Derimot: En merker det på slik de skriver. Stanghelle klarer ikke å legge bedehustenkningen bak seg.
derimot.no:
Sentrumekstremist Stanghelle
Av Jan Hårstad
Ser jeg tilbake på min skrivende virksomhet gjennom 50 år har jeg brukt mye tid på Harald Stanghelle. I årevis skrev han lederartikler i Aftenposten hvor de fleste ble avsluttet med ordene «Håp» og «Tro».
Nå har ikke jeg studert Stanghelles oppvekst på Vestlandet men det luktet bedehustenkning lang vei. Store internasjonale konflikter og kriger skulle løses ved at det gode og det demokratiske seiret ved inderlig halvreligiøs humanisme.
Sånn som ståa er i debatten om Gaza så har faktisk Stanghelle vært på den mer edrulige sida i Norge. Han har ikke vært noen ihuga Israel-bomber som de på inyheter og Document. Bare dette er oppsiktsvekkende i seg selv.
Men i dag i Aftenposten 8 november tyter den gamle superhumanist Stanghelle opp igjen med jamring over «Hatets flodbølge». Jødepogromene. En Stanghelle-Special.
Her heter det:
«Hele 63 prosent av norske muslimer mener Israel behandler palestinerne like ille som nazistene behandler jødene, viser HL-senteret 2022 undersøkelse. Det er et skremmende høyt tall.»
Stanghelle inntar en fordømmende posisjon til denne muslimske meningen uten å forske i om den har rot i fakta og virkelighet. På Stanghelle-vis svinger han seg opp som den gode fra bedehuset.
Det handler om historieskrivning. Offisiell historieskrivning om Palestinakonflikten i Norge starter i 1948, men krigen startet i 1917 med Balfourdeklarasjonen.
Zionistene var ikke hatefulle overfor palestinerne som de betraktet som analfabete saugjetere og bønder av orientalsk tilbakeliggende slag.
Det var først i 1936 at disse ynkryggene kastet seg på gamle børser og begynte en krig mot den zionistiske koloniseringen. Men da hadde jo disse Vladimir Jabotinskys IRGUN, STERN og HAGANAH som oppførte seg nøyaktig som nazister. Drepte for fote 5000 palestinere fram til 1939.
I praksis var det her den jødiske staten ble dannet. Ikke i 1948. Palestinerne var fullstendig knekt etter sin revolte mot godt trente terrororganisasjoner.
Tatt i betraktning at det finnes metervis med bøker om dette, er det uhyre sjelden at den zionistiske terroren i 1936-39 trekkes fram. Stanghelle som i en norsk sammenheng er noenlunde skolert i palestinsk-israelsk historie, berører aldri dette temaet.
Det kan høres både demagogisk og usaklig ut, men jeg klarer ikke å dy meg: Stanghelle er og blir en politisk korrekt kjerring.
Forsidebilde: Aleksandr Ledogorov
