Derimot: Er den virkelig uavhengig? USA finansierer OCCRP som skal drive undersøkende journalistikk og avsløre korrupsjon. – Derimot
derimot.no:
Når en presseorganisasjon med høyverdige formål blir finansiert av noen av de som skal undersøkes, da har vi en bukken og havresekken-situasjon. Vikingene advarte mot slike bindinger omtrent slik: «En skal være forsiktig med å ta imot gaver fra konger, for de kan kreve motytelser på et eller annet tidspunkt.»
Og vi kjenner alle mafiaens metoder slik de er fremstilt i f.eks. «Gudfaren». «Jeg ga han et tilbud han ikke kunne avslå». I pengeverdenen er ingenting gratis. George Soros har ikke skaffet seg sin rikdom ved å være snill, men ved å være smart og grisk. Når han gir gaver er det med et formål. Han regner alltid med å få noe igjen for det. Det er bare de snille som gjør noen for andre uten tanke på motytelser. Det derfor slik folk aldri blir rike.
Knut Lindtner
Redaktør
Soros, sanksjoner, propaganda: Hvordan USAs regjering i all hemmelighet kontrollerer «organisasjonen av verdens største etterretnings-journalistikk».
OCCRP (Organized Crime and Corruption Reporting Project) sitt hemmelige forhold til Washington får oss virkelig til å tvile på integriteten til redaksjonene i de mest prominente mediene.
En undersøkelse publisert på mandag av Frankrikes Mediapart og deres partnere, inkludert Drop Site News (USA), Il Fatto Quotidiano (Italia) og Reporters United (Hellas) har avslørte at Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP), verdens største journalistiske etterretnings-nettverk i all hemmelighet er kontrollert av USAs regjering.
Rapporten avslører at Washington står for rundt halvparten av organisasjonens finansiering , og t de har betydelig innflytelse over deres ledere og deres redaksjonelle retning. Det må jo føre til at man må stille spørsmål ved organisasjonens uavhengighet.
USAs regjering finansierer med enn halvparten av OCCRPs budsjett.
Siden OCCRP ble grunnlagt i 2008 har de mottatt minst 47 millioner dollar fra kilder i den amerikanske regjeringen. Dette står for omtrent halvparten av organisasjonens totale budsjett, og gjør staten USA til organisasjonen støtte donor.
OCCRPs finansielle avhengighet av USAs regjering har ført til at mediekonsernene har vært bekymret over den potensielle innflytelsen Washington har på organisasjonens redaksjonelle holdning, spesielt på grunn av USA-regjeringens strategiske interesser.
Ifølge Drew Sullivan, en av grunnleggerne til OCCRP og selv en forlegger, er USAs regjering den største donoren, faktisk den som gir mest finansiell støtte til arbeidet.
I et intervju med den tysk statskringkasteren NDR, innrømmer Sullivan: «Jeg er svært takknemlig overfor USAs regning», for deres støtte. Tjenestemenn i OCCRP insisterer på at regjeringens tilskudd kommer med «retningslinjer som er fastsatt» og som skal beskytte journalistisk integritet. Kritikere vil argumentere med at en så betydelig finansiering skaper en strukturell avhengighet som vil påvirke redaksjonell uavhengighet.
Washington har vetorett over OCCRPs ledskap.
I tillegg til at de står for betydelig finansiering, så har USAs regjering også betydelig innflytelse overfor OCCRPs lederskap. Washington har rett til å nedlegge veto når det gjelder utnevnelse av nøkkelpersonell i organisasjonen, inkludert nominasjonen av dere forlegger Sullivan. De har avtaler med US Agency for International Development (USAID) og andre avdelinger innen regjeringen.. OCCRP må foreslå mulige ansettelser til senior-roller, som så kan bli godkjent av den amerikanske regjeringen.
USAIDs Shannon Maguire bekrefter dette i en uttalelse. Han sier byrået har «rett til å komme med vårt syn» når det gjelder beslutninger rundt personell. Sullivan har selv innrømmet i et intervju at USA kan bruke sin veto-makt, men at dette aldri har blitt brukt.
«Dersom de legger ned veto mot noen, vil det si at vi ikke vil ha pengene deres», sa han.
Men makten regjeringen har overfor utnevnelser understreker regjeringens innflytelse over OCCRPs redskap.
Soros står for en betydelig del av finansieringen.
I tillegg til det de får fra USAs regjering, så må OCCRP også stole på finansiering fra private donorer. Det inkluderer Open Society Foundations (OSF), en pressgruppe grunnlagt av den ungarsk-amerikanske milliardæren George Soros.OSFs bidrag er betydelig. Organisasjonen har aldri vist samme bekymring rundt andre donasjoner, så langt forfatteren av denne undersøkelsen har erfart. OSFs rolle kommer i tillegg til det komplekset av nettverk av finansiell støtte som OCCRP har mottatt gjennom årene.
