Derimot: De setter sine briller m/filter på deg.De store mediene bestemmer hva du skal få se og dermed forstå
derimot.no:
Å framheve noe og skjule noe annet
Av Per Lothar Lindtner
Norske hovedstrøms-medier stenger ute informasjon. Det gjør det ikke lett å forstå hvorfor kriser akselererer med Nato-utvidelser, EU -og Nato-initiert Kiev-kupp, borgerkrig og ny krig i Ukraina fra 24/2-22. Vi involveres i leveranser av dødelige våpen til Kiev/US/Nato, mot «pro-russiske» ukrainere, som avviser Kiev-kuppet i februar 2014.
«Allmen-kringkasteren», Nrk konkurrerer om et mediemarked dominert av private. Et trangsynt verdensbilde uten nyanser tjener global-kapitalister som vil ha militær konfrontasjon, først mot Russland, så mot Kina, for å forsvare sin dominans. Samtidig blir Norge krigsprofitør under skiftende regjeringer og private akrobatører i finansmarkedet.
Hvordan er det mulig å få deler av opinionen til å godta dette? Mekanismene kjenner vi fra før. Vi husker medienes ja-til EU-kampanjer i 1972, 1994 og hører hvordan nrk & co får det til å høres ut som om vi alt er med i EU. Et intervju med Sabine Schiffer belyser fenomenet:
«Hvordan statlige medier umuliggjør debatt ved å framheve noe, mens de skjuler mye annet. UZs Christoph Hentschel (CH) intervjuer Sabine Schiffer. (SaS)
Etter 24/2 og siste krigsstart i Ukraina ser vestlige hovedstrøms-medier plutselig det logiske i våpen-leveranser til krigssoner. De «skaper fred» og gir ikke næring til konflikter. Dette tabu-bruddet i utenriks-politikk godtas av folk flest, også takket være langvarig, ensidig, offentlig og privat ensidig mediedekning.
Nyhets-makere bruker her «framing»; dvs. innramming av sine fortellinger med nøkkelord og begrep.UZ intervjuer Sabine Schiffer, professor i Frankfurt am Main på høyskole for medier, kommunikasjon og økonomi og leder av institutt for medie-ansvar i Berlin. Hun forklarer detaljert om hvordan framing fungerer.
Christoph Hentschel (CH): Lingvisten Elisabeth Wehling definerer framing som «å samtale med folk utfra sitt eget perspektiv». Altså noe alle egentlig når de debatterer. Når blir selve innrammings-metoden problematisk?
Sabine Schiffer (SaS): Først må vi innse at vi ikke kan unngå «å ramme inn» våre egne syn og perspektiv i ord/ begrep vi velger. Vi bruker et språk med særegne betydninger. Taler vi om noe, må vi velge ord. Skifter vi ord- og begreps-bruk, endres perspektiv på saksforhold. Så kommer den bevisste strategiske innrammingen for å påvirke offentlig-politisk. Å trekke en nøyaktig grense mellom ulike framing-prosesser er vanskelig.
Sabine Schiffer, professor ved høyskole for medier, kommunikasjon og økonomi i Frankfurt am Main og leder av institutt for medie-ansvar i Berlin. Hun forklarer hva «framing» (innramming) er og hvordan den påvirker folks oppfatninger.
CH: Hvordan kan et vanlig menneske gjenkjenne strategisk framing og håndtere det?
SaS: Alle forstår ganske lett sjikane og stigma-ord som «øko-diktatur» når det brukes ofte for å kvele debatter om hvorfor vi ikke kan forbruke kloden vår 3 ganger. Et annet eksempel viser hvordan vi lett bruker ord uten å tjene på det politisk: Miljø-aktivister vil beskytte en liten bit av en gjenværende eikeskog i Hambach, mellom Köln og Aachen. Brunkull-industriens stadige skogrydding er deres utfordring. (overs.: som avfallsdumping i norske fjorder).
På tysk er det to ulike ord for skog. 1) «Forst» = planteskog. 2) «Wald» = naturskog. Wald kan ikke plantes, den må vokse frem av seg selv. Okkupanter i eikeskogen bruker også ordet «Forst» om det de vil beskytte, men ordet brukes i skogbruk om områder beregnet på hogst/skogrydding. Ubevisst blander vi også sammen «arbeidsgiver» og «arbeidstaker», for faktisk er det arbeidere som gir sin arbeidskraft, kapitalister tar den. Drøfter vi temaet «arbeidsgiver»-avgift, må vi bruke ord som er generelt forståelige – selv om de er feil.
CH: «Kontoret for politisk dannelse» – «Bundeszentrale für politische Bildung» skriver nå om konspirasjons-teorier: «Det er typisk når konspirasjons-teoretikere spør om hvilke interesser som ligger bak?» Er altså Marx og Lenin konspirasjonsteoretikere? Er kritisk tenkning mulig under slike forhold?
