Derimot: Det blir stadig økonomisk villere. Nye 30 milliarder til klimatiltak. – Derimot
derimot.no:
30 milliarder til CO2-fangst
Av Ove Bengt Berg
Motstemmer til dommedagsvarsler om det kommende klimaet og klimatiltak, er det ikke særlig mange av blant politikere og journalister. Om noen. Når de ytrer seg, må vi takke og spre det videre.
I lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv 07.12.2024 skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt gledelig kritisk om et prosjekt som ikke er annet enn totalt meningsløst. Nemlig om et prosjekt for fanging av CO2 som foreløpig hevdes å koste «bare» 30 milliarder. Bjerholts overskrift er «Langskipet står klart, men hvor er de betalende passasjerene?»
Økonomien endrer klimapolitikken
Bjerkholt analyserer dette langskipets politiske muligheter. EUs politikk skifter, og langskipet har sin opprinnelse i en politikk fra EU som ikke lenger gjelder. Bjerkholt skriver om det norske langskipet som var tenkt feie gjennom Europa «akkurat som de gamle vikingene. I stedet for sølv og gull, ville det ha med seg tilbake store mengder CO2 fra europeiske bedrifter som skulle lagres under havbunnen på norsk sokkel.» Han fortsetter:
Men det var i 2020. Den akutte bekymringen for politiske ledere i europeiske land er ikke lenger hvordan man skal begrense klimaendringer. Det er hvordan man skal greie å sørge for sikkerhet til egen befolkning, samtidig som man unngår å bli hevet ut av regjeringskontorene av velgere som er lut lei dyrtid og klimamas.
Bjerkholt viser til at mange regjeringer i Europa nå kastes, der klimapolitikkens kostnader er en viktig faktor for regjeringsavgangene. Blant flere — Nederland, Frankrike, Tyskland og Italia — er blant dem. Ap-regjeringas elektrifisering av Melkøya har ikke akkurat fått norske velgere til å flokke seg om regjeringa og partiet foran det kommende stortingsvalget.
Næringslivet ser at grønt er konkurs
Like viktig som regjeringer som faller er en ny næringspolitikk: «Norske bedrifter har skjønt hvor det bærer, og er i ferd med å justere budsjetter og strategier.» Bjerkholt viser til Yara-sjef Tore Holsethers linjeskift fra å være en skarp kritiker av manglende miljøambisjoner nå satser for fullt på bruk av olje gass fra norsk sokkel. Yara har ikke råd til å tape penger på de grønne prosjektene.
Hva er «Langskipet»?
Det skal fanges CO2 i Norge, og det som samles inn, skal fraktes til Øygarden utafor Bergen og senkes i brønner under havbunnen. Og har andre land samlet inn CO2 de vil bli kvitt, skal Norge ta vare på dette også.
Det er bare industrielt produsert eller fossilt brukt CO2 som skal fanges inn. Ikke fra menneskelig utpust som stillesittende nordmenn puster ut hvert døgn, 400 liter CO2 i døgnet. Mye mer enn det vi puster inn av CO2. Menneskene er en CO2-produsent. Det vi puster inn omgjør 400 ganger mer CO2 enn det vi puster inn. Ekstra menneskeskapte CO2-mengder fra store idrettskonkurransener som Oslo-maraton, CO2 fra drivhus og all CO2-en fra mineralvann og øl, skal heller ikke samles inn.
Klimafaren varierer etter politiske konjunkturer
Ethvert milliardsluk av påståtte klimatiltak sies alltid å være lønnsomme økonomisk. Erna Solberg la fram dette tiltaket i 2020, og sa den ville bli lønnsom for samfunnet sa hun, etter det Bjerkholt skriver. «Forutsetningen var at EU, i et desperat forsøk på å nå målene i Parisavtalen, ville stramme inn kvotemarkedet, slik at mange bedrifter ser seg tjent med å bygge renseanlegg fremfor å slippe ut CO2». Men sånn er ikke politikken i dag. Nå er det ikke lenger så aktuelt lenger å satse på alle de «smarte» tilkarringsmulighetene for det klimaindustrielle komplekset.
Øker galskapen eller blir det konkurs?
Det er nå brukt 22 statlige milliarder av de 30 som er planlagt. Trengs det ikke mer? Og hvem vil betale for å få sendt sin CO2 opp hit for å tømmes i et hull under havbunnen? Det Bjerkholt kaller passasjerene. Uten kunder, hva skjer da med prosjektet? Konkurs? Blir pengene tilbakebetalt?
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
Forsidebilde: NOAA
