Derimot: En historie om Nicaragua og om medienes fremstilling av virkeligheten. De store mediene tåler ikke andre fortellinger. – Derimot

derimot.no:

Kolonialismens kjennetegn

Av Ane Hoel

Frank Rossavik kolporterer i Aftenposten 10.1.2025 løgnen om at «i 2018 tydde [det nicaraguanske] regimet til grov vold mot demonstranter». Kuppforsøket a la Maidan mislyktes, og det straffer USA og vestlig presse landet for hver bidige dag. Nedenforstående svar til Rossavik hadde Aftenposten «ikke plass til».

Innlegget er hentet fra Trønderrød.

Rossaviks håp

I Aftenposten 9.1.2025 flagger kommentator Frank Rossavik en drøm/håp om Nicaragua som politisk fyrtårn fra 1979. Det er nytt for meg at mannen noen gang, mens det ennå var tid, viste at han hadde slike forhåpninger. Nå tillater han seg, som de fleste andre skribenter på den liberale venstresiden i Vesten, å være skuffet. Ikke over USAs ulovlige finansiering og trening av en leiehær fra Honduras, de såkalte Contras, dømt i Haag. Ikke over USAs finansieringen av sin egen kandidat til valget i 1990; Violetta Chamorro rullet tilbake alt det Sandinistene, til tross for USAs krig, hadde klart å gjennomføre: gratis utdanning, helsetilbud og jordreform. Rossavik er skuffet over at Nicaragua ikke har brutt sammen under USAs grusomme sanksjoner, men at de har klart å skaffe seg andre handelspartnere.

Frihet

Nå fins det ingen større provokasjon for USA enn land som tar fatt på jobben med å bryte ned kolonialismens kjennetegn. Da finansieres et regjeringsskifte, slik det skjedde i Nicaragua gjennom såkalte «frie» valg i 1990. «Friheten» gikk ut på at et lutfattig og krigstrett folk kunne stemme for eller mot at USA skulle fortsette å drepe landets ungdom. Oppskriften var gitt med CIAs kupp mot Jacobo Ábentz Guzmáns sosialistiske regjering i Guatemala i 1954.

Det nicaraguanske borgerskap og den katolske kirke befant seg vel under USAs kvinne i Managua. Sandinistrevolusjonen i 1979 var aldri for dem. Det var en revolusjon for utdanning, helse og anstendig arbeid som en rett for ALLE mennesker. Denne retten koster, og det er eliten, borgerskapet, de intellektuelle, kirken og akademia som må betale. Det kostet etter hvert mer enn det smakte.

Ved valget i 2006 ble USA og de nevnte gruppene tatt på senga. Bare de med en ideologisk bevissthet om at alle mennesker har de samme grunnleggende rettigheter, fulgte nå Daniel Ortega. På få år var gratisskolen gjeninnført, jordreform og helsetilbud på plass. Pensjonene ble økt med 100%, landet ble elektrifisert med fornybar energi. Verdensbanken kunne fortelle om lavere barnedødelighet og økene levealder. De rike skulle betale skatt.

Kuppforsøket i 2018

Dette ble for mye. USA og de nevnte gruppene mente å ha lært noe i Ukraina i 2014 og i Venezuela i 2017. Dette kom nå til anvendelse i Nicaragua. Rossavik kolporterer løgnen om at «i 2018 tydde regimet til grov vold mot demonstranter». Sannheten er at da røyken la seg etter tre måneder med brennende barrikader, vold og rasering av offentlige bygninger i Managua, lå det 198 sivile og 22 politifolk igjen på valplassen, torturert og myrdet på det mest bestialske av kuppmakerne. Over 1846 sivile og 418 politifolk ble såret.

I vestlig presse ble ofrene de skyldige. Dette støttet opp om USAs sanksjoner som skulle tvinge Nicaragua i kne. Nicaragua sto han av. Det er Ortegas forbrytelse. Det er den samme forbrytelsen som begås av ethvert land som forsøker å hevde sin selvstendighet mot USAs krav om underkastelse.

Er Rossavik en av oss som håpet, eller med sin penn ville hjelpe Sandinistene til å bygge et anstendig samfunn for fattigfolk i et av verdens fattigste land?
Eller?
Ville vi egentlig det, Rossavik? Var det kanskje egen karriere det hele kom til å dreie seg om?

Dersom det skulle være slik at Rossavik og andre er åpne for fakta om Nicaraguas senere historie, vil jeg anbefale Daniel Kovaliks bok. «Nicaragua – A History of US Intervention & Resistance» (2023).

Forsidebilde: Jorge Fernández Salas. Fra Playa Maderas, Nicaragua

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar