempling ikke lenger nytter like godt som før. Et velfungerende samfunn trenger at ordet er fritt. Vi er dessverre ikke der i dag.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebildet er KI-generert
