Derimot: D-vitaminer. Har de skjulte egenskaper? – Derimot
derimot.no:
D-vitaminets skjulte roller: Hvorfor anbefalingene henger etter
Av John Enebak
Er dagens D-vitaminanbefalinger basert på et utdatert syn? Offisielle retningslinjer fokuserer utelukkende på D-vitamin og kalsiumregulering, mens nyere forskning viser at vitaminet spiller en langt bredere rolle – særlig i immunforsvaret.
Konsekvensen kan være at millioner av mennesker får for lave doser til å dekke kroppens reelle behov.
D-vitamin: Mer enn bare benhelse
I over hundre år har D-vitamin vært kjent som et avgjørende næringsstoff for skjelettet. De første anbefalingene ble utformet for å forhindre rakitt, en sykdom som svekker skjelettet hos barn.
Siden den gang har helsemyndigheter verden over justert retningslinjene i takt med ny forskning, men de grunnleggende kriteriene for fastsettelse av D-vitaminbehov har forblitt de samme: Hvor mye D-vitamin er nødvendig for å opprettholde kalsiumbalansen i kroppen?
Dette endokrinologiske perspektivet har styrt anbefalingene, men det overser en avgjørende faktor: D-vitamin brukes ikke bare av nyrene for å regulere kalsium. D-vitamin brukes også direkte av celler i immunforsvaret, muskler, nervesystemet og mange andre vevstyper.
Likevel anerkjennes ikke disse effektene i de offisielle retningslinjene.
Autokrin regulering: En glemt funksjon
På 1980- og 1990-tallet ble det oppdaget at immunceller, som makrofager og T-celler, har en egen evne til å omdanne D-vitamin til sin aktive form. Dette skjer uavhengig av nyrene, og betyr at immunforsvaret regulerer sin egen D-vitaminrespons lokalt – en mekanisme kjent som autokrin regulering.
Dette har store konsekvenser, fordi det antyder at cellenes behov for D-vitamin kan være langt høyere enn det som er nødvendig for kalsiumregulering alene.
Problemet er at denne kunnskapen ennå ikke har fått innpass i de offisielle anbefalingene. Retningslinjene tar utgangspunkt i det som kreves for å forhindre alvorlige mangelsykdommer, men sier lite om hvilke nivåer som kan være optimale for immunfunksjon, inflammasjonsregulering eller sykdomsforebygging.
Hvorfor henger anbefalingene etter?
Helsemyndighetene har historisk sett vært tilbakeholdne med å endre vitaminanbefalinger uten omfattende randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) som beviser effekt. Dette er en fornuftig tilnærming når det gjelder legemidler, men kan være problematisk for næringsstoffer.
Vitaminer fungerer ikke som enkeltstående medisiner, men inngår i komplekse biologiske prosesser. Å forvente at D-vitamin alene skal kunne demonstrere en entydig sykdomsforebyggende effekt i RCT-er, er som å forvente at en enkelt ingrediens i et måltid skal forklare hele næringsverdien.
En annen faktor er den konservative tilnærmingen som dominerer medisinske retningslinjer. Fordi den endokrine funksjonen til D-vitamin er godt etablert og lett å måle, mens de autokrine og parakrine funksjonene fortsatt er i forskningsfeltets utvikling, velger myndighetene å forholde seg til det sikreste grunnlaget.
Problemet er at denne forsiktigheten kan føre til anbefalinger som er utilstrekkelige for å dekke de reelle behovene til befolkningen.
Konsekvensene av for lave anbefalinger
Når anbefalingene for D-vitamin er satt ut fra det absolutte minimumet for kalsiumregulering, betyr det at store deler av befolkningen kan gå glipp av potensielle helsefordeler. Studier har vist at høyere D-vitaminnivåer er assosiert med bedre immunrespons, lavere forekomst av luftveisinfeksjoner og redusert risiko for autoimmune sykdommer.
Likevel fastholder helsemyndighetene at 50 nmol/L 25(OH)D i blodet er tilstrekkelig, til tross for at mange eksperter mener at nivåer på 100-150 nmol/L kan være mer gunstige.
Dette kan sammenlignes med å anbefale akkurat nok vann til å unngå dehydrering, men ikke nok til å fungere optimalt. Hvorfor tillater vi et lignende minimumsperspektiv på et vitamin som påvirker immunforsvaret, muskelfunksjon og inflammasjonskontroll?
Tid for en oppdatering
D-vitamin er ikke bare et hormon for kalsiumregulering – det er en sentral regulator i mange av kroppens funksjoner. Den vitenskapelige forståelsen av dette vitaminet har utviklet seg betydelig de siste tiårene, men helsemyndighetenes anbefalinger henger fortsatt fast i en snever, endokrinologisk forståelse.
Skal vi sikre at befolkningen får det de faktisk trenger av D-vitamin, må vi oppdatere anbefalingene til å reflektere den fulle bredden av D-vitaminets funksjoner. Det er på tide å tenke større enn benhelse.
Bakgrunn:
Magritt Brustad og Haakon E. Meyer oppsummerte i 2023 Helsedirektoratets kunnskapsgrunnlag for de splitter nye D-vitaminanbefalingene slik:
- – Vitamin D har viktige roller i kalsium- og fosformetabolismen, samt i utviklingen og vedlikeholdet av et sunt skjelett.
- – Mangel kan forårsake rakitt hos spedbarn og osteomalasi hos voksne/eldre personer.
- – Vitamin D kan fås både gjennom kosten og via soleksponering.
- – Sirkulerende 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D) er den mest pålitelige indikatoren for D-vitaminstatus.
- – Vitamin D kan muligens redusere total dødelighet og dødelighet av kreft noe, men tilskudd gir kanskje ikke ytterligere helsefordeler dersom D-vitaminnivåene allerede er tilstrekkelige.
Kilde:
https://foodandnutritionresearch.net/index.php/fnr/article/view/10230/163828
Forsidebilde: Lauren Kay
