Derimot: Det store spørsmålet: Hvordan vil Ukrainakrigen bli avsluttet, som i Afghanistan eller Syria

derimot.no:

Ukraina er ferdig som nasjon – ingen av sidene vil hvile i denne krigen. Spørsmålet er bare om det blir en finale i afghansk eller syrisk stil.

av Pepe Escobar

Global Research, 2. september, 2022

Ett år etter den forbløffende amerikanske ydmykelsen i Kabul – og på randen av nok et alvorlig tilbakeslag i Donbas – er det grunn til å tro at Moskva er på vakt mot et Washington som søker hevn: i form av en «afghanisering» av Ukraina.

Med ingen ende i sikte for Vestlige våpen og finanser som strømmer inn i Kiev, må det erkjennes at den ukrainske kampen sannsynligvis vil smuldre opp i nok en endeløs krig. I likhet med  afghanske jihad på 1980-tallet, som benyttet US-amerikansk væpnede og finansierte geriljasoldater til å dra Russland ned i dypet, vil Ukrainas støttespillere bruke de krigstestede metodene til å drive en langvarig kamp som kan spre seg inn i tilgrensende russiske landområder.

Men dette US-amerikanske forsøket på krypto-afghanisering vil i beste fall fremskynde fullføringen av det Russlands forsvarsminister Sergei Shoigu beskriver som «oppgavene» til den spesielle militæroperasjonen (SMO) i Ukraina. For Moskva akkurat nå, fører  den veien hele veien til Odessa .

Odesa, eller Odessa, er en havneby i Odesa oblast i Ukraina. Byen ligger ved bredden av Svartehavet og var tidligere en sovjetisk marinebase. Odesa er den tredje største byen i Ukraina. Byen fikk sitt nåværende navn da russerne opprettet fortet. (Fra Wikipedia)

Det hadde ikke behøvd å være slik. Inntil det nylige attentatet på Darya Dugina ved Moskvas porter, var slagmarken i Ukraina faktisk under en «syrianiseringsprosess».

I likhet med den utenlandske stedfortreder-krigen i Syria det siste tiåret, hadde frontlinjene rundt betydelige ukrainske byer grovt sett stabilisert seg. Etterhvert som de tapte på de større slagmarkene, gikk Kiev i økende grad over til å bruke terrormetoder. Ingen av sidene kunne fullstendig mestre det enorme krigsteateret som fant sted. Så det russiske militæret valgte å holde så små styrker som mulig i kamp – i motsetning til strategien de brukte i 1980-tallets Afghanistan.

La oss minne oss selv på noen få syriske fakta: Palmyra ble frigjort i mars 2016, deretter tapt og gjenerobret i 2017. Aleppo ble befridd først i desember 2016. Dir Alzôr (دير الزور) i september 2017. Et stykke av nordlige Hama i desember og januar 2018. Utkanten av Damaskus våren 2018. Idlib – og over 25 prosent av syrisk territorium – er fortsatt ikke frigjort. Det forteller mye om rytmen i et krigsteater.

Det russiske militæret tok aldri en bevisst beslutning om å avbryte flerkanalsstrømmen av Vestlige våpen til Kiev. Å metodisk ødelegge disse våpnene når de først er på ukrainsk territorium – med rikelig suksess – er en annen sak. Det samme gjelder å knuse leiesoldatnettverk.

Moskva er helt klar over at enhver forhandling med de som trekker i trådene i Washington – og dikterer alle vilkår for marionettene i Brussel og Kiev – er fåfengt. Kampen i Donbas og videre er en ’gjøre eller dø’-affære.

Så kampen vil fortsette og ødelegge det som er igjen av Ukraina, akkurat som det ødela store deler av Syria. Forskjellen er at økonomisk sett vil det som er igjen av Ukraina, i mye større grad enn i Syria, stupe ned i et svart tomrom. Bare territorium under russisk kontroll vil bli gjenoppbygd, og det inkluderer i betydelig grad hoveddelen av Ukrainas industrielle infrastruktur.

