Derimot: Clinton-fondet: Norges bidrag – Derimot

derimot.no:

Det kan være greit å gjenta det vi unngikk ved USA-valget da Trump ble valgt for 8 år siden. Det var ikke bare slik at vi fikk Trump som av mange var en uønsket president, men vi slapp den gjennomkorrupte Hillary Clinton. Det er i det minste noe vi kan glede oss over. Denne artikkelen har tidligere vært offentliggjort på derimot.no.

Vi merker oss at Hillary Clinton møtte ledere i DNA på kvinnedagen. Det  forteller alt om forståelsen i Arbeiderpartiets ledelse av hvem hun er og hva hun representerer.

Dette er den tredje av tre artikler om fondet. Alle har vært offentliggjort tidligere på Derimot.no. Vi beklager at som følge av oppgraderinger av redigeringsverktøyet blir teksten endret særlig når det gjelder sitater.

Knut Lindtner

Clinton-fondet: Norges bidrag til fondet

Artikkelen er skrevet av David Sirota og Andrew Perez, 26/5-15, IBT (International Business Times):

Selv om det er en interessekonflikt:

I løpet av senatets klarering av Hillary i jobben som utenriksminister i 2009, sa hun at ekteparet

garanterte at Bills jobb ikke ville komme i veien for henne som utenriksminister.

Hun lovet å være forberedt på mulig konflikt mellom hans jobb og forpliktelsene hennes som utenriksminister og tilføyde:

I flere, om ikke de fleste tilfeller, er det sannsynlig at fondet eller ex-president Clinton ikke vil følge opp en sak som kan innebære en slik interessekonflikt`.

Likevel tjente ex-president Bill Clinton $ 625 000 på taler, sponset av selskap som samtidig lå i forhandlinger om lisenser med Hillarys UD. I 2011 fikk Bill $ 175 000 som æresgjest og hovedtaler under en årlig galla i Kuwaits America Foundation, hjemme hos den kuwaitiske ambassadøren. Skuespiller Ben Affleck talte også under gallaen der det var lagt inn musikalsk underholdning med Grammy-award vinner Michael Bolton. Seremonien ble ledet av Joe Scarborough og Mika Brzezinski, kjent fra talk-showet Morning Joe. Blant sponsorer til gallaen var Boeing, ambassadene til Forente Arabiske Emirater, Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar. De to sistnevnte ga til Clinton-fondet da Hillary ledet UD.

Tale-honorar fra Kuwaits Amerika-fond til Bill Clinton ble betalt i samme periode som flere avtaler mellom Kuwait og Boeing ble godkjent av Hillarys UD. Måneder før gallaen gjorde US-forsvarsdepartement det klart at Boeing ville bli hoved-entreprenør i en avtale på $ 693 millioner for Kuwaits militære transportfly, klarert av Hillarys UD. 1 år senere vil en gruppe som er delvis sponset av Boeing, betale Bill nok et tale-honorar på $ 250 000.

Gordon Johndroe, talsperson fra Boeing sa til IBTimes:

Boeing sponset transport-selskapet Global Business Travel Association i flere år, uavhengig av inviterte talere.

Han understreket at Boeings støtte til Clinton-fondet var

åpen handling ut fra medfølelse og investering for å hjelpe langsiktige interesser og håp for folket på Haiti etter det ødeleggende jordskjelvet.

Boeing var et av 3 selskap som ga penger til Bill Clinton personlig og samtidig nøt godt av lisenser utstedt av Hillarys UD. Lockheed og Goldman Sachs var de 2 andre selskapene.

Lockheed er medlem av USAs handelskammer i Egypt og betalte Bill Clinton $ 250.000 for en tale på et arrangement i 2010. 3 dager før talen, godkjente Hillarys UD 2 våpen-eksport- avtaler der Lockheed ble oppført som hovedentreprenør . I løpet av 2010 var Lockheed med på 17 Pentagon-forhandlete avtaler som ble godkjent av UD. Lockheed fortalte IBTimes at støtten til Clinton-stiftelsen startet i 2010, da Hillary var utenriksminister.

Lockheed Martin har fra 2010 i perioder støttet individuelt medlemskap i CGI; Clinton Global Initiative, sier selskapets talsperson, Katherine Trinidad. `Medlemskap har den fordelen at vi kan delta på CGIs årsmøter, der vi er i arbeidsgrupper med fokus på realfag, utvikling av personalet og avansert produksjon.

I april 2011 betalte Goldman Sachs Bill Clinton $ 200 000 for å tale til rundt 250 kunder og investorer på høyt nivå i New York, ifølge UD-notat innhentet av den uavhengige stiftelsen for kontroll med offentlig virksomhet, Judicial Watch. 2 måneder senere, godkjente UD et salg på $ 675 millioner-salg til utenlands-militære. Det involverte Hawker Beechcraft, som da var del-eid av Goldman Sachs. Som del av avtalen, støtter Hawker Beechcraft Iraks regjering i å etablere luftforsvar med kapasitet til etterretning, overvåking og rekognosering. Goldman Sachs har også bidratt minst $ 250.000 til Clinton Foundation, ifølge donasjonsposter.

