Derimot: Det gjentas i det uendelige: Norge er ikke EU-medlem. Hovedsaken er å si opp EØS-avtalen. – Derimot
derimot.no:
Tørre fakta, samt noe snacks om norsk politikk.
Av Siri Hermo, Ihuga EØS motstander
EØS-avtalen(1992) og tilslutningsavtalen(1994) er to forskjellige avtaler:
De siste 30 årene har det florert mange rykter om EØS-avtalen, som er den avtalen som juridisk styrer våre avtaler og lovverk, vår nasjonale politikk, samt det som står i de ulike parti-programmene, uansett hva de ulike partiene kommer med av lovnader.
Fortsatt tror mange nordmenn at det var Gro H. Brundtland som fysisk skrev under EØS avtalen. Her kommer derfor litt fakta:
EØS-avtalen ble fremforhandlet i årene 1989 til 1992. Det var daværende handelsminister Bjørn Tore Godal som signerte EØS-avtalen på vegne av Norge. EØS-avtalen ble undertegnet i Porto 2. mai 1992.
Stortinget ga samtykke til ratifikasjon av traktaten fredag 16. oktober 1992. Da hadde stortinget avvist forslag om folkeavstemning ifm. EØS-avtalen året før. Tygg litt på den.
Fordi EØS-avtalen medførte overføring av suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene, ble Stortingets vedtak gjort i samsvar med § 93 (nå § 115) i Grunnloven, noe som krever 3/4-dels flertall. 130 representanter stemte for og 35 imot. På denne tiden hadde vi kun 165 stortingsrepresentanter.
SV og SP stemte samlet imot. Med unntak av enkeltrepresentanter fra KRF, FRP og AP, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen.
Ifm. EØS-avtalen i 1992 sendte Norge sin 4. EU-søknad. (Arbark.no, 19.4.12) Søknaden, signerte av Gro H. Brundtland, blir ofte brukt som «bevis» for at vi er EU-medlemmer, selv om det altså er vanlig prosedyre å signere en søknad før den sendes avgårde, også hos deg og meg.
I desember 1992 sa et flertall av Sveitserne nei til EØS-avtalen i en folkeavstemning, så avtalen trådte ikke i kraft. Ved en brevveksling mellom Norge og EU-kommisjonen ble partene enige om å opptre en periode som om avtalen var i kraft.
EØS-avtalen trådte offisielt i kraft 1. januar 1994 .
Samtidig med at Sveitserne sa nei, krevde EU-domstolen at EØS-avtalen måtte endres på enkelte punkter. Det forelå ingen frist som krevde at Norge skulle si ja eller nei til den nye avtalen før valget. Likevel presset ja-partiene frem en stortingsbehandling av EØS-avtalen 29 april 1993, der Stortinget vedtar de endringene EU-domstolen krevde. Slik kom EØS-avtalen på plass før valgkampen hadde startet for alvor det året. En testavstemningen 21. oktober 1993 viste at ja-siden hadde to stemmer for lite til et lovlig vedtak om å godta EØS-avtalen, sånn til informasjon.
I april 1993 startet forhandlingene om EU-medlemskap. Et notat fra EU-kommisjonen i juni 1994 trekkes noen ganger frem som «bevis» for at Norge er medlemmer, men dette notatet omtaler altså utfallet av forhandlingene mellom Norge og EU. Forhandlingene ble avsluttet 12 april 1994, og en midlertidig avtale om tiltredelse ble skrevet.
Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland signerte den midlertidige tilslutningsavtalen på Korfu 24. juni 1994. Det gjorde hun fordi det var denne avtalen det skulle være folkeavstemning om fem måneder senere. Korfu-avtalen skulle legges fram for Stortinget, hvis det hadde blitt flertall for norsk EU-medlemskap.
Da det ble nei-flertall i befolkningen, ga regjeringen EU beskjed om å fjerne alle referanser til Norge i avtalen. Det besluttet EU-rådet å gjøre. Korfu-avtalen fra 1994 er nevnt blant Norges traktater på Lovdata.no. Der står det at: «Avtalen er ikke ikraft for Norge».
(Merk: samme prosess skjedde ifm EU/EF søknaden i 1971/72.)
