Derimot: Corona-tiltakene. Det dreide seg ikke om helse men om global kontroll. – Derimot
derimot.no:
Vernon Coleman: Covid-pandemien var nøye orkestrert for global kontroll.
Av Belle Carter
Vernon Coleman hevder at covid ble utnyttet av eliter (milliardærer og globalistiske organisasjoner) for å demontere folks friheter, omforme økonomier, og innføre en «ny verdensorden» under dekke av folkehelse.
Han sporer det påståtte plottet til figurer fra midten av 1900-tallet som WHOs første generaldirektør og bankmann James Warburg, som tok til orde for global styring, og ville bruke moderne institusjoner (FN, WEF) for å administrere kriser (klima og pandemier) for en sentralisert kontroll.
Coleman anklager regjeringer for å påskynde eldredødsfall med nedstengninger, kritiserer covid-modellering (f.eks. Neil Fergusons prognoser), og advarer om fremtidig digitalt tyranni (CBDC, smarte byer og mikrobrikker).
Han oppfordrer leserne til å stille spørsmål ved offisielle fortellinger og avvise presse og media, viser at pandemien er et maktovergrep, og argumenterer for at nedstengninger forårsaket mer skade enn selve viruset (psykiske helsekriser og økonomisk kollaps).
I en verden grepet av frykt og usikkerhet har én mann våget å utfordre den offisielle fortellingen – og hevdet at covid-pandemien ikke var en folkehelsekrise, men nøye orkestrert for global kontroll. Vernon Coleman, en britisk forfatter og tidligere lege, viser dette i sin bok «Old Man in a Chair: The Startling Truth Behind the Planned World Takeover».
Coleman hevder at mektige eliter – milliardærer, globalistiske organisasjoner og ikke-valgte byråkrater – har utnyttet pandemisk panikk for å demontere folks personlige friheter, omforme økonomier og innlede en dystopisk «ny verdensorden». Hans påstander, avvist av mange som konspirasjonsteorier, har likevel utløst heftig debatt blant skeptikere til pandemipolitikken.
Colemans reise inn i kontroversen begynte da han først forsøkte å publisere en bok som var kritisk til koronavirus-tiltakene. Han ble fortalt at han ikke kunne bruke ordet «coronavirus» i tittelen eller teksten – en begrensning han omgikk ved å nevne det over 250 ganger uten å gi verket en tittel etter det. «Å skrive om den største svindelen i historien, mens han ble tvunget til å unngå navnet var absurd», sa Coleman senere. Hans kone, Antoinette støttet, til tross for kroniske smerter fra brystkreftbehandlinger, hans innsats, og hjalp til med å produsere videoer og artikler mens de nektet reklameinntekter for å opprettholde uavhengighet.
Boken argumenterer for at termer som «vaksine» og «munnbind» ble språklige landminer, med meningsmotstandere som ble sensurert. Coleman hevder at denne undertrykkelsen var bevisst – en del av en bredere strategi for å kvele opposisjon, samtidig som den fremmer en skjult agenda.
Coleman sporer opprinnelsen til denne påståtte konspirasjonen tilbake til midten av det 20 århundre, og siterer Verdens helseorganisasjons første generaldirektør, George Brock Chisholm, som åpent tok til orde for å avvikle nasjonal suverenitet, og religiøs tro for å oppnå global styring. Han refererer også til James Paul Warburgs beryktede erklæring fra 1950 for det amerikanske senatet: «Vi skal ha en verdensregjering, enten vi liker det eller ikke».
Coleman hevder at institusjoner som FN og World Economic Forum nå har dette oppdraget, ved å bruke kriser – fra klimaendringer til pandemier – som påskudd for sentralisert kontroll. «Skremselet om global oppvarming var en prøvekjøring», skriver han. «Covid var den perfekte muligheten til å fremskynde planen».
Blant de mest eksplosive påstandene i «Old Man in a Chair», er påstanden om at pandemipolitikken bevisst var rettet mot eldre. Coleman hevder at nedstengninger isolerte sårbare grupper blant befolkningene, noe som førte til massedødsfall i omsorgsboliger, mens sykehus ble instruert til å klassifisere dødsulykker som covid-relaterte. «De lot ikke bare de eldre dø – de arrangerte det», skriver han.
Han advarer også om en fremtid der kontanter avskaffes, landbruk blir overtatt av selskaper, og innbyggere drevet inn i «smarte byer» under digital overvåking. Sentralbankers digitale valutaer (CBDCs) og mikrochipimplantater, hevder han, er verktøy for total kontroll forkledd som bekvemmelighet. «Når du mister økonomisk autonomi, mister du friheten», fastslår Coleman.
En nøkkelpilar i Colemans argumentasjon er hans kritikk av Neil Ferguson, epidemiologen fra Imperial College London, hvis alvorlige covid -prognoser om antall døde rettferdiggjorde nedstengninger over hele verden. Coleman hevder at Fergusons tidligere modelleringer – inkludert overdrevne spådommer for kugalskap og svineinfluensa – undergraver hans troverdighet. «De brukte mangelfull vitenskap for å skremme publikum til å følge dem», skriver han.
Den økonomiske og psykologiske belastningen av nedstengninger, hevder Coleman, var verre enn viruset. «Kuren var dødeligere enn sykdommen», argumenterer han, og peker på enorme psykiske helsekriser, arbeidsledighet og splittelse av samfunnet.
Colemans siste budskap er et samlende kamprop: mistillit til regjeringenes narrativer, avvis massemedienes propaganda, og motstå en gradvis innføring av tyranni. «Dette handler ikke om et virus – det handler om makt», skriver han. «Hvis vi ikke slår tilbake nå, kan det hende vi ikke får en ny sjanse».
Fra Natural News, publisert 1. april 2025.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker og video i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: “Old Man in a Chair”: The COVID-19 pandemic was a carefully orchestrated scheme for global control.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst.
Forsidebildet er KI-generert
