Derimot: En kreftpasient og hennes familie opplever en onkologs avvisning. Debatten viser kløften mellom skolemedisin og alternative tilnærminger. – Derimot
derimot.no:
Sjaman Durek og en pasients kamp med kreftlegen
Forleden hørte jeg et opptak av en samtale mellom en pasient og en kreftlege. Jeg måtte spole tilbake, for legen sa da ikke det??
Joda, det gjorde han. Datteren til kvinnen med «uhelbredelig» bukspyttkjertelkreft tok opp seansen i frykt for at onkologen skulle opptre så brutalt som Radiumhospitalets system hadde virket.
Den kreftsyke kvinnen (66), hennes ektemann og deres to barn er samlet hos kreftlegen i forbindelse med at moren er oppgitt av systemet. Det er spredning til lunger, lymfer og buk.
– Vi kan ikke behandle din kreft mer, sier onkologen.
– Jeg vet at det finnes forskning på at bukspyttkjertelkreft kan knyttes til soppinfeksjon, hva med behandling mot sopp, spør datteren med opptakeren.
– Det der høres ut som medaljongene til sjaman Durek, svarer onkologen.
– Men jeg hørte om en med terminal kreft som ble behandlet mot soppinfeksjon, det tok kreften også, sier datteren.
– Da har hun sikkert fått annen behandling også.
– Nei, bare mot sopp.
Insisterende
Datteren fremholder at dette må være verdt et forsøk, og nå blir onkologen mer insisterende:
– Dette er ikke en sykdom vi kan helbrede, dette vil hun dø av og med, og vi må forholde oss til det vi gjør i Norge og at vi er fagpersoner som er de mest oppdaterte på faglitteraturen!
– Mange fagpersoner vil være uenig med deg, sier datteren.
LES OGSÅ Håp mot kreft – lev lengre og bedre med naturterapi!
– Ja, som sjaman Durek.
– Slutt å referere til ham, vær så snill, sier datteren før hun gir opp samtalen.
Hennes mor går nå til en biopat og føler seg ivaretatt.
Hvor god kan skolemedisinsk behandling være når kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge?
Utenfor systemet avvises som «alternativt»
Onkologen er i godt selskap når han hånlig avviser det meste utenfor sitt system som «alternativt». Nylig hadde Helsemagasinet en kronikk i Forskersonen: «Dette er kanskje den mest banebrytende erkjennelsen innen moderne kreftbehandling» lyder tittelen. Blant annet viser vi til at naturstoffer som virker mot kreft, favoriserer vekst av tarmmikrober som øker kroppens evne til å holde kreftsvulster i sjakk. Og vi problematiserer at Kreftforeningen fortsatt bruker forskningsmillioner på kirurgi, stråleterapi og cellegifter og knapt noe på tiltak innen livsstil og kosthold. Biolog Sigrid Bratlie svarer: «Et debattinnlegg skrevet av representanter for et alternativt helsemagasin er fullt av feil».
Hun avslutter: «Har du flere spørsmål om kreftbehandling, så snakk med kreftlegene. De er bedre enn både meg og formidlere av alternative helseråd til å gi de beste medisinske rådene».
I stedet for ydmykt å erkjenne og beklage at pasienten må bli sin egen forsker og lege, tyr mange «eksperter» til hån og arroganse.
Kreft den vanligste dødsårsaken i Norge
Hvor god kan skolemedisinsk behandling være når kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge? Risikoen for alle kreftformer er doblet siden 1950-tallet, en økning som ikke bare kan forklares med aldring. Dagens protokoller er basert på statistikk, ikke presisjonsmedisin. Da kan vi snakke om flaks og uflaks – en annen type uflaks enn den onkologene typisk forklarer kreft med:
– Nei, det er ikke noe du kan gjøre selv, annet enn å trene og spise sunt. (Les offentlige ernæringsråd.) Kreft skyldes genfeil og uflaks, overlat dette til oss.
LES OGSÅ Når skolemedisinen blir dogmatisk: Feil bruk av begrepet evidensbasert medisin
Offentlig kreftbehandling har intet system for å bruke kosthold, naturmidler, livsstil, skreddersydde tilskudd og gjenbruksmedisiner. Mulighetene er mange, stort sett rimelige og med få eller ingen bivirkninger. I stedet for ydmykt å erkjenne og beklage at pasienten må bli sin egen forsker og lege, tyr mange «eksperter» til hån og arroganse.
Forskning blir ikke til anvendt praksis
«Legene er så overarbeidet, de har ikke tid til å sette seg inn ny forskning», unnskyldes det med. Jeg håper at det er forklaringen, men jeg frykter at skylapper forklarer mer. For hva skjedde da VG i 2014 la det fram på fat for enhver? Et fyldig oppslag om Pomi-T-studien, enda en stor, dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert studie som viste signifikant effekt av tilskudd med ekstrakter fra granateple, grønn te, brokkoli og gurkemeie – alle rike på polyfenoler – denne gangen på prostatakreft? Ingenting! Dette skjedde til tross for at Kreftforeningen uttalte at dette var en «kjempespennende, stor studie».
Kreft er så komplisert, gjentok biolog Sigrid Bratlie i den mye omtalte podkasten hos Wolfgang Wee 4. juni.
Vel, kreft kan også forenkles: Kreftceller har en annen energiomsetning enn friske celler, og dette kan vi påvirke.
Det er etablert kunnskap at kreftceller har ti kjennetegn som skiller dem fra friske celler. Ett av dem er inflammasjon, et annet at kreftceller bruker langt mer sukker (glukose) enn friske celler.
Kjenner du noen kreftpasienter som kan gi informert samtykke før forløpet starter?
Informert samtykke umulig
Kjenner du noen i det offentlige systemet som forteller deg hvor lite som skal til for at produsenten kan kalle en cellegift for «effektiv»? Siden 1992 har en ikke behøvd å bevise at pasienten lever lenger på cellegift enn uten. Det holder å vise at svulsten krymper, eller at tilbakefall uteblir en viss periode.
LES OGSÅ Brystkreft og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor
Kjenner du noen kreftpasienter som kan gi informert samtykke før forløpet starter? Altså den forholdsmessige informasjonen som viser til mulige fordeler og ulemper av en kreftbehandling?
Om du søker på melatonin/cancer, curcumin/cancer eller Metformin/cancer, finner du tusenvis av studier i databasen PubMed. Kjenner du noen kreftpasienter som får vite slikt av kreftlegen?
Ikke jeg heller, så denne forskningen styrker kun forskerens karriere og stopper før den når pasienten.
Hva om onkologen så sitt ansvar i å formidle og anvende kunnskap om komplementære tiltak i stedet for å håne pasienten med nedlatende kommentarer om sjaman Durek?
Denne artikkelen ble publisert først av Helsemagasinet.
Helsemagasinet er en del av Stiftelsen vitenskap og fornuft.
Dette innlegget er hentet fra Steigan.no
Forsidebilde er KI-generert
