Derimot: En del av forklaringen i kostholdet vårt? Kroniske sykdommer øker. – Derimot
derimot.no:
Nå anbefaler forskere en lavkarbo matpyramide med animalsk kjøtt på toppen.
Av Sheramy Tsai
Med kroniske sykdommer økende over hele USA, sier en gruppe leger og ernæringsforskere at det er på tide å revurdere grunnlaget for kostholdsråd – fra bunnen av.
I en fagfellevurdert artikkel publisert i Nutrients, hevder forfatterne at den tradisjonelle dietten med overvekt på karbohyrater, ikke bare har mislyktes i å ivareta folkehelsen, men kan bidra til økende forekomst av fedme og type 2 diabetes. De foreslår en ny matpyramide med lavt karbohydrat-innhold, utformet for det store flertallet av voksne som viser tegn på metabolsk dysfunksjon. Modellen deres – bygget på protein, meieriprodukter med fett og sunt fett, gjenoppliver en langvarig debatt om fettets rolle for kronisk sykdom.
Matpyramiden gjenoppfinnes.
Den originale matpyramiden, introdusert av US Department of Agriculture i 1992, hadde korn i bunnen, frukt og grønnsaker i midten, og fett og oljer på toppen. Selv om den ble erstattet i 2011 av MyPlate – en grafikk som bruker en middagstallerken delt inn i fem matgrupper (frukt, grønnsaker, korn, proteinmat og meieriprodukter) – den opprinnelige pyramidens sentrert rundt korn, henger fortsatt igjen i offentlige meldinger og oppfatning.
Forfatterne av studien kaller den gamle modellen utdatert og potensielt skadelig. Dens 24 forfattere, inkludert leger, kostholdseksperter og metabolske forskere, sier at den tradisjonelle modellen overser økende bevis som knytter høyt karbohydratinntak til fedme, diabetes og andre kroniske sykdommer.
I stedet introduserer de alternativet: en ny matpyramide med lavt karbohydratinnhold. Pyramidens base er mat som en gang ble frarådet – kjøtt, egg, fete meieriprodukter og sunne oljer. Grønnsaker uten stivelse og frukt med lite sukker er det midterste nivået. På toppen er grønnsaker med stivelse, frukt med fruktsukker og nøtter, anbefalt kun i begrensede mengder. Matvarer med mye karbohydrater – som korn, ris, bønner og tilsatt raffinert sukker – er helt utelukket.
Forfatterne beskriver modellen som både lavkarbo og ketogen – begreper de bruker om hverandre i studien. Et ketogent kosthold begrenser vanligvis karbohydratinntaket til mellom 20 og 50 gram per dag, og får kroppen i en fettforbrennende tilstand kalt ketose. Men noen eksperter advarer mot å behandle alle karbohydrater som like. «Fullkorn er assosiert med bedre helseresultater, mens raffinert korn er det motsatte», sa Alex Leaf, en ernæringsskribent med en mastergrad.
Tilhengere av den nye modellen hevder at de fleste allerede viser tegn på metabolsk dysfunksjon og trenger kostholdsveiledning som gjenspeiler denne virkeligheten. «Denne pyramiden er for 88 prosent av amerikanske voksne med metabolske sykdommer», sa Nina Teicholz, studiens hovedforfatter, til Epoch Times. «USDA matpyramiden ble opprettet basert på mangelfulle vitenskapelige bevis, og når den er testet i kliniske studier, har den aldri vist seg å forhindre kronisk sykdom». Teicholz og hennes medforfattere hevder at lavkarbo-modellen stemmer mer overens med dagens vitenskap og passer bedre til ernæringsbehovene til de fleste.
En modell med dype røtter.
Lavkarbotilnærmingen ikke ny – den er en gjenoppliving av terapeutiske dietter med dype røtter i medisinsk historie. «Vi har en lang tradisjon i vestlig medisin for at nevrologiske tilstander som epilepsi (og både type 1- og type 2-diabetesbehandling siden slutten av 1700-tallet), blir vellykket behandlet med ketogene dietter» uten medisiner, skrev Dr. Anthony Chaffee, en lege og ernæringsmedisinsk ekspert, i en e-post til Epoch Times. Chaffee pekte på tidlig menneskelig historie, og la merke til at arktiske populasjoner under siste istid overlevde helt på kjøtt og fisk, uten tilgang til plantebaserte karbohydrateres. «Folk levde skadefritt uten karbohydrater i generasjoner», sa han.
En terapeutisk grunn til å redusere karbohydrater.
Artikkelen refererer til tusenvis av kliniske studier som antyder at dietter med lavt karbohydrat og høyt fettinnhold forbedrer insulinfølsomheten, reverserer type 2-diabetes og reduserer avhengigheten av medisiner. Store helseorganisasjoner – inkludert American Diabetes Association, Diabetes Canada og European Association for the Study of Diabetes – støtter nå lavkarbodietter som ett alternativ for å behandle type 2-diabetes.
American Heart Association har på samme måte erkjent at lavkarbo-dietter, sammenlignet med moderate karbohydrater, «gir en større reduksjon i A1c, mer vekttap og bruk av færre diabetes-medisiner hos personer med diabetes». Hemoglobin A1c (HbA1c) er en blodprøve som gjenspeiler gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste to til tre månedene, og brukes ofte til å overvåke diabeteskontroll.
Den underliggende biologien er velkjent: Å kutte karbohydrater får kroppen til å brenne fett som drivstoff, en prosess som kalles ketose. Denne metabolske tilstanden støtter også vekttap, da fett og protein øker metthetsfølelsen, og ofte reduserer det totale kaloriinntaket.
Forfatterne sier at lavkarbodietter tilfører alle essensielle næringsstoffer – ofte i mer biotilgjengelige former enn korn. De viser også til bevis på at kroppen kan generere glukose på egen hånd gjennom glukoneogenese. «Mange studier har fastslått at personer med kroniske sykdommer lider av karbohydrat-intoleranse», heter det i avisen. «Dermed, på samme måte som personer med glutenintoleranse unngår gluten, må de med karbohydratintoleranse begrense karbohydrater». De flestes kosthold domineres av ultrabearbeidet mat med mye tilsatt raffinert sukker, raffinert korn og industrielt fett.
Chaffee argumenterer for at vitenskapen ikke er barrieren – det er synlighet. «Ingen store farmasøytiske selskaper tjener på at folk kutter karbohydrater og blir friske», sa han. «Vi har ikke annonsebudsjetter på flere millioner dollar, legemiddelrepresentanter på sykehus eller sponsede konferanser for å promotere dataene». Han pekte på Australia, som nylig utpekte ketogene dietter som «beste praksis», for å håndtere type 2-diabetes – det er bevis på, sier han, at endring er mulig når bevisene er anerkjent.
Men ettersom forekomsten av kroniske sykdommer øker, øker også presset for å revidere langvarige antakelser om kostholdet vårt. Uansett om retningslinjene endres eller ikke, har lavkarbo-matpyramiden fått nytt liv i det nasjonale samtaleemnet om hva folk bør spise – og hvorfor.
Fra Epoch Times 9. april 2025.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: A New Food Pyramid for a Metabolically Unwell Nation.
Forsidebilde er KI-generert
