Derimot: De kalte dem faktasjekkere, men det var feil. Facebook fjerner meningssjekkere. – Derimot
derimot.no:
Hemmelige «fakta» og meningssjekkere
Ikke faktasjekking — men meningssjekking.
Facebook-sjefens fjerning av de såkalte faktasjekkerne på nettstedet sitt, har ført til storm av hoderysting med anklager om trumpisme fra ledende politikere, politiske aktivister og medier. Men det har aldri dreid seg om faktasjekking, det har hele tida dreid seg om meningssjekking. Og som innenriksredaktøren i Frankfurter Allgemeine (FAZ) skriver: Om å beholde det «venstreliberale» hegemoniet. «Faktasjekking» dreier seg om statlig meningssensur som Vesten kritiserer stater de misliker for. Faktasjekkernes «sannhet» dreier seg om å forsvare det «venstreliberale» offentlige meningshegemoniet «om migrasjon, klima, energi, sosiale spørsmål eller kjønn — du kan være sikker på at «faktasjekken» blir en holdningssjekk». Skriver FAZ sin innenriksredaktør Jasper von Altenbockum.
Faktasjekk dreier seg om en autoritær nedlatende bedrevitende holdning som er grunnleggende udemokratisk. Faktasjekk er forberedelsen til et fascistisk regime.
Av Ove Bengt Berg

Da Faktisk.no blei presentert i mars 2017 som et samarbeid mellom Dagbladet, VG og NRK mener jeg å huske at daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (nå sjef i Bane Nor) brukte ord under presentasjonen av Faktisk.no som at dette var noe eksepsjonelt godt og nyttig. (Hørte jeg ordet «lykkelig» som Eriksens kommentar?). Som alle husker, 2017 var året etter at Trump blei valgt til president første gang og at Brexit også blei vedtatt i 2016. Det var motstand blant innbyggerne i Vesten mot den politikken som var gjennomført uten krav fra befolkninga, pressa på folk. Wolfgang Streeck har kalt Trumps seier og Brexit som «De utstøttes (fortrengtes) tilbakekomst». Som et ledd i å forsvare sin egen udemokratisk gjennomførte politikk, særlig med moralsk utstøting, blei påstått faktasjekking oppretta over alt i Vesten. I tillegg fikk vi et forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, C-Rex, som fungerer som det politiske overvåkingspolitiets, PSTs, forskningsavdeling. En av de første ansatte i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg, gikk i juni 2023 over til PST for å drive nettsøk etter opposisjonelle, det vil si uønska, meninger. Overgangen bekrefter jo bare at Faktisk.no seiler under falskt flagg. Det er et organ for politisk meningssensur noe som mer eller mindre også blei uttrykt fra danninga.
Frykten for å miste det venstreliberale hegemoniet
Redaktør Jasper von Altenbockum skriver at
Det Mark Zuckerberg nå har annonsert, slutten på «faktasjekkene» i regi av selskapene hans, kan med en liten overdrivelse beskrives som et knefall for den grasserende trumpismen. Men det er heller ingen overdrivelse å se på kjepphesten for faktasjekking som et verktøy i den politiske meningskampen.
Den «sannheten» som på denne måten skal hjelpes til å bryte gjennom, er påfallende ofte — hvis det da ikke er en motforestilling til statspropagandaens løgner (Russland) — sannheten om det venstreliberale hegemoniet. Enten det dreier seg om migrasjon, klima, energi, sosiale spørsmål eller kjønn — du kan være sikker på at «faktasjekken» blir en holdningssjekk.
Dette er det jo ikke noen som helst tvil om at er riktig. Mediene i Norge har samstemt syn om dette, hvertfall de statsfinansierte. NRK har jo til og med oppretta en egen klimaredaksjon der formålet er å sørge for ensretting og aldri gjengi motforestillinger, eventuelt unntaksvis bare med øyeblikkelig kraftig tilbakevising. NRKs klimaredaksjons plattform er en fanebærer som avslører ikke bare NRK, men alle norske mediers ensretting og fordomsfulle journalistikk. Hva er egentlig forskjellen på en journalist og en overvåker i Faktisk.no/C-Rex/PST?