SaS: Et originalt og sentralt spørsmål for alle som er opptatt av sosial-økonomi, med fokus på grunnlaget for vår sosial-økonomi og i tråd med «konspirasjonsteoretikere som Marx og Lenin».
I hele den vestlige verden settes nå likhetstegn mellom demokrati og kapitalisme, selv om de fleste grunnlover er nøytrale i spørsmålet. På 1930-tallet klarer et US-amerikansk «PR-geni» Edward Bernays å koble demokrati til forbruk og frihets-ideer.
De som er skeptiske til den tverr-politiske alliansen bak dagens økonomisk-politiske system, mistenkes automatisk for å legge planer for «å angripe vårt demokratiske statsapparat».
«Konspirasjonsteoretiker» brukes så som stigma (merkelapp, red.) for å bringe noen i vanry. Ordet eliminerer skillet mellom en passiv, taus «majoritet» og alle som jobber hardt for å belyse vanskelige spørsmål: Hvilke selskap, stiftelser, «tenketanker» og hvem står bak multinasjonale selskap?
Med merkelappen «uavhengig av russisk gass» rettes nå fokus på gamle teknologier og ikke på at nødvendig energi-omstilling i lang tid er blitt utsatt. Egentlig skulle det være naturlig for kritiske medier å avdekke slike forhold og belyse lobbyvirksomheten. Det trenger ikke alltid være en konspirasjon, men den er der også. Det finnes ikke bare «konspirasjons»-teorier.
CH: Hvilken rolle spiller formuleringer, det vil si bruken av bestemte ord og uttrykk?
SaS: Makthaveres frykt for en tøff høst grunnet økende protester mot priser på basis-varer, gir oss aktuelle eksempler. Nå skapes «framing i forkant»; et scenario der vi får vite hvem som kommer til å delta i protester. På forhånd meldes at demonstrantene er høyre-«populister». Det løftes fram en bestemt fortolkning, noe som gjør det lettere for dem som framsetter denne rammen å rettferdiggjøre egne meninger og planer. Her må en heller ikke glemme at høyre-ekstreme også har ambisjoner om å overta styringen. Det må vi heller ikke tillate.
USA-lingvisten George Lakoff kaller effekter av slike fortolkningsrammer å framheve noe, men samtidig å skjule mye annet. Oppmerksomheten fokuseres på det som løftes fram og er «innenfor rammen», men bekrefter bare den dominerende versjonen av en sak.
Motstykket er å skjule, avgrense, sensurere og fortie alt som gi et annet bilde for observatører. De avspores og distraheres fra å se alle sider når det skapes bestemte bilder. Ofte er den prosessen sjølstyrt. Alle, også journalister, har en saks i hodet. Det eneste som hjelper er å bli mer bevisst på disse mekanismene.
CH: Med Ronald Thoden utga du i 2014 boka «Ukraina i sikte – Russlands nabo som mål for geo-strategiske interesser». Brukes mer «framing» mindre i statsmedier nå enn da?
SaS: Nei, vi er like sjokkerte og ser nå en boom i salget av den boka, som i 2014 er et svar på rådende mediedekning. Vi peker ikke bare på russiske interesser, men også vestlige.
Det som kreves av allmennkringkastere som ARD følges ikke opp i praksis: «ARD klarer ikke å vise Vestens interesser i sine nyheter». Vi ser ikke bedring til i dag. Fortsatt sirkulerer mytene fra 2014 om at for eksempel konflikten i Ukraina starter med «annekteringen av Krim».
CH: Medier bruker stadig språkbilder fra den kalde krigen. Brukes de fortsatt i dag?
SaS: Som gammelt og innøvd fiendebilde av Russland, hjelper metaforer fra den kalde krigen selvsagt i propagandaen. Det er lett å aktivisere den framingen, når som helst. Vi kan kanskje ikke se det klart nå, men jobbes det intensivt og lenge nok, da kan også gamle fiendebilder av Frankrike gjenskapes.
Slike rammer begrenser vår helhets-forståelse. I dag kveles all saklig g opplysende debatt, for eksempel om hvorvidt våpenleveranser til Ukraina viser solidaritet. Det er livsfarlig. Jeg minner til slutt om ord fra den franske filosofen Michel Foucault: «Diskurs har svært mye med makt å gjøre. Den som dominerer diskursen, avgjør hva som skjer».»
Et lite tillegg av oversetter (Per Lothar Lindtner):
Er kritisk tenkning mulig under rammene som settes av det statlige «kontoret for politisk dannelse – Bundeszentrale für politische Bildung»?
Da får vi fokus på rammene for den tyske sikkerhetsstaten av 1952. Den var rettet mot kommunister og fredskrefter, som den vest-tyske dypstaten listefører, jager, utsetter for yrkesforbud, forbyr og fengsler.
