Derimot: Den desidert viktigste varmeregulatoren er vanndampen. Uten vanndampen ville jorden vært en ørken. – Derimot
derimot.no:
VANNDAMPEN
Av Steinar Åge Brenden
Temperaturen og trykket i jordas atmosfære er slik av vannet H2O kan finnes i alle sine tre faser, som is, væske eller gass.
H2O finnes mest i væskeform, i de store verdenshavene. På ingen av de andre planetene i solsystemet finns det mer vann. Flytende vann er nok forutsetningen for det store mangfold av liv. På de andre 7 planetene er det ikke påvist liv i det hele tatt.
Jordas atmosfære består av gassene nitrogen (78%), oksygen (21%), argon (0.9%), karbondioksid (0.04%) samt spor av noen andre gasser. Vanndamp finnes i varierende mengde, ofte i området 1-4%.
Mesteparten av atmosfærens vanndamp kommer fra fordampning av sjøvann. Siden vanndamp kontinuerlig blir tilført luften ved fordampning og periodisk fjernet fra luften ved kondensasjon i form av skyer, tåke, regn og snø, varierer fuktigheten mye fra dag til dag og fra et område til et annet. Hvis ikke vannet hadde evnen til å fordampe, til å bli fraktet med vinder, for senere å falle ned på bakken igjen, ville alt vann befinne seg i havene og kontinentene ville være livløse ørkener.
Vannet på jorda gjennomløper det vi kaller den hydrologiske syklus. Den kan beskrives slik:
Vann fordamper fra havet, stiger opp og danner skyer og nedbør. Noe av nedbøren faller rett tilbake i havet mens noe faller ned over land. Vannet strømmer tilbake til havet gjennom elver og noe gjennom grunnvannet. Dette kretsløp gjentar seg i det uendelige.
Desto høyere temperatur jo mer vanndamp kan luften holde på. Luften sies å være mettet når den inneholder maksimum mengde med vanndamp. Man beskriver vanligvis luften som fuktig viss den er mettet eller nesten mettet. Motsatt betegnes luften som tørr når den er langt unna metning.
Når vann fordamper bindes energi. Når vanndampen kondenserer igjen frigjøres denne energien igjen. Når vann fryser bindes også energi. Og når isen smelter frigjøres denne energien igjen. Man har et begrep som heter sublimering. Det er når is eller snø går rett over i dampfasen, uten å gå om vannfasen. Dette skjer ofte om våren når snøen smelter.
Vanndamp har slik stor betydning for varmeomsettingen i atmosfæren. Den frakter varme og energi utover kloden. Den har stor betydning i skydannelsen. I skyene kondenserer vanndampen og frigir energi. Det blir danna skydråper og iskrystaller. Skyene spiller en stor rolle for jordas klima.
Noe som ofte ikke fremheves er at vanndampen er den viktigste drivhusgassen i atmosfæren. Det er ofte CO2 som blir fremstilt som den store og avgjørende drivhusgassen. Her er en sammenligning av alle drivhusgassene og hvor stor virkningsgrad de har (i %):
Vanndamp (H2O) 62, Karbondioksid (CO2) 22, Ozon (O3) 7, Lystgass (N2O) 4, Metan (CH4) 2, Klorfluorkarboner (KFK) 2. Alle disse gassene forekommer naturlig, med unntak for KFK som er syntetisk.
Utfra dette kan man si, vanndamp er en sterk drivhusgass, mens CO2 er en svak drivhusgass. I tropene, der det er varmest, kan atmosfæren inneholde 7% vanndamp, mot CO2 0.04%.
Drivhuseffekten hever jordas temperatur med 33°C. (Men dette tallet er omdiskutert). Bidraget fra CO2 er om lag 5°C. Metan, ozon og lystgass gir samlet en liten effekt. Vanndamp, med skydekke regnet med, utgjør det store bidraget.
Klimamodellene forutsetter at økt CO2-mengde gir en vanndampforsterkning. Dette er imidlertid feil. Det kan tvertom være slik at økt vanndamp svekker CO2s bidrag til oppvarming.
Værfenomenet El Nino i Stillehavet (Varmere hav enn normalt utenfor vestkysten av Sør-Amerika) påvirker været globalt. Det ser ut til å gi en høyere temperatur. Under El Nino øker fordampningen, fuktig luft stiger opp, ved kondensasjon frigis varme høyere opp i atmosfæren. Skyer dannes, disse reflekterer solenergi. Det motsatte La Nina (Kaldere vann en normalt utenfor kysten av Sør-Amerika) fenomenet i Stillehavet har en motsatt virkning. Det vil si lavere temperatur og mindre vanndamp i atmosfæren.
Vannet dominerer på jordas overflate. H2O finnes i tre faser, som is, vann eller damp. Energi bindes eller frigjøres ved faseovergangene. Den viktigste fasen er vanndampen i atmosfæren. Vanndampen er en varmeregulator. Og den er den viktigste drivhusgassen, langt viktigere enn CO2.
Sola stråler på korte bølgelengder og varmer opp jordoverflaten. Jorda stråler ut igjen varmestråling på lengre bølgelengder. Det går like mye stråling inn som stråling ut. Vanndampen er en meget viktig komponent i atmosfæren. For varmetransport og varmeomsetting og som drivhusgass.
Forsidebilde er KI-generert