EU og Norge har vedtatt som i en politisk farsott harde straffer for alt som kan smake av kritikk av «venstreliberale» meninger, det som kan kalles synspunktene til det humanitærpolitiske komplekset i Norge. Komplekset fungerer som et viktigere politisk parti enn noe parti på Stortinget. Uttalelser i pølsekøer blir med den største høytydelighet behandla i Høyesterett som også vedtar hvem private næringsdrivende skal ha som kunder, og straffene er både fengsel og høye bøter. I Danmark griper statsministeren, sosialdemokratiske Mette Fredriksen, inn overfor både politi og domstoler og krever straff for kritikk av Israel. Fengslene fylles i Vest-Europa av folk med uønska meningsytringer — kombinert med økt kritikk av at land som vi ikke liker, som Russland, fengsler politiske opposisjonelle.
Redaktør Altenbockum mener at:
«Det er absolutt ikke statens oppgave å forby «negative effekter på diskursen i det sivile samfunn» ved lov», slik en talsperson for [EU-]Kommisjonen nå har gjentatt.»
Meningssjekkinga er en bivirkning av kampen mot hat og hatefulle ytringer, og at:
«EU ville ikke erkjenne denne bivirkninga av en offensiv mot hat og hatefulle ytringer da de utarbeida regler for å begrense «sosiale» medier i alle medlemsland.» Altenbockum mener at det er tvilsomt om politikerne er i stand «til å definere hva som er hat, agitasjon eller desinformasjon på en helt ideologifri måte.» Han mener at «i vår tid bør meningsdannelsen være et produkt av konkurranse og rivalisering. Forutsetninga for dette er ytringsfrihet, underlagt passende regler som enhver annen frihet.»
Overgangen fra journalist til politisk overvåker skandaliserer jo de nærmest religiøse mytene om for eksempel journalisters kildevern. Kan de overfor sin nye overordna, PST-sjefen, holde hemmelig hvem som har sagt hva til dem i tida som journalist, og vil de det? Kanskje er det derfor journalister er så etterspurt i alle lederjobber?
Faktisk.no: «Urimelige påstander om sensur»
Faktisk.no er opprørt over endringa til Facebook. Det viser seg at såkalte faktasjekkere er både nasjonalt og internasjonalt organisert, og at de har fått penger av Meta som eier Facebook for hver «faktasjekk» som er sendt inn. Bare 63 000 kroner det nest siste året, og 18 000 kroner sist.
Når en faktasjekk først har blitt lagt inn, blir innlegg som inneholder feilinformasjonen – eller for eksempel et manipulert bilde – merket som «sjekket av uavhengige faktasjekkere» for brukere av Metas plattformer.
Og så legger Faktisk.no til:
Innlegg som vurderes som «feilinformasjon» har også fått redusert spredning.
Dette er jo pinlig avslørende, Faktisk.no utvider den (uriktig) påståtte faktasjekken til «feilinformasjon». «Feilinformasjon» er jo i høyeste grad et politisk tilpasningsdyktig begrep, som for eksempel å hevde at motstand mot norsk EU-medlemskap bygger på feilinformasjon. Vi har jo også hatt en sjef for overvåkingspolitiet, Asbjørn Bryhn, som på 1960-tallet mente at å være mot norsk medlemskap i EU var å være imot norske interesser og som måtte overvåkes (som statsminister Per Borten). Begrepet «feilinformasjon» er jo frie tøyler for meningssensur. steigan.no har opplyst at de er blitt sterkt ramma av Facebook sin «faktasjekking».
Faktisk.no kommenterer opphevinga av sensuren i Meta (Facebook mm):
«Retorikken til Meta-sjefen er også problematisk fordi den støtter opp under en av de vanligste konspirasjonsteoriene om kritisk journalistikk og uavhengige faktasjekkere: At de er partiske aktører som bruker sensur for å fremme en eller annen agenda. At lederen for et av verdens mektigste og mest verdifulle selskaper legger seg på en slik linje, er urovekkende.»
Innenriksredaktøren i Frankfurter Allgemeine er altså en av dem som Faktisk.no ser på som «urovekkende». Han er ikke aleine å mene at det er faktisk feil det Faktisk.no påstår om seg sjøl, at Faktisk.no ikke er en partisk aktør som bruker sensur for å fremme en agenda. Uansett bør vi få vite hvem som er de norske faktasjekkerne, og hvilket standpunkt de har de ulike politiske spørsmål, internasjonalt som nasjonalt. Og hvilket forhold de har til statens ulike overvåkingsorganer som PST og C-Rex.
Politikus har sendt epost til redaktøren av Faktisk.no og bedt om svar på hvem faktasjekkerne er og nærmere informasjon om innlegg som har blitt felt for «feilinformasjon».
Innlegget er hentet fraPolitikus
Forsidebilde: iStock