Ved hjelp av USAs Gehlen-organisasjon ble fredskreftene behandlet som «potensielle 5.-kolonister» fordi de advarer mot Nato-utvidelser tidlig på 1950-tallet når pro-nazi-statene Portugal, Tyrkia og andre står i kø for å bli «stuerene kapital-demokrater», klare til ny kamp mot Sovjetunionen 4 år etter anti-Hitler-koalisjonens seier.
4/2-2005 åpnes USAs nasjonale sikkerhets-arkiv for innsyn CIAs hemmelige historie. Det gir dokumentasjon som belyser forholdet US-etterretning – general Reinhard Gehlen, nazi-tysk e-sjef på østfronten under 2. verdenskrig. Det er lite kjent på norsk, for det vil kaste ubehagelig skygge på vårt «demokratiske verdifelleskap med våre allierte».
«Å smi et etterretnings-partnerskap: CIA og opprinnelsen til Bundes-nachrichtendienst, BND, 1945-49» er tittelen på tysk bok om temaet fra 2018. Hvordan kunne USA og øvrige vestmakter gå fra å være alliert med Sovjetunionen i mai-dagene i 1945 til å bruke nazister i en anti-sovjetisk allianse så raskt? Et lite resymé:
Fra oktober 1944 planlegger Gehlen etterkrigstid. Han har en hypotese: «Vestmaktene vil gå mot sin allierte, Sovjetunionen, og få bruk for meg, mine folk og dokument mot kommunistene. De har ikke nok agenter selv». I mars 1945 har han ferdig-kopiert alt e-materialet til mikrofilm. Han plasserer det i vanntette beholdere og graver det ned på seter-enger i de østerrikske Alpene.
Med 2 ansatte, Wessel og Baun, inngår han en «Bad Elster-pakt» om å overgi seg til US-amerikanerne. Gehlen forlater Wehrmacht-hovedkvarteret i Bayern, 28/4-45, skjuler seg sør for München og overgir seg sammen med 6 offiserer til soldater fra den 7. US-armeen, 22/5-1945. Han skal egentlig utleveres til Sovjetunionen for forbrytelser på østfronten, i tråd med avtale mellom de allierte. Han forteller derfor amerikanerne som forhører ham, hvor viktig han vil bli i etterkrigstid. Først vekker han liten interesse hos fangevokterne.
Men via Østerrike kommer han til Wiesbaden for avhøri OSS, Office of Strategic Services, CIAs forløper. Der avhøres han av US-general Edwin L. Sibert. De har felles syn på USAs rolle. Gehlens skjulte dokument-samling graves opp og overføres til arkiv-senter i Frankfurt am Main. Kaptein Boker samler viktige personer i Gehlens stab og løslater dem alle.
I 1946/47 avløses altså OSS av CIA i Europa. Det skjer med en hovedsentral av nazi-e-folk knyttet til Wehrmachts folkemord og okkupasjon i Polen, Sovjetunionen (SU) og hele Øst-Europa. Den ledes av Reinhard Gehlen på oppdrag fra CIA. Gehlen-organisasjonen er det uformelle navnet på vest-tyske e-tjenester i starten av den kalde krigen. Fra 1946 til 1956 er det hjernen i USAs Europa-baserte utenlands-etterretning. Først i 1956, blir det formelt til Bundesnachrichtendienst (BND). Sentrale ansatte er nazister med krigsforbryter-rulleblad på østfronten.
Nå er de «CIAs øyne og ører» i sentral -og øst-Europa. Gehlen-folkene fortsetter lenge å prege den tyske dypstaten. Det sitter i veggene fram til i dag. Spørsmålet om kontoret for politisk dannelse viser at det er aktuelt, for fortsatt må anti-fascistiske fredskrefter i det nye Nato-Tyskland og Norge brennemerkes og fotfølges.
Hvordan er det mulig, da som nå? Eller er det ikke nettopp alliansen mellom Nato, gamle og nye nazister som driver oss fram en ny storkrig? Hvem er tjent med å glemme drapene på sivile i Donbass over 8 år, også med norske våpen? Hvem sprenger ledninger i Østersjøen?
Vi vet ikke akkurat nå, men hva med å stille det klassiske Cui bono-spørsmålet «Hvem tjener på hva?» før vi lar Nrks og Nato-mediers e-folk med åndelige røtter i den Gehlen-tenkningen sette rammene, som framhever kanskje noe, men skjuler det viktigste?
Per Lothar Lindtner, 29/9-22. Kilder: UZ, 26/8-22: UZs Christoph Hentschel intervjuer Sabine Schiffer, USAs nasjonale sikkerhets-arkiv, nrk
Forsidebilde: iStock
27 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 27 ganger.
Post Views: 36
