Vi skal ikke gjenta oss sjøl om at krigen er tapt og at dette i praksis har vært en krig mellom Nato Og Russland med ukrainske soldater. Uten Natovåpen ville krigen vært over på noen få uker, men da hadde det heller ikke vært noen krig, men en avtale og betingelser for et samliv mellom disse to store europeiske statene.
Ukraina og Russland er broderfolk og svært mange i begge landene er flettet sammen gjennom ekteskap, vennskap, arbeidsfelleskap, felles språk, religion og kultur over generasjoner. I Sovjetunionen var grensene administrative skiller, ikke personlige eller politiske.
Er det en god ide med direkte krig mellom Nato og Russland, f.eks. for Norge? (Foto Lexica)
Det fikk vi bekreftet gjennom samtaler i fjor sommer med flere av de som fulgte oss på reisen vår til Donbas. De fortalte om familie i Ukraina, om feriereiser dit, landsteder der, om slekt og familie som de prøvde å holde kontakt med osv. Jeg kunne ane den smerten som mange opplevde som følge av krigen. For relasjoner var brutt, familiemedlemmer var skadet eller drept og det var slik gjennom krigen reist store og vonde følelser mellom familiemedlemmer og tidligere gode venner.
Jens Stoltenberg er blitt en handelsreisende i krig og død. Fred er blitt et fremmedord i hans munn. Våpenindustrien er hans oppdragsgiver. Derfor vil ha utvide krigen til tross for russiske advarsler. Vi nærmer oss et punkt hvor enten Nato må erkjenne at krigen er tapt eller vi glir over i et kjernefysisk holocaust med Jens Stoltenberg som en av tilretteleggerne.
Knut Lindtner Redaktør
Stoltenberg slutter seg til oppfordringer om at NATO-våpen skal brukes på russisk territorium
Blinken presser angivelig på for at Biden skal oppheve restriksjonene
av Dave DeCamp
Fredag sluttet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg seg til oppfordringene om at Ukraina skal kunne bruke NATO-leverte våpen for å angripe russisk territorium, et skritt som vil markere en stor eskalering i proxy-krigen.
– Tiden er inne for allierte til å vurdere om de bør oppheve noen av restriksjonene de har lagt på bruken av våpen de har donert til Ukraina, sa Stoltenberg til The Economist.
«Spesielt nå når mye av kampene pågår i Kharkiv, nær grensen, for å nekte Ukraina muligheten for å bruke disse våpnene mot legitime militære mål på russisk territorium gjør det veldig vanskelig for dem å forsvare seg,» la han til.
Jens Stoltenberg.
Russlands offensiv i Kharkiv har ført til oppfordringer fra mange medlemmer av kongressen, inkludert president i Representantenes hus, Mike Johnson (R-LA), om at president Biden skal tillate Ukraina å bruke amerikanske raketter i angrep på russisk territorium. Utenriksminister Antony Blinken leder angivelig de i administrasjonen som vil ha opphevet restriksjonene.
Russland har gjort det klart at de kan ha en stor respons på NATO-missiler som treffer territoriet. Etter at Storbritannias utenriksminister David Cameron sa at Ukraina kunne bruke britiske missiler på russisk territorium, advarte Russland Storbritannia om at de kunne angripe britiske militære steder i Ukraina og «utover» som svar.
Ukraina har brukt amerikanske og andre vestlige raketter for å nå Krim, som har vært kontrollert av Russland siden 2014. Men Russland ser ut til å trekke en rød linje når det gjelder angrep på det russiske fastlandet.
Hawks i USA bagatelliserer risikoen for eskalering, men Russland har nettopp startet øvelser som simulerer bruken av taktiske atomvåpen som svar på provoserende retorikk fra vestlige tjenestemenn, inkludert praten om potensielt å sende NATO-tropper til Ukraina.
