Derimot: Donald Trump-teamet må lære fort for å finne veien.En fredsløsning krever at USA forstår Russlands posisjon. – Derimot
derimot.no:
Vi publiserer denne artikkelen selv om kanskje tiden løper noe fra oss så fort som situasjonen endrer seg når det gjelder Ukraina-konflikten. Det er påfallende å kunne konstatere at våre europeiske ledere har kjørt seg fullstendig fast i sin egen retorikk og på alle måter slik forteller at de overhode ikke har satt seg inn i motparten synspunkter. I motsetning til Donald Trumps team som ser ut til å lære fort og effektivt, så sitter våre ledere og «eksperter» fast i en retorikk de har gjennom mediene hellet ut over hele den vestlig befolkningen – en fortelling som viser seg nå å være en grunnfalsk.
Realiteten er denne:
Dette er en krig USA har iverksatt med ukrainske soldater for å ødelegge Russland. USA har overvurdert egne krefter og grovt undervurdert motparten. (Tenketanken RAND Corporation har skissert dette opplegget for lenge siden) Dermed har de forregnet seg og derfor har de tapt krigen etter å ha pøst ut hundrevis milliarder dollars og forårsaket død og lidelse først og fremst i Ukraina.
Nå sitter europeiske ledere med nesen i en klut og skjærer tenner og krever at et mann i Ukraina som ikke lenger er valgt (presidentperioden utløp i mai 2024) skal delta i forhandlingene. Men dette vil USA og Russland gjøre opp seg imellom for de har vært hovedaktørene hele tiden. Det er nesten pinlig å se hvor på jordet våre ledere har vært og fortsatt er.
Knut Lindtner
Redaktør
Donald Trump og konflikten i Ukraina
av Thierry Meyssan
Tre veker etter at han tok over Det kvite hus, prøver president Trump no å løyse Ukraina-konflikten. Det er tydeleg at rådgivarane hans er blinde av fordommar og ikkje forstår noko av Moskvas bekymringar. Dei teiknar opp eit falskt bilde av Russlands engasjement i denne konflikten. Når han ser at det er umogleg for han å kome vidare, vender Donald Trump seg derfor mot økonomiske transaksjonar i staden, slik han gjorde med Gaza. Denne gongen føreslår han å utbytte dei ukrainske sjeldne jordartane.
President Donald Trump hadde hevda at han skulle løyse Ukraina-konflikten på nokre dagar, men måtte seinare vedgå at det truleg ville ta fleire veker. Han utnemnde general Keith Kellogg til spesialutsending til Ukraina. Kellogg tok over for general Michael Flynn som nasjonal sikkerheitsrådgivar før han tente som stabssjefen til National Security Council, under Trumps første presidentperiode.
Under valkampen hadde Kellogg bede ein av sine tidlegare medarbeidarar, Frederic H. Fleitz, om å førebu ein plan for Ukraina. Denne vart publisert den 11. april, 2024, av America First Policy Institute [1]
Denne teksten er først og fremst ei hylling av kandidaten Trump og kritikk av president Biden (som då var kandidat til gjenval), men den inkluderer også mange idéar.
• Først:: dei to mennene meiner det er “latterleg” av russarane å hevde at den spesielle militæroperasjonen har til mål å denazifisere Ukraina. Sameleis ser dei på Russland si frykt for at Ukraina skal slutte seg til NATO som “paranoia.” Dei tolkar Biden-administrasjonens fiasko ved å anklage den for å unødvendig spele imot Russland ved å støtte Kievs ønske om NATO-medlemskap, i staden for å forhandle om det med Moskva direkte. Til sist meiner dei at president Biden sin politikk om å ikkje direkte støtte det ukrainske militæret, men mobilisere dei allierte til å gjere det for han, var ein alvorleg feil, fordi det gjorde at USA mista kontrollen over situasjonen.
• Med tanke på fredsforhandlingane, peace negotiations, utelukkar ikkje tekstforfattarane at Biden-administrasjonen pressa den britiske statsministeren, Boris Johnson, til å overtale Ukrainas president Volodymyr Zelensky til å sabotere dei. Dei skriv at i april 2023 skilde Biden administrasjonen lag med resten av Washington-etablissementet etter å ha gjort det med dei europeiske leiarane: Richard Haass, president for Council on Foreign Relations, og Charles Kupchan, ein professor ved Georgetown University, publiserte ein artikkel i Foreign Affairs, der det stod at Vesten mislykkast i å vinne og derfor måtte forhandle om fred; eit syn som også vart gjentatt av Henry Kissinger sjølv. Hass-Kupchan-planen la til grunn at Ukraina ikkje ville gi opp sine tapte territorium, men prøve å gjenvinne dei via diplomati, ikkje makt, i byte mot at USA letta sanksjonane mot Russland.