Det er absolutt ingen sammenheng mellom alle punktene dere har tatt opp med vårt firma, sa Andrew Williams, talsperson for Goldman Sachs. Etikk-medarbeidere i UD godtok betaling til Bill Clinton fra Goldman Sachs, Lockheed- og Boeing-sponsete grupper, uten innvendinger selv om selskapene hadde store eierandeler i etatens våpen-eksport-beslutninger. Det viser de føderale rapportene.

Stephen Walt, professor ved Harvard i internasjonale spørsmål, fortalte IBTimes at sammen-fletting av finans-relasjoner mellom Clinton, forsvars-entreprenører og regjeringer i utland som ønsker lisenserte våpen-eksport-avtaler er et levende utrykk for omfanget av interesse-konflikt-problemet. Det likner en epidemisk sykdom: Det har alltid plaget meg at Clinton-fondet ikke viste mer samvittighet på hvem de tok i mot penger fra og hvem de sa nei til, sa han. USAs utenrikspolitikk er best tjent med at folk i ansvarlige stillinger ikke i det hele tatt kan mistenkes for interessekonflikt. Da George Marshall var UD-sjef like etter 2. verdenskrig, var ingen redd for om han kunne bli distrahert av donasjoner til en stiftelse eller til seg selv. Dette var ikke et problem. Det var trolig bedre da.

I en e-post sier talsperson for Taipeis økonomiske og kulturelle representasjon til IBTimes: Taiwans 2003-donasjon gikk til fondet for å etablere Clinton Presidential Library. Dette var lenge før Hillary ble USAs utenriksminister. Vi har verken kunnskap om eller kommentarer til andre saker. Historien er oppdatert og inkludert i en ekstra link til UDs pressekonferanse i 2010 om USAs-Saudi Arabias våpenhandel.

Giverland til Clinton Foundation får store tilbud om våpen: 17 av 20 land som har donert til fondet fikk økt våpeneksport, autorisert av Hillary Clintons UD.

Her er oppført etter hva landene minimum har gitt av penger til til Clinton Foundation i US-dollars: a) Så kommer beløp på våpensalg i 2. periode til George W. Bush, 2006-2008: b) Så fra Hillarys tid i UD, 2010-2012: c) Til slutt prosentvis forskjell mellom de to periodene: d):
Algerie:       a) $ 250 000        b) $ 649 943 709       c) $ 2 431 535 005        d) + 274 % –
Australia:   a) $ 10 000 000   b) $ 8 030 754 085   c) $ 23 953 849 391     d) + 198 % –
Bahrain:     a) $ 50 000           b) $ 219 718 802        c) $ 630 586 020         d) + 187 % –
Brunei:       a) $ 50 000           b) $ 101 239 902        c) $ 19 256 846            d) minus 81 % –
Canada:      a) $ 250 000        b) $ 20 975 621 915   c) $ 24 844 128 294    d) + 18 % –
Tyskland:   a) $ 100 000        b) $ 9 147 637 319      c) $ 9 839 619 231       d) + 8 % –
Irland:        a) $ 5 000 000    b) $ 144 929 678         c) $ 107 064 341          d) minus 26 % –
Italia:          a) $ 100 000        b) $ 6 195 891 571       c) $ 12 274 692 168    d) + 98 % –
Jamaica:     a) $ 50 000          b) $ 18 572 209           c) $ 11 360 582            d) minus 39 % –
Kuwait:       a) $ 5 000 000    b) $ 1 895 298 212      c) $ 2 109 839 611      d) + 11 % –
Marokko:   a) $ 2 000 000    b) $ 250 045 824        c) $ 253 096 156         d) + 1 % –
Nederland: a) $ 5 000 000   b) 3 069 131 994          c) $ 4 655 490 802    d) + 52 % –
Norge:         a) $ 10 000 000 b) $ 2 718 237 833      c) $ 3 351 140 380      d) + 23 % –
Oman:         a) $ 000 000      b) $ 170 597 237          c) $ 547 003 781         d) + 221 % –
Qatar:          a) $ 1 000 000    b) $ 271 325 915          c) $ 4 291 824 236     d) + 1 482 % –
Saudi A:      a) $ 10 000 000 b) $ 4 105 561 815       c) $ 8 094 719 012      d) + 97 % –
Taiwan:       a) $ 500 000       b) $ 2 612 251 394      c) $ 3 811 233 565       d) + 46 % –
Thailand:    a) $ 250 000       b) $ 656 266 680        c) $ 1 113 283 489       d) + 70 % –
UAE:            a) $ 1 000 000   b) $ 2 261 801 903      c) $ 24 998 754 760   d) + 1005 % –
UK:               a) $ 1 000 000   b) $ 26 225 307 395   c) $ 38 015 933 065   d) + 45 %.
Kilde: USAs UD og data fra Clinton-fondet på grunnlag av datasøk.

Under press fra senator Bernie Sanders om å legge åpent fram hva hun sa i betalte taler, sa Hillary Clinton at hun ville frigjøre sine manus dersom alle hennes motstandere gjorde det samme. Da hun ble spurt av CNNs i demokratenes primærvalg-debatt, 23/2-16, i South Carolina om hun ville legge fram kommentarene fra talene åpent, sa hun: Ja, hvis alle gjør det, inkludert republikanerne, for vi vet at de har holdt en rekke taler