Derimot: Ekstremt dyr og uten klimaeffekt, med store negative sosiale konsekvenser. Symbolpolitikken fortsetter. – Derimot
derimot.no:
Parisavtalen omfatter bare 15 % av globale CO2-utslipp
25.01.2025 hadde Nettavisens spaltist Hans Geelmuyden et veldig godt innlegg om Parisavtalen. Innleggets hovedoverskrift var «Parisavtalen er Vedums vei ut av regjering» med undertittel «Nå må Trygve Slagsvold Vedum tørre å ta klimakampen mot Jonas Gahr Støre.»
I likhet med et tidligere innlegg her la også Geelmuyden til grunn FNs forutsetning om at 50 prosent av verdens utslipp av CO2 var omfattet av avtalen. Det stemmer imidlertid ikke. Det er bare land som står for 15 prosent av utslippene som har gitt målsettinger om redusert utslipp innen 2030.
Kvalheim sendte i dag inn en kommentar som en tilleggsopplysning til Geelmuydens innlegg. Nettavisen, som Gunnar Stavrum er redaktør for, nektet imidlertid å ta inn denne viktige opplysningen.
Red.
I sitt innlegg «Parisavtalen er Vedums vei ut av regjering» i Nettavisen for 2 dager siden, fører Hans Geelmuyden en overbevisende argumentasjon for at Norge bør trekke seg ut av Parisavtalen. Men innlegget inneholder en viktig faktafeil som bør korrigeres. Geelmuyden skriver at halvparten av verdens menneskeskapte CO₂-utslipp er underlagt regulering i henhold til Parisavtalen. Men dette anslaget er altfor høyt. Sannheten er at CO₂-reduksjoner hovedsakelig er en øvelse begrenset til vestlig orienterte land, mens utslippene og bruk av fossile brensler, spesielt kull, øker i resten av verden. Bildet forsterkes ytterligere når USA på ny trekker seg ut fra Parisavtalen. Med USA ute vil bare ca. 15% av verdens utslipp være underlagt konkrete forpliktelser om kutt før 2030. Av disse står EU/EØS og UK for drøyt 7%, mens land som Australia, Canada, Japan og Sør-Korea til sammen står for 6.4%.
Her er en oversikt over landenes andel fossile utslipp i 2023: List of countries by carbon dioxide emissions – Wikipedia.
Norske utslipp utgjør kun 0.1% av de globale utslipp. Stortinget har gjennom flere vedtak satt et mål på 55 % CO₂-kutt innen 2030. Målet plasserer oss blant de 4-5 mest ambisiøse landene i verden med hensyn til kutt. Allikevel argumenterer regjeringen for å øke målet videre med mål om kutt innenfor et intervall på 55-80 % i 2035. Dette vil bli ekstremt dyrt for både staten og befolkningen og uten noen målbar virkning på CO₂-utslipp globalt siden norske utslipp kun utgjør 0.1 %. Sterk pågående økning av CO₂-utslipp globalt, gjør også at Norges relative andel av CO₂-utslippet reduseres år for år.
Disse fakta utgjør det store paradoks i norsk klimapolitikk som regjeringens forslag bare forsterker: Kontrastene mellom Norges mikroskopiske evne til å kunne bidra til justeringer av dette utslippsbildet globalt og de belastninger landets næringsliv, industri og befolkning utsettes for. Det er åpenbart at norske politikere driver med symbolpolitikk som er svært kostbar for det norske samfunn og uten klimatiske konsekvenser overhodet. Selv ikke ut fra et føre-var perspektiv i klimapolitikken, kan man argumentere for at sterkere forpliktelser for Norge og andre vestlige land lenger har noe for seg. Så all ære til Geelmuyden for at han reiser denne viktige debatten.
Med denne oversikten ser vi hvor viktig Norges kutt av utslipp er? Eller ikke?
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
