Derimot: Det må for enhver pris skjules i mediene. Tapstallene i Ukrainakrigen. – Derimot
derimot.no:
Noen vil kanskje spørre seg hvorfor det er så viktig å skjule tapstallene i Ukraina-krigen. Årsaken er egentlig todelt.
For det første: Støtten til krigen vil raskt forvitre dersom folk virkelig forsto omfanget av det som skjer. Langt flere ville begynne å stille spørsmål ved om ikke forhandlinger og diplomati er en bedre løsning. Men så lenge inntrykket opprettholdes om at det først og fremst er russere som blir drept, er mange villige til – om enn motvillig – å akseptere at krigen fortsetter.
Men dersom det motsatte viser seg å være tilfellet – at det i realiteten er en nedslakting av ukrainere som pågår, selv om de russiske tapene også er betydelige – da tror jeg langt flere ville satt spørsmålstegn ved hele prosjektet og dets hensiktsmessighet.
Og dette er sannsynligvis realiteten – slik det har vært helt siden krigen startet. Vi publiserte for øvrig en artikkel om dette temaet på Derimot for en tid tilbake:
Vi mener dette ligger langt nærmere sannheten enn det som formidles i våre medier – og for eksempel av USAs utenriksminister, som utvilsomt må vite hvordan situasjonen faktisk er på bakken. Når han hevder det motsatte, må han vite at han lyver, og hensikten kan vanskelig være noe annet enn å legitimere en fortsatt våpenstrøm inn i dette «slaktehuset».
Selv nå – når det begynner å gå opp for stadig flere at krigen er tapt – fortsetter denne systematiske løgnen, som kun våpenindustrien ser ut til å tjene på. Og i mediene finnes det knapt én kritisk stemme som slipper til.
Knut Lindtner
Redaktør
Tallene lyver ikke – Vestlig propaganda om russiske tap
av Larry C. Johnson
I løpet av den siste uka har vestlige medier febrilsk promotert fortellingen om at Russland lider enorme tap. Utsagnet fra Marco Rubio i Kuala Lumpur for noen dager siden er et typisk eksempel:
Hundre tusen siden januar?
Men det er ikke bare Rubio… The Economist kommer med et noe mer nøkternt anslag, men nøkkelordet her er nettopp anslag:
Per 9. juli antyder våre tall at det har vært mellom 900 000 og 1,3 millioner russiske tap siden krigen begynte, inkludert om lag 190 000–350 000 dødsfall. Dette oppdaterer vurderinger fra andre kilder, som anslo over én million tap ved slutten av juni. Våre tall antyder at omtrent 31 000 russere kan ha blitt drept så langt i sommeroffensiven, som begynte for alvor 1. mai.
De orker tydeligvis ikke gjøre grunnleggende research. Det finnes masse data – det gjelder bare å gjøre en enkel analyse. Ta for eksempel sosiale medier. I en tid med smarttelefoner overalt og sosiale plattformer, er det umulig å skjule dødsannonser og bilder av begravelser og gravplasser. Det finnes hundrevis av bilder av ukrainske begravelser og gravlunder med et hav av ukrainske flagg vaiende over nygravde graver. I Russland derimot er det langt færre slike bilder. Noen finnes, men ingenting i nærheten av mengdene som vises på ukrainske kanaler. Her er ett eksempel fra kirkegården i Khmelnitsky:
https://www.bitchute.com/embed/QjI5j2vZwFbp
Igjen – det finnes noen videoer fra russiske kirkegårder, men ingenting som tilsvarer omfanget vi ser i Ukraina.
Vestlige etterretningsanalytikere har tilgang til satellittbilder og evne til å studere kirkegårder både i Russland og Ukraina, og sammenligne hvor det graves flest nye graver. Jeg er temmelig sikker på at jeg skrev en artikkel om dette, med slike bilder, men jeg finner den ikke. Det jeg derimot oppdaget da jeg lette, var dette: Vestlige satellitter og medieaktører gjør ingenting for å sammenligne dette.
Følgende graf hjelper å forklare hvorfor. (Merk: Grafens tittel er feilaktig.) Grafen viser antallet russiske lik utlevert i bytte mot ukrainske siden starten på den «spesielle militæroperasjonen»:
I en tidligere artikkel forklarte jeg årsaken til forskjellen i tapstall i kamp. Det handler om én ting: Russland har et overveldende overtak i ildkraft. La oss se på to våpensystemer:
Artillerigranater:
Russland har et voldsomt overtak, takket være økt innenlandsk produksjon (3–4,5 millioner granater årlig) og massive importavtaler (f.eks. over 9 millioner fra Nord-Korea siden 2023). Ukraina er derimot helt avhengig av vestlig bistand (1,3–2 millioner årlig). NATOs generalsekretær har selv innrømmet offentlig at Russland produserer flere artillerigranater på tre måneder enn USA og resten av NATO gjør på ett år.
Disse produksjonstallene er relevante fordi Russlands skytefrekvens (10 000–15 000 skudd/dag) langt overgår Ukrainas (2 000–7 000/dag), noe som har ført til en forskjell på 5–10:1 i enkelte frontavsnitt i 2024. I 2025 har dette økt til 23:1 i Ukrainas disfavør. Med andre ord: Ukrainske soldater blir truffet oftere og dør oftere – rett og slett fordi Russland skyter langt flere granater.
Droner:
Russland har flere nøkkelfordeler i bruk av droner, særlig takket være sin større industribase, utenlandske partnere (f.eks. Iran for Shahed-droner, Kina for komponenter) og satsing på masseproduksjon.
Produksjonsvolum og lagre:
Russland planlegger å produsere 2–4 millioner droner i 2025 (inkludert 2 millioner FPV-droner og 30 000 langdistanse- eller lokkedroner), og overgår Ukrainas mål på enkelte typer, til tross for at Ukraina sikter på 4,5 millioner totalt. Russland har opptrappet produksjonen til 300–500 langdistanse-droner daglig. Takket være kinesiske komponenter har Russland en 3:1 fordel i daglig produksjon av visse typer. Ukraina produserte 2,2 millioner droner i 2024 (en økning på 900 %), men Russland har et kumulativt lager på 1,5–2,5 millioner aktive droner.
Massive droneangrep:
Russland gjennomfører rutinemessig store droneangrep – for eksempel satte de rekord med 728 droner på én natt i juli 2025. Samlet gikk Russland fra 2 264 droner i første halvdel av 2024 til 22 495 i første halvdel av 2025. Dette overbelaster Ukrainas luftvern og ødelegger viktig infrastruktur.
Teknologisk tilpasning:
Russland bruker nå fiberoptisk kabelstyrte droner (f.eks. Lancet-varianter), som er motstandsdyktige mot elektronisk jamming – en tidligere ukrainsk styrke. Disse «lavteknologiske» løsningene har vist seg å være game-changers. Russland har også begynt å bruke AI og maskinsyn i dronene sine for bedre målsøking, selv om Ukraina fortsatt leder på autonome dronesvermer.
Utenlandske forsyningslinjer:
Russland har stabile forsyninger via Iran (tusenvis av Shahed-droner årlig) og Kina (leverer komponenter til 70 % av russiske droner), og kan dermed unngå sanksjoner og opprettholde høy bruksrate. Ukraina er på sin side avhengig av vestlig støtte og over 200 lokale selskaper, men disse lider under ustabile finansieringsforhold – til tross for en 22-dobling i produksjonen av langdistanse-droner fra 2023 til 2024.
Integrasjon og slitasjestrategi:
Russland bruker sin droneoverlegenhet til å støtte infanteri, og tvinger Ukraina til å improvisere med for eksempel motorsykkelmanøvrering for å unngå dronene. I enkelte sektorer har Russland en 10:1 angrepsfordel, noe som ytterligere forsterker tapene på ukrainsk side.
Det finnes ikke ett eneste våpensystem der Ukraina har en fordel. Russland benytter også to systemer Ukraina ikke engang har: hypersoniske missiler og kampfly. Og før du roper “Men Ukraina har jo fly!”, så må det påpekes at Russland har luftherredømme – ukrainske fly skytes jevnlig ned.
Og for ikke å glemme: Russlands flåte av bombefly og ubåter skyter jevnlig missiler mot ukrainske mål – missiler som Ukraina ikke klarer å skyte ned.
Så uansett hvilke tap Ukraina klarer å påføre russiske styrker, er disse ingenting sammenlignet med hva Ukraina selv taper – på grunn av Russlands overveldende ildkraft.
Det ser ikke ut til at Marco Rubio har fått den orienteringen.
https://sonar21.com/by-the-numbers-western-propaganda-on-russian-losses/
Forsidebilde: KI-generert