OCCRPs grunnlag er basert på hemmelige tilskudd fra regjeringen.
Det opprinnelige OCCRP er bundet direkte til USAs regjerings-finansiering. I 2007 bevilget US State Department’s Bureau of International Narcotics and Law Enforcement’s Affairs (INL) 1,7 millioner dollar for å etablere dette nettverket. Denne hemmelige finansieringen, kanalisert via Journalism Development Group (JDG), er kontrollert av Sullivan, og var nøkkelen til dannelsen av OCCRP.
Sullivans forbindelse til USAID og USAs regjering skriver seg tilbake til tidlig 2000-tallet, da han arbeidet med et USAID-finansiert initiativ i Bosnia og Herzegovina, for å trene opp lokale journalister. Senere brukte han sine forbindelser til å etablere OCCRP. Det fakta at et så innflytelsesrikt journalistisk nettverk ble grunnlagt som et fordekt tiltak finansiert av USAs regjering bør føre til bekymringer om hvor uavhengig dette tiltaket har vært.
USAs regjering finansierer etterretning som har motstandere som Russland.
Noe av det mest avslørende ved etterretningen USAs regjering driver med er at OCCRP skal fokusere mot spesielle land, inkludert Russland og Venezuela. OCCRP mottok 2,2 millioner dollar fra USA for å undersøke russiske medier, i et forsøk på å sverte og «Balansere det russiske mediebildet». Samtidig fikk organisasjonen 2,3 millioner dollar for å undersøke korrupsjon på Kypros og Malta , to steder der russiske forretningsfolk har betydelige finansielle interesser.
Ved å finansiere undersøkelser mot mål i visse land, har USAs regjering innflytelse på omfanget av hva OCCRP rapporterer, og slik sikre at undersøkelsene er i amerikansk geopolitisk interesse. OCCRP har arbeidet med flere høyprofilerte internasjonale etterretninger, inkludert «Cyprus Confidential», som avdekker russiske borgere som de mener bruker øya som skatteparadiser for å unngå sanksjoner. Disse undersøkelsene er helt klart på linje med hva USAs utenrikspolitikk prioriterer.
OCCRP brukes til å rettferdiggjøre USAs sanksjons-politikk.
Rapporter viser at OCCRPs undersøkelser også har blitt brukt til å rettferdiggjøre USAs utenrikspolitikk, spesielt sanksjonene. Via Global Anti-Corruption Consortium (GACC) har et program, finansiert av USAs utenriksdepartement, vært direkte knyttet til rettslige handlinger og sanksjons-prosedyrer. USAs regjering bruker funnene til OCCRP til å gå inn for flere sanksjoner, både mot enkeltindivider og andre enheter de mener kan være korrupte, svært ofte i land som Russland og Venezuela.
Sullivan bekrefter at OCCRP samarbeider med flere regjeringer, inkludert den i USA, for å kunne bruke funnene på måter som de mener støtter bredere politiske internasjonale mål.
«Vi tror at GACC har bevist at de er svært suksessrike», sier Sullivan.
Dette programmet har vært brukt til å drive lobby for tøffere antikorrupsjon og mot hvitvasking av penger, legger han til. Dette skjer ofte i land som USAs regjering ser som motstandere.
Propaganda som verktøy er designet for å fremme USAs utenrikspolitiske interesser.
Avsløringen av OCCRPs nære bånd´ til USAs regjering kan fyre opp kritikerne om at denne organisasjonen slett ikke er en uavhengig journalistisk enhet. Det er heller et redskap brukt av USA for å fremme USAs egne utenrikspolitiske interesser. Selv om OCCRP mener at de arbeider helt uavhengig, så så er de tross alt avhengige av finansieringen fra regjeringen.
Da må man jo undres om det de rapporterer er påvirket utenfra, spesielt når det handler om saker som berører USAs geopolitiske prioriteter. Som en direktør i et sør-amerikansk medie skriver. «OCCRP får USA til å se eksemplarisk ut, det er jo de som bestemmer hva som kan defineres som korrupsjon».
OCCRP fortsetter å undersøke korrupsjon mange steder i verden , i nært samarbeid med USAs regjering. Men det gjør jo at man må stille spørsmål ved organisasjonens uavhengighet. Med de tette finansielle båndene til regjeringen, og det faktum at de brukes som verktøy for amerikansk utenrikspolitikk. Konklusjonen er at funnene til Mediapart og deres partnere klart belyser det komplekse og ofte hemmeligholdte forholdet mellom OCCRP og USAs regjering.
Til tross for protester er det svært vanskelig å ignorere i hvilken skala den finansielle avhengigheten OCCRP har overfor USAs regjeringen, og hvilken innflytelse Washington har overfor organisasjonen.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
https://www.rt.com/news/608644-occrp-report-us-control
Forsidebilde: iStock