Det som blir igjen – rest-Ukraina – er uansett allerede plyndret, ettersom Monsanto, Cargill og Dupont allerede har sikret seg 17 millioner hektar med førsteklasses, fruktbar, dyrkbar jord – over halvparten av det Ukraina fremdeles besitter. Det betyr de facto at BlackRock, Blackstone og Vanguard, topp agro-business-aksjonærer, eier alt land av virkelig betydning i det ikke-suverene Ukraina.

Fremover vil russerne innen neste år i økende grad bruke kreftene til å avskjære Kiev fra NATOs våpenforsyninger. Etter hvert som dét utfolder seg, vil anglo-amerikanerne til slutt flytte det marionettregimet som gjenstår til Lviv. Og Kiev-terrorismen – utført av Bandera-tilbedere – vil fortsette å være den nye normalen i hovedstaden.

Stepan Bandera – Wikipedia
Stepan Andrijovytsj Bandera var en ukrainsk fascistisk politiker og nasjonalistisk uavhengighetsforkjemper som ledet en fløy av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister. I det moderne Ukraina er vurderingen av Banderas virksomhet og person svært omstridt. Wikipedia

Det kasakhiske dobbeltspillet

Nå er det helt klart at dette ikke bare er en krig for territoriell erobring. Det er absolutt en del av  krigen om økonomiske korridorer – ettersom USA ikke sparer på kreftene når det gjelder å sabotere og knuse de mange tilkoblingskanalene til Eurasias integrasjonsprosjekter, enten de er kinesisk-ledede Belt and Road Initiative (BRI, også kalt ’Den nye Silkeveien’) eller russisk-ledede Eurasian Economic Union (EAEU).

Akkurat som stedfortreder-krigen i Syria gjenskapte store deler av Vest-Asia (se for eksempel da Erdogan skulle møte Assad), er kampen i Ukraina, i et mikrokosmos, en krig for rekonfigurering av dagens verdensorden, der Europa bare er et selvforskyldt offer i en mindre delhistorie. Det store bildet er fremveksten av multipolaritet.

Stedfortreder-krigen i Syria varte i et tiår, og den er ikke over ennå. Det samme kan skje med stedfortreder-krigen i Ukraina. Stillingen nå er at Russland har tatt et område som omtrent tilsvarer Ungarn og Slovakia til sammen. Det er fortsatt langt fra «oppgave»-oppfyllelse – og det vil garantert fortsette til Russland har tatt hele området opp til Dnepr, så vel som Odessa, og koblet det til utbryterrepublikken Transnistria.

Det er opplysende å se hvordan viktige eurasiske aktører reagerer på slik geopolitisk turbulens. Og det bringer oss til Kasakhstan og Tyrkia.

Telegram-kanalen Rybar  (med over 640 000 følgere) og hackergruppen Beregini avslørte under en etterforskning at Kasakhstan solgte våpen til Ukraina, noe som kan tolkes som de facto forræderi mot deres egne russiske allierte i Collective Security Treaty Organization (CSTO). Ta også med i betraktningen at Kasakhstan i tillegg er en del av Shanghai Cooperation Organization (SCO) og EAEU, de to knutepunktene i den eurasisk-ledede multipolare orden.

Som en konsekvens av skandalen ble Kasakhstan tvunget til å offisielt kunngjøre suspensjon av all våpeneksport frem til slutten av 2023.

Nur-Sultan – Wikipedia
Nur-Sultan er hovedstaden i Kasakhstan. Nur-Sultan er landets nest største by og ble hovedstad i 1998. Nur-Sultan ligger ved elven Isjim. Wikipedia

Det begynte med at hackere avslørte hvordan Technoexport – et kasakhisk selskap – solgte stridsvogner, antitanksystemer og ammunisjon til Kiev via jordanske mellommenn, etter ordre fra Storbritannia. Selve avtalen ble overvåket av den britiske militærattachéen i Nur-Sultan, den kasakhiske hovedstaden.