Det som forbløffar med resonnementet til America First Policy Institute, er at dei fullstendig ignorerer Russlands synspunkt og projiserer Washingtons tenkemåte over på Moskva. Dei legg ikkje noka vekt på nazifiseringa av Ukraina – ikkje fordi USA ikkje er klare over det, men fordi USA ikkje ville ført nokon krig over eit ideologisk spørsmål [2]. Sameleis ignorerer dei den russiske frykta for at framande våpen blir installert langs grensene deira, tolkar det som NATO-fobi når det eigentleg handlar om forsvar av verdas lengste grense. Derfor forstår dei slett ingenting av korfor Moskva trudde dei hindra krig då dei presenterte eit avtaleutkast om sikkerheitsgarantiar til Washington den 17. desember, 2021 [3]. Vi må derfor dra den konklusjonen at Trump-teamet i april 2023 ikkje forstod noko av Russlands engasjement i Ukraina, og derfor ikkje kunne stoppe krigen.
Uforstanden til Donald Trumps rådgivarar i Ukraina-saka, har blitt stadfesta gong på gong. Så den 25. juli, 2023, i The Federalist [4], uttrykte Frédéric H. Fleitz overrasking over at NATO-toppmøtet i Vilnius ikkje fastsette nokon dato for Ukrainas medlemskap og utsette det som om dei var redde for Russland. Han tolka Moskvas standpunkt dithen at dei trudde Ukraina var i ferd med å falle ut av innflytelsessona deira, og fordi dei frykta at ei demokratisering av landet ville spreie seg til Russlands territorium.
Men Kremlin, som har ein sterk posisjon, har kunngjort at dei ikkje vil gå inn i samtalar før Ukraina offisielt gir avkall på territoria dei har tapt og offentleg erklærer at dei ikkje vil bli med i NATO, men forpliktar seg til nøytralitet. Russlands president Vladimir Putin har sagt klart frå om at Russland ikkje vil kunne signere nokon fredsavtale før Ukraina har fått ein legitim leiar til å medsignere. President Zelensky sitt mandat tok slutt i mai 2024. Men sidan krigen starta, har det blitt erklært unntakstilstand, og ingen nye val har blitt haldne. Han har ikkje prøvd å oppheve unntakstilstanden for å organisere etterfølgarar. Ifølge den ukrainske grunnlova er det ikkje han som skal styre interimregjeringa, men presidenten for Verkhovna Rada (nasjonalforsamlinga), Ruslan Stefanchuk. Sidan han er klar over sin illegitimitet, har den uvalde presidenten ofte Stefanchuk ved si side under utlandsreisene sine.
Dei elleve ukrainske opposisjonspartia vart forbodne med den grunngivinga at dei oppfordra til kapitulasjon på fiendens vilkår. I praksis kravde dei at minnesmerke over Organisasjonen for ukrainske nasjonalistar (OUN-B), dvs. nazi-kollaboratørar, skulle øydeleggast. Det noverande regimet har tvert imot sett opp nye og støttar den opprinnelege myten om at den store hungersnauden (Holodomor) skjedde på grunn av russarane sin morderske vilje, noko som er openbert idiotisk ettersom svolten herja også i andre regionar av SSSR [5]. Denne myten har etter kvart fått støtte frå nesten alle nasjonalforsamlingane i Vestlege demokrati.
Etter at president Donald Trump tok over Det kvite hus, har det vakse fram eit medvit om denne inkongruensen i USA: Ukraina har forbode politiske opposisjonsparti og den største kristne kyrkja, og dei har brend millionar av bøker skrivne av russiske forfattarar eller publisert av russiske trykkeri. General Keith Kellogg seier: “I dei fleste demokrati blir det halde val sjølv i krigstid. Eg meiner det er viktig. Eg meiner det er bra for demokratiet. Det vakre ved eit sterkt demokrati, er å ha fleire enn berre éin potensiell kandidat.”
CIA ser ut til å ha bestemt seg for å støtte valet av Oleksiy Arestovytch, Volodymyr Zelenskys tidlegare kommunikasjonsrådgivar. Han er dårlegare skikka enn Zelensky, men mykje smartare, ein spesialist på mellom anna massemanipulasjon.