Allerede dagen etter folkeavstemningen i 1994 ga altså regjeringen EU beskjed om at Norge ikke kom til å melde seg inn i EU. En drøy måned senere, 1. januar 1995, behandlet EU-rådet tilslutningen av nye medlemsland. I beslutningen står det:
«Kongeriket Norge har ikke ratifisert avtalen innen tidsfristen og har derfor ikke blitt medlem av EU fra 1. januar 1995.»
EU-rådet besluttet også å fjerne alle referanser til Norge i avtalen. De andre landene som signerte Korfu-avtalen/tilslutningsavtalen samtidig som Norge, (Sverige, Finland og Østerrike) ble tatt opp som fullverdige medlemmer av EU.
Vi er altså ikke EU-medlemmer, selv om det stuntet har kommet opp hver gang EØS-avtalen har fått for mye fokus disse 30 årene. Nesten så en skulle tro at noen ønsker støy rundt temaet, for å fjerne fokus fra der det burde være; oppsigelse av EØS-avtalen.
Folkeavstemninger blir ofte nevnt ser jeg:
Folkeavstemninger nevnes ikke i Grunnloven, og er derfor kun rådgivende, ikke bindende i Norge. Vi har ikke direkte demokrati her, som i Sveits.
Det er Stortinget som kan bestemme at en sak er så viktig at den bør legges frem for folket gjennom en folkeavstemning. I og med at folkeavstemninger kun er rådgivende, står Stortinget også fritt til å ta folkets råd, eller ikke. Stortinget bestemmer altså om saken er viktig nok for det norske folk, samt avgjør om de så skal lytte til folket. Ha gjerne det i mente når jeg omtaler hvem som egentlig styrer på Stortinget litt lenger ned.
Flere partier fremmet i 1991 et forslag, ifm. trontaledebatten, å avholde en rådgivende folkeavstemning om EØS-avtalen. Dette ble avvist av Stortinget. Istedet vedtok Stortinget den selv året etter. Så burde jo folket undre seg over hvor demokratisk det var, og hvor folkets stemme ble av i denne prosessen.
Det kan også nevnes at Gro H. Brundtland har uttalt at kongen var viktig ifm. EØS-avtalen. Jeg lar den stå til egenrefleksjon.
Min påstand er at stortinget tok folkets råd i 1994, kun fordi EØS-avtalen allerede lå klar. Stortinget visste at EØS-avtalen ville føre oss under EU uansett, bare over litt lengre tid, og i skjul for folket. Slik kunne også EU bestemme når de ulike rettsaktene skulle føres inn i EØS-avtalen, mens EU fikk en stor sum mrd. pr år, for at vi skulle få lov til å være endel av denne avtalen, der vi sakte mister landet vårt.
På regjeringen.no kan en lese at: «Perioden 2021-2028 ble signert i Brussel 12.september 2024. Totalt vil støtten i neste periode være 3,268 milliarder euro til de 15 EU-landene med lavest BNI per innbygger. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. Hovedprioriteringene i neste periode er grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.»
Kjære godtfolk: Det hjelper altså ikke å si nei til EU medlemskap, når EØS-avtalen likevel tar oss dit.
Hadde stortinget jobber for det norske folk ville aldri denne avtalen blitt vedtatt i første omgang, og i alle fall blitt terminert etter folkets nei i 1994. Så hvorfor vedtok Stortinget en overnasjonal avtale, som på sikt avgir all vår suverenitet til fremmed makt? Hvorfor reagerer ikke de såkalte nei-partiene?
I Norge er det Europabevegelsen på Stortinget som reelt bestemmer. Den gruppen jobber for fullt norsk medlemskap i EU, og har gjort det i mange tiår. (Europabevegelsen.no)
Kanskje ikke så rart da at Stortinget avviste folkeavstemning ifm. EØS-avtalen, og vedtok den selv. For iht. jussen så tar jo EØS-avtalen oss akkurat dit disse ønsker oss, under EU.
