Derimot: Det store spørsmålet bak Scholz Kina-reiseKan Tyskland klare seg uten Kina

derimot.no:

Kina lokker Tyskland med sin sterkt økonomi og mulighetene for salg og investeringer. 

Den interne uro i EU og USA øker. Vestens økonomiske krig mot Russland /Kina fortsetter. 

Av Per Lothar Lindtner

Samtidig viser US/Natos propaganda-krig panisk frykt for at «russere /kinesere kommer». Særlig tydelig er dette når de påstår at «konspirasjonsteoretiske fiender» sår tvil om og undergraver Nato-fortellingen om hva som skjer geo-politisk. Narrativet om vestlige verdier og Zelensky-regimets «store seirer» vil sprekke, selv om Jens Stoltenberg gjentar og gjentar at «Putin har eneansvar for alt og Nato må vinne». 

Dette bygger på en alvorlig realitets-brist om den faktiske borgerkrigen i 2014. Den går over i Nato-konfrontasjon mot Kina/ Russland med nazi-infiserte høyre-nasjonale ukrainere som spydspiss. Når Vesten godvillig lar slike brutale krefter underminere Minsk-fredsavtalene og framstiller utviding av Nato som et fredsprosjekt, da provoserer de russerne så kraftig at det i seg selv er krigsfremmende. 

Meningsmålinger i det siste fra Tyskland viser at stadig flere på grasrot nettopp ser det slik og ser at krigen får mer og mer en geo-politisk karakter. US/ Nato er på krigsstien i Midtøsten, Øst-Asia og vil kapsle inn resten av kloden for å beholde sitt imperialistiske grep og tjene sitt militær-industrielle kompleks. 

Kansler Scholz reiser på 1-dags-besøk til Beijing 4/11. Hvorfor? For å redde tyske konsern fra kollaps grunnet anti-russiske straffetiltak lenge før 24/2-22? Da presser US/ Nato for å stanse rørledninger til Tyskland fra Russland. I vestlig propaganda er det omvendt: «Russland bruker gass til Europa som press». 

Det eskaleres når EU i 2022 straffer all utveksling med Russland, og Norge følger lydig opp og påfører norske husstander krise-budsjett med høye strøm-priser direkte som følge av uselvstendighet i forhold til EU/ Nato.

Sebastian Carlens, omtaler Scholz’ Kina-reise, tysk politikk og KKPs 20. kongress. Han ser det som en umulig balansegang på knivsegg, mellom fredelig handel og krigs-hissing i det «frie, men ville Vesten».

«Sjelden er en tysk kanslers utenlandsreise så kontroversiell som Scholz sitt besøk i Kina, 4. november 2022. 12 tyske toppledere er med ham, som dermed viderefører en Angela Merkel-tradisjon med regelmessige arbeidsmøter på ministernivå i Midtens rike for å investere og ha forbindelser med kanskje Tysklands største økonomiske partnere.

Omtalen av Merkels reiser står i sterk kontrast til Scholz` nylige reise. Alle borgerlige medier advarer nå. De grønnes utenriksminister Annalena Baerbock irettesetter sjefen sin offentlig. «Statskanalen» ZDF gir politiske råd: «Hvorfor Scholz ikke bør reise». Selv begrunner Scholz målet med reisen i «Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ)», 2/11-22. Han sier det er del av jobben med å ivareta tyske økonomiske interesser: 

«Kina er og forblir en viktig partner. Men når Kina endrer seg, må vi også møte landet på en ny måte», skriver Scholz. 

Ser vi på tallene, forstår vi hva det handler om: Kina er viktigste marked for Volkswagen. Det genererer 40 % av firmaets total-omsetning. Wolfsburg-selskapet har 34 fabrikker i Kina, flere joint ventures med kineserne. Tysk UD påpeker: «Forholdet Tyskland – Kina er mer intenst enn noensinne. Trass i vanskelige rammebetingelser, gjelder det særlig økonomisk samarbeid. Tyskland er Kinas desidert viktigste europeiske handelspartner, og omvendt er Kina partner nr. 1 for Tyskland i Asia. Det bilaterale handelsvolumet er i 2019 på 206 milliarder euro i 2019». 

I følge statistisk sentralbyrå er Kina nå Tysklands viktigste handelspartner med 246,1 milliarder euro og foran USA! Tendensen er økende. Her snakker vi bare om vareeksport, og situasjonen er den samme for den enda viktigere kapitaleksporten. 

Kina er også viktig for tyske arbeidsplasser. Snubler Volkswagen, VW, kan hele regioner rase. Det er ennå mulig å erstatte russisk gass med mye dyrere og mer miljøskadelig fracking-gass fra USA, men sammenliknet med Kina vil US-selskap sikkert ikke gi tyske konkurrenter stort nok marked for biler. Vi må lete lenge for å finne områder der kinesisk etterspørsel ikke er viktig for tysk kapital. 

Før Scholz` reise belyser finansmagasinet «Manager Magazin»: «Kina er verdens største marked for nesten alt». I «FAZ»-artikkelen antyder Scholz dette som god bakgrunnsmusikk for reisen: «Kina endres og vi må reagere deretter», men nøyaktig hva som endres er uklart, for det er ingen hemmelighet at landet styres av kommunistene i KKP fra 1949. Men den tyske statskanalen ZDF hevder likevel ufortrødent uten dokumentasjon: «Under Xi Jinping blir landet et totalitært og aggressivt diktatur, innad og utad mot alle fiender. For Xi dreier det seg om den kinesiske sosialismes antatte og uunngåelige seier». 

