Derimot: Den vestlige mediedekningen av krigen i Ukraina: Sannheten har tatt en lang ferie.
derimot.no:
Av Connor O’Keeffe
Mens ukrainske styrker fortsetter sin mye hypede motoffensiv for å ta tilbake omstridte territorier i landets østlige og sørlige regioner, står vi overfor en motstridende dekning av krigen.
Mange rapporter sier at Ukrainas styrker sliter med å bryte gjennom minefeltene som befester Russlands linjer. Og mange innrømmer at selv det plutselige og dramatiske Wagner-mytteriet ikke så ut til å gi Ukraina fordeler på fronten.
For noen dager siden, i et grep som ser ut som skadebegrensning, kunngjorde Ukrainas forsvarsminister til og med at Kiev ikke lenger ville måle sin suksess i gjenerobret territorium, men i stedet bare ville sikte på å ødelegge så mye russisk militær infrastruktur som mulig. Likevel, ifølge noen vestlige journalister, er alt dette en del av Ukrainas plan.
De tester bare russisk motstand for å finne svake punkter slik at de bedre kan allokere ressurser i neste fase av motoffensiven, og det er da de store gevinstene komme. Kanskje det er sant, men likevel, annen mediedekning om Ukrainas tap sier at motoffensiven har vært en forferdelig katastrofe.
Det viktig å huske at all dekning av denne krigen bør sees på med en viss grad av skepsis. Dette er fordi mange parter – både i regjeringer og media – arbeider hardt for å dreie den amerikanske befolkningens oppfatning av krigen til deres fordel. Det er selvsagt ikke noe nytt. I 1941 – siste gang en europeisk krig ble global – sendte britene en etterretningsoffiser ved navn William Stephenson til USA, og ga ham i oppgave å drive en informasjonsoperasjon for å vende den amerikanske opinionen bort fra de som ikke ville intervenere.
Hovedtilnærmingen Stephensons team brukte, var å i hemmelighet plante nøye utformede – og noen ganger direkte falske – historier i de største amerikanske avisene og magasinene. Disse historiene fremstilte britiske styrker som å ha mer enn nok mot til å slå tyskerne, men manglet nok militære ressurser.
Det var strategien som Storbritannias Secret Intelligence Service (MI6) mente hadde den beste sjansen til å overbevise den amerikanske offentligheten om å bli med i kampen. Siden den gang har alle konflikter som det amerikanske politiske etablissementet ønsket å støtte militært, blitt presentert for det amerikanske folket på en lignende måte – fra Mujahideen til de syriske kurderne til det nåværende ukrainske regimet.
Selv om vi kanskje ikke vet om hemmelige informasjonsoperasjoner nå, forteller et par historier publisert forrige måned om mer åpenlyse forsøk på å forme vår oppfatning av krigen i Ukraina. Først skrev Thomas Gibbons-Neff, en Ukraina-korrespondent for New York Times, en viral historie om hvordan ukrainske presseansvarlige og noen vestlige journalister har forsøkt å bagatellisere, rettferdiggjøre eller dekke over bruken av nazistiske symboler av ukrainske soldater.
En spesifikk passasje forteller om vestlige fotojournalister som ber soldatene om å fjerne nazistiske emblemer før de tar bilder. Ved å gjøre det gikk disse journalistene over grensen fra å dokumentere til å iscenesette.
Samme dag publiserte tidligere New York Times spaltisten Ben Smith en artikkel om at mange vestlige journalister har blitt frustrerte over hvordan det ukrainske regimet bruker oppholdstillatelse og akkreditering for å forme pressedekningen av krigen. For eksempel reiste NBC New til Krim for å intervjue innbyggere om krigen. Etter å ha rapportert at de fleste de snakket med foretrakk at Krim tilhørte Russland, tilbakekalte den ukrainske regjeringen NBCs akkreditering. Thomas Gibbons-Neff fikk sin oppholdstillatelse og akkreditering opphevet etter å ha rapportert om Ukrainas bruk av forbudt klaseammunisjon.
Dette er ikke noe nytt. Den amerikanske regjeringen brukte lignende taktikker for å forme mediedekningen om krigene i Afghanistan og Irak. De fleste profesjonelle journalister sliter med å finne kilder. Så ved å gi oppholdstillatelse som alltid kan tilbakekalles, har regimene en effektiv gulrot-taktikk for å kontrollere mediedekningen.
Kreml gjør noe lignende for å kontrollere hvordan det russiske folk ser på krigen, men det ville være absurd å si at Kreml har en innflytelse over hva den amerikanske befolkningen skal tro, og at det kan sammenlignes med amerikanske eller ukrainske myndigheters handlinger.
Til tross for hva media og regjeringene i vesten vil at vi skal tenke, trenger vi ikke febrilsk følge med i utviklingen for hver time i Øst-Europa for å være gode borgere. Men hvis vi velger å følge med på denne krigen, så ,å vi prøv å forstå hvem som gir oss nyhetene, fordi ikke alle medier og myndigheter prøver å fortelle oss sannheten.
Fra The Mises Institute, publisert 19 juli 2023.
O’Keefee skriver for The Mises Institute, han har en grad i økonomi og geologi.
Oversatt av Northern Light fra engelsk og noe forkortet. Linker i originalartikkelen.
Originalartikkel: The Media and Ukraine War Coverage: Where Truth Takes a Holiday.