Nur-Sultan forsøkte forutsigbart nok å avvise påstandene, og hevdet at Technoexport ikke hadde bedt om eksportlisenser. Det var i hovedsak usant: Rybar-teamet oppdaget at Technoexport i stedet brukte Blue Water Supplies, et jordansk firma, for disse. Og historien blir enda saftigere. Alle kontraktsdokumentene endte opp med å bli funnet i datamaskinene til ukrainsk etterretning.

Dessuten fant hackerne ut om en annen avtale som involverte Kazspetsexport, via en bulgarsk kjøper, for salg av kasakhiske Su-27-jagerfly, flyturbiner og Mi-24-helikoptre. Disse ville blitt levert til USA, men deres endelige destinasjon var Ukraina.

Prikken over i-en på denne sentralasiatiske kaken er at Kasakhstan også selger betydelige mengder russisk – ikke kasakhisk – olje til Kiev.

Så det ser ut til at Nur-Sultan, kanskje uoffisielt, på en eller annen måte bidrar til ‘afghaniseringen’ i krigen i Ukraina. Ingen diplomatiske lekkasjer bekrefter det, selvfølgelig, men man kan vedde på at Putin hadde et par ting å si om det til president Kassym-Jomart Tokayev da de nylig møttes.

Sultanens balansegang

Tyrkia er en mye mer kompleks sak. Ankara er ikke medlem av SCO, CSTO eller EAEU. De sikrer fortsatt innsatsene sine, og beregner på hvilke vilkår de vil slutte seg til høyhastighetsbanen for eurasisk integrasjon. Men likevel, via flere ordninger, lar Ankara Moskva unndra seg skredet av Vestlige sanksjoner og embargoer.

Tyrkiske virksomheter – bokstavelig talt alle med nære forbindelser til president Recep Tayyip Erdogan og hans rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) – gjør det godt, og nyter sin nye rolle som korsveilager mellom Russland og vesten. I Istanbul skryter man åpenlyst av at det Russland ikke kan kjøpe fra Tyskland eller Frankrike, kjøper de «fra oss». Og faktisk er flere EU-selskaper med på det.

Ankaras balansegang er like søt som en god baklava . Den samler økonomisk støtte fra en svært viktig partner midt i den endeløse, svært alvorlige tyrkiske økonomiske uroen. De er enige om nesten alt: russisk gass, S-400 missilsystemer, byggingen av det russiske atomkraftverket, turisme – Istanbul er stappfullt av russere – tyrkisk frukt og grønnsaker.

Ankara/Moskva driver en sunn geopolitikk, helt etter læreboken. De spiller åpent, med full transparens. Det betyr ikke at de er allierte. Det er bare pragmatisk forretningsvirksomhet mellom stater. For eksempel kan en økonomisk reaksjon lette et geopolitisk problem, og omvendt.

Åpenbart har det samlede Vesten fullstendig glemt hvordan den normale oppførselen stater imellom fungerer. Det er patetisk. Tyrkia blir «fordømt» av Vesten som forræder – like mye som Kina.

Selvfølgelig må Erdogan også drive spill for galleriet, så innimellom sier han at Krim bør gjenerobres av Kiev. Tross alt gjør selskapene hans også forretninger med Ukraina – med Bayraktar-droner og annet.

Og så er det proselyttiseringen: Krim forblir teoretisk moden for tyrkisk innflytelse, der Ankara kan utnytte forestillingene om pan-islamisme og for det meste pan-tyrkisme, og utnytte de historiske relasjonene mellom halvøya og det osmanske riket.

Er Moskva bekymret? Ikke egentlig. Når det gjelder de Bayraktar TB2-ene som selges til Kiev, vil de fortsette å bli nådeløst redusert til aske. Ingenting personlig. Bare forretninger.

Maskinoversettelse bearbeidet av Monica Sortland

Forsidebilde: Patrick Perkins

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 1

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...