Men faktisk er det bare kontinuitet: På 20. kongress legger gjenvalgte generalsekretær Xi fram beretning, der de siste år og de neste 5 år vurderes. KKP-kongressen er den viktigste begivenheten i Kinas utvikling, viktigere enn den nasjonale folke-kongress, våren 2023. Det er derfor verdt å lese Xi i sin helhet. 

Ser vi etter «kursendring», blir vi skuffet. I alle viktige saker varsler Xi kontinuitet. Vi finner heller ikke den påståtte viljen til å påtvinge verden kinesisk sosialisme med makt. 

Derimot: «Vi står for et defensivt forsvar. Vår fredslinje får mer vekt. Uansett hvor langt landet vårt kan komme, vil vi aldri strebe etter hegemoni eller ekspansjon.» – «Kina slår ikke inn på kursen, som er ute på dato, for å oppnå modernisering gjennom kriger, kolonisering og plyndring. Den eldgamle, blodige og uetiske veien for å tjene seg rik på andres bekostning fører til nød og elendighet for folk i alle land. Vi står på rett side av historien og vil framskritt for all menneskelig sivilisasjon, mens vi hever banneret høyt for fred, utvikling, samarbeid og gjensidig suksess.»

Også status quo-politikk i Taiwan-spørsmålet: Xi er også innstilt på fredelige løsninger og gjentar sine forpliktelser: «Overordnet er – fredelig gjenforening: ett land, to systemer – Det er beste måten å oppnå gjenforening på tvers av Taiwan-stredet. Og den veien er mest gunstig for kinesiske kvinner og menn på begge sider av stredet, ja faktisk for hele Kina». Xi gjentar altså det som er anerkjent av vestlige stater fra 1970-tallet: Taiwan tilhører Kina. Suverenitet utøves ikke av øya, men fastlandet.

Standpunktet deles internasjonalt av de fleste, men nå angripes det ofte med «fake news» i vest-medier, selv om ikke noe er endret. Xis advarsel om følger av vestlig innblanding gjør det overtydelig at Kina ikke vil endre status quo. Her er det virkelig ikke noe nytt. 

Xis og hans forgjengeres uttalelser gjentas stadig. Kina står fast på sin suverenitet: 

«Taiwan er Kinas Taiwan. Løsningen er intern kinesisk og må avgjøres av oss. Vi forplikter oss til å arbeide for fredelig gjenforening med oppriktig innsats, men vi lover ikke å gi avkall på makt. Vi kan sette inn alle nødvendige tiltak, primært for fredelig gjenforening, mot innblanding fra utenlandske og isolerte separatister som streber etter løsrivelse ved å så splid. Aldri rettes tiltakene våre mot flertallet av våre taiwanske landsmenn». 

Det vest-medier da vrir til «væpnet erobring av demokratisk og angivelig uavhengighets-innstilte Taiwan» er egentlig den fredsorienterte og gamle kinesiske holdningen. 

Kinas fredslinje: Kina ser farer som følger av Vestens massive våpen-oppbygging og stadig mer aggressive utspill mot Folkerepublikken. Følgelig melder Xi på ene siden om fremgang i modernisering av Folkets frigjøringshær, på andre siden vil Kinas ledelse hindre et kappløp med våpen, som på 1970-80-tallet tvinger Sovjetunionen inn på en fatal økonomisk blindvei. «Verden er inne i en ny fase med uro og omveltninger. Undertrykking og isolasjon påført fra utlandet kan når som helst øke», sier Xi i sin tale. På pressekonferanse med Scholz, 4/11-22, gjentar han sin avvisning av atomtrusler: «Det internasjonale samfunn må samlet avvise bruk av og trusler om bruk av atomvåpen». Kinas UD sier det samme: «Vi må sammen jobbe for å hindre en atom-krise i Asia og Europa». 

Et spørsmål: 

Er Tysklands (Norges) økonomi, regjering, medier og deler av politikken i to forskjellige virkeligheter? 

På ene siden er kinesiske økonomi-bånd så viktige at kapitalens profittmodell er avhengig av gode Kina-relasjoner.

På den andre siden i vesten, der kapitalens medier og grønne ideologer slår an tonen, er ting svært annerledes. «Decoupling» – dvs.: totalt økonomisk og politisk brudd med Kina – kreves på et vis som bare kan beskrives som realitets-fornektelse. 

Er det to fraksjoner i regjeringen, en «Kina-vennlig» Scholz-gruppe mot «transatlantiske» tilhengere av Baerbock?

Nå er det 10 ganger flere tyske investeringer i Kina enn det er i Russland. Må Tyskland stanse den russiske virksomheten for å redde handelen med Vesten, er dette smertefullt, spesielt når det gjelder tilgang på råvarer. «Avkobling» fra Kina vil derimot bli et økonomisk selvmord.

Det må kansler Scholz vite. Om ikke har de 12 representantene for tysk kapital mer enn nok tid til å forklare ham det i løpet av flyturen til og fra Kina. 

Raseriet i tyske Nato-medier og De Grønnes ubalanserte uttalelser hisser opp anti-kinesiske stemninger. Samtidig sensureres all kritikk av Tysklands og Norges imperialistiske allierte. 

Scholz vil altså være realpolitiker. Det er et spørsmål hvor lenge en kan balansere på en knivsegg. Et ur tikker for US-kapitalen: Grunnet kinesernes enorme framgang, økende og massive interne politiske motsetninger i vest, kan tidsvinduet for realpolitikk overfor Kina lukkes sakte men sikkert. 

Økonomisk avhengighet frifinner ingen, heller ikke Norge, fra politisk ansvar for fred.  

Kilder: Nrk, CNN, UZ. 

Forsidebilde: Florian Wehde

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst.

Post Views: 26

Les artikkelen direkte på derimot.no