Europabevegelsen har sin egen stortingsgruppe, og det er denne gruppen som vinner alle valg, uavhengig av hvem du og jeg stemmer på av de ulike partiene på tinget, for Europabevegelsen består av minst 140 av 169 repr. der inne. Les gjerne Eiliv Bakke sin bok, «sentrumsalternativet», på nb.no som en start.
Hvis nordmenn opprettholder å stemme på partiene på tinget til høsten også, vil Europabevegelsen lykkes med å ta Norge under EU.
-Stikk i strid med Grunnloven.
-På tvers av folkets nei × 2.
Nylig greide generalsekretær i Europabevegelsen å få fjernet min artikkel fra ett såkalt fritt og uavhengig nettmagasin. Dette innrømmet han på sin egen fb-side der han omtalte nevnte artikkel. I god demokratisk ånd tok han kontakt med redaktør som ga etter for presset, og fjernet min artikkel. Slik fungerer altså det norske demokratiet i praksis. De med makt fjerner motstemmer, og hindrer folket i å bli opplyst om realiteten, med mindre folk begynner å undersøke selv da. Den nevnte artikkelen finnes nå å lese i Derimot.no, samt Steigan.no for de som har lyst å vite mer om Europabevegelsen.
Tror du ikke at du blir styrt? I TV2 sin valgomat konkurrerer 9 partier om din stemme. Alle de 9 partiene sitter på Stortinget. Så snedig.
De partiene som befinner seg utenfor Stortinget er ikke inkludert. Nesten så en skulle tro at de vil at du kun skal stemme på de på Stortinget, og slik fortsatt være med å grave din egen grav inn i EU.
Litt om Synnøve Taftø:
Synnøve var med på fremforhandlingene av EØS-avtalen, men ble suspendert fra stillingen sin i 1991, før Godal signerte EØS-avtalen i 1992, og Stortinget vedtok den.
Synnøve ble tvangsinnlagt første gang i 1992. Hun advarte mot suverenitetsavgivelsen ifm. EØS-avtalen. Motstemmer strupes.
Jeg har lest endel av det hun har skrevet ifm EØS-avtalen. Hun nevner bl.a at det var Jonas Gahr Støre og Morten Wetland som styrte Gro H. Brundtland på den tiden. Hun skriver videre at de nå er i full sving med å konsolidere jesuitter veldet i Norge.
Synnøve Taftø regnet Bjarne Lindstrøm som den verste «warmonger» vi har hatt i nyere tid, i og med hans pådriverrolle i FNs kvoteflyktninge-program. Hun snakker om godkjent smugling under FN-hatten. Videre snakker Synnøve om ulike utviklingsprogram, bl.a et program for å påtvinge fattige land den kapitalistiske verdens politikk på det økonomiske område.
Hun nevner også ekspertene fra WHO med norske myndigheters velsignelse som bedrev kliniske eksperimenter med både kjemikalier og psykologi for å studere hvordan normale barn kan gjøres til undermålere, samt et program for sterilisering av kvinner uten deres vitende, eksempelvis i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse.
Synnøve nevner også ting tilbake til 2. verdens krig, uten at jeg nevner det her. Hun så mye, og jeg har hele tiden sagt at det er mer enn EØS-avtalen som gjorde at hun ble fjernet.
Synnøve så korrupsjonen, sammenhenger og Norges rolle i det hele. Derfor måtte hun strupes tenker jeg. Søk gjerne opp det hun har skrevet, og vurder selv.
Så er vi kommet dit at det er på tide at det norske folk reflekterer litt over egen stemmeavgivning siden 1992. For vi får den politikken folk flest stemmer på. Derav dagens situasjon på tur inn i konkursboet EU.
Ønsker du å ta tilbake makten til Norge, må EØS-avtalen bort. Med Europabevegelsen på tinget så er det nok greit å holde seg unna partiene på Stortinget, uansett om det er disse du har stemt på i 40 år…..
Det betyr at nye koster må inn på Stortinget, men også utenfor Stortinget styres dessverre mange partier av ego og posisjonering. Og jeg ser ikke bort fra at styrt opposisjon fortsatt er til stede også, som den har vært i mange tiår. For vi skal ledes inn i EU, om vi vil eller ikke. Velg klokt.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst.
Forsidebildet er KI-generert