Men den 2. februar, to dagar før det vart innleia direkte kontakt mellom Det kvite hus og Kreml, sleppte SVR (russisk utlandsetterretningsteneste) ei merkeleg pressemelding [6]. Den påpeikar at USA vurderer å kvitte seg med Volodymyr Zelensky, og avslører at NATO, som prøver å redde stumpane av Ukraina for å framleis ha eit bruhovud mot Russland, førebur seg på å blokkere eit eventuelt gjenval av han. Til dette føremålet planlegg den atlantiske alliansen å publisere tre nyheiter:
• 1,5 milliardar euro som var meint å brukast til kjøp av ammunisjon, har blitt underslått av den ukrainske regjeringa; presidency;
• 130 000 ukrainske soldatar, drepne i kamp, mottar framleis løn;
• den uvalde presidenten, Zelensky, har overført – og ikkje seld – fast eigedom til utlandske selskap, og kompensasjon har diskret blitt betalt til hans utlandske kontoar.
Denne påstanden frå SVR bør takast med ei klype salt, sidan dei allereie sist juni kunngjorde [7] at Washington ønska å kvitte seg med Zelensky. Men på det tidspunktet var det framleis Biden-administrasjonen som hadde Det kvite hus.
Denne Vestlege “førebuinga” og starten på offiselle forhandlingar mellom Det kvite hus og Kreml den 5. februar, førte til eit merkeleg forslag frå president Trump den 7. februar: USA ville gi pengestøtte i byte mot løyve til å utbytte Ukrainas sjeldne jordartar.
I eit intervju med Reuters den 8. februar, 2025, føreslår den uvalde president Zelensky å selge landets verdiar dersom han ikkje kan vinne krigen.
Utan å vente, gir den uvalde ukrainske presidenten eit intervju til pressebyrået Reuters [8] og kringkastar utdrag frå sin Telegram-kanal før dei blir publiserte. Han erklærer: “Ukraina er eit veldig rikt land. Det betyr ikkje at vi kan gi det til kven som helst, ikkje ein gong til strategiske partnarar. Vi snakkar om partnarskap… La oss utvikle dette til saman, la oss tene pengar, og framfor alt handlar det om sikkerheita til den Vestlege verda (…) Det er veldig interessant for oss. Eg veit det er veldig interessant for Trump-administrasjonen (…) Vi er klare og villige til å ha kontraktar for forsyning av flytande gass (LNG) til Ukraina. Og sjølvsagt vil vi bli ein hub for heile Europa (…) Amerikanarane har ytt mest hjelp, og derfor er det dei som bør få størst vinst. Dei bør ha denne prioriteten, og dei vil tene på det. Eg vil også gjerne diskutere dette med president Trump.
Problemet er at Russland allereie okkuperer eit svært litium-lager i Donetsk-regionen (aust), etter å ha tatt eit anna lager i Krouta Balka i Saporosje-regionen (Zaporizhzhia) (sør); to regionar som vart tilknytte Den russiske føderasjonen etter at dei bad om det via folkerøysting. Det hastar difor: snart vil ikkje Ukraina ha noko igjen å tilby.
Omsett av Monica Sortland
[1] America First, Russia and Ukraine, Keith Kellogg & Frédéric H. Fleitz, America First Policy Institute, April 11, 2024.
[2] “Who are the Ukrainian integral nationalists ?”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 15 November 2022.
[3] “Russia wants to force the US to respect the UN Charter”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 4 January 2022.
[4] «How Promising NATO Membership To Ukraine Could Lead To World War III», Frédéric H. Fleitz, The Federalist, July 25, 2023.
[5] Selon l’article 85, alinéa 5 de la Constitution : «La Verkhovna Rada détermine la politique intérieure et extérieure et met en œuvre l’orientation stratégique de l’État en vue de la pleine adhésion de l’Ukraine à l’Union européenne et à l’Organisation du Traité de l’Atlantique Nord»
[6] « L’Holodomor, nouvel avatar de l’anticommunisme «européen» » (extrait de Le Choix de la défaite), Annie Lacroix-Riz (2010). Famine et transformation agricole en URSS, Mark Tauger, Delga (2017).
[7] «Натовцы готовят кампанию по дискредитации В. Зеленского», Пресс-бюро СВР России, 3 Февраля 2025.
[8] «Quotes from President Volodymyr Zelenskiy’s interview with Reuters», Reuters, February 7, 2025.
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
