Derimot: CO2-nivået har steget jamt og sikkert. Men antallet branner har gått ned i USA. – Derimot
derimot.no:
Skogbranner: Aftenposten tar feil, Trump har rett — igjen!
Aftenposten gjør i dag 16.01.2025 narr av Trump og «klimaskeptikerne» som med utgangspunkt i de menneskeskapte brannene i California gir klimaendringer skylda for. Aftenpostens kommentator Christina Pletten påstår at «Stormer, hetebølger, kuldesjokk, flommer og branner rammer nå store deler av verdens befolkning med en helt annen styrke enn tidligere». Dette er en påstand hun ikke kan begrunne, for statistikker over vær og skader av dem, motbeviser det. Som tidligere artikler i Aftenposten. Pletten nærmest håner Trump, men Trump sa det samme som president om brannene i 2020 som han fikk støtte fra skogeksperter for. I den samme utgaven som Pletten kritiserer Trump, skriver biolog Jørn Erik Bjørndalen som har studert skogsforholda i California om alle advarslene som blei gitt om de mange brannavhengige krattene i California, og som er ignorert av politikerne.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Pletten tar faktisk feil
Aftenpostens kommentator Christina Pletten gjør et poeng av at været rammer alle. Umiddelbart er det helt rett. Bortsett fra at de rikeste bor og arbeider i de tryggeste byggene. Når hun skriver «Stormer, hetebølger, kuldesjokk, flommer og branner rammer nå store deler av verdens befolkning med en helt annen styrke enn tidligere», er det faktisk feil. Et søk i Aftenpostens arkiv burde hun unnet seg før hun kom med den påstanden. I en Viten-artikkel i Aftenposten 08.10.2019 dokumenterte Bjart Holtsmark, dr. philos., forsker i Statistisk sentralbyrå, skriver:
«Aldri har færre omkommet i naturkatastrofer. Statistikk fra de siste 120 årene viser at stadig færre omkommer i værrelaterte naturkatastrofer. I inneværende tiår er tallene så langt spesielt lave.»
Tabellen som Holtsmark la fram fra Centre for Research on the Epidemiology of Disasters (CRED) fra 1900 til 2018 viser det på dramatisk vis. Når det gjelder omkomne årlig per en million innbyggere av tørke, stormer, orkaner, skogbranner og ekstrem kulde, varme og jordskred var det 85 mellom 1900 og 1910, rundt 200 per år fra 1921-1950 og i tiårene fra 1991 til 2018 var det henholdsvis 6, 6, og 2. Den gunstige nedgangen er kombinert med økende andel av CO2 i atmosfæren.
Politisk tilrettelagte skogbranner
Skogbranner har både i Australia, Nord-Amerika og Middelhavslandene vært en naturlig del av naturen i mange tusen år. Brent areal i USA har vist en nedgang 250 millioner mål til ca 25 millioner mål. Brannene skyldes ikke endringer i klima, de er helt uavhengig av klimaet. I 1871 døde 1200 mennesker i USAs verste katastrofebrann. Nå er det voldsomt når 11 mennesker dør. I et innlegg på Klimarealistene.com 30.01.2020 var den forrige brannen i California omtalt. «President Trump ble latterliggjort i nordisk presse fordi han kritiserte lokale myndigheter på vestkysten for ikke å ha ryddet i skogen. Kritikken stoppet da en finsk professor ga president Trump rett.» «Problemet er ifølge Trump, at de lokale myndighetene ikke aktivt forebygger brann i historisk brannfarlige områder», blei han sitert på allerede i 2020.

Skogbranner har nær sammenheng med skogskjøtsel. Nå fjernes ikke lenger brennbare busker og treavfall i nærområdene der folk bor. Det hogges ikke lenger branngater i skogen. Store branner oppstod på 1970-tallet. Biolog Jørn Erik Bjørndalen skriver i et innlegg i Aftenposten i dag med utgangspunkt i studier i 1975-76 at de mange ignorerte advarslene om skogskjøtsel av lettantennelig kratt i et tørt klima. Da kan det «lett oppstå katastrofale tilstander». Den siste brannen preges av dette. Det var ikke tilstrekkelig med vann til brannslokking, og penger til brannvernet var redusert. Dessuten er det ikke å komme unna at mange av brannene er påtent både i USA (TV2 10.01.2025) og Australia (Aftenposten 02.02.2020). Å skylde på klimaendringer vil ikke hindre skogbranner som vi har måttet leve med i mange tusen år.
Det finnes ikke penger til det grønne skiftet
Lomborg: 10 prosent av alle statsbudsjett
Alle de tiltaka over hele verden som har vært satt inn mot branner, flom og uvær har virket svært godt. De tiltakene koster lite og har hatt enorm betydning uten omfattende revolusjonerende samfunnsendringer. Det i motsetning til det , burde Pletten, og Aftenposten, begynne å skrive mer om de enorme kostnadene de økonomiske og sosiale skadevirkningene av klimatiltakene som går under betegnelsen «det grønne skiftet». Den norske staten brukte 49 milliarder i skattelette til elbilkjøp i 2024 som ikke har redusert CO2-utslippene merkbart verken over Norge eller i hele verden, og Oslo kommune skal bruke hele 11 milliarder kroner på å fange CO2-molekyler over Oslo. Samtidig som sosiale utgifter skjæres ned over hele landet. Strupingen av bruk av effektiv energi er i ferd med å avindustrialisere Tyskland og Europa, uten nedgang i CO2, bare med økonomiske og sosiale kostnader. Dansken Bjørn Lomborg viser til at om EU skal holde klimaløftene sine for 2050, vil kostnaden ved de tiltaka utgjøre mer enn ti prosent av EU-landenes samlede bruttonasjonalprodukt. «Det er mer enn alle landene bruker på helse, miljø, boligbygging, forsvar, politi og rettsvesen», skriver Lomborg. Kan de som støtter en sånn politikk få fortsatt oppslutning? Den sterke oppslutningen til partier i hele Vesten som er imot den samfunnsskadelige politikken Pletten ivrer for, tyder på ingen måte på det.
Samtidig ber USA Europa om å ruste kraftig opp. Og det kan ende i en større og voldsom krig som neppe vil representere et grønt skifte. Sjøl om de ivrigste klimaaktivistene også er de ivrigste på krig.
Regjeringene for det grønne skiftet sitter usikkert og flere må gå av både direkte og indirekte av årsaker fra det skadelige grønne skiftet, det store grønne spranget. Tilbakeslaget har begynt.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebildet er KI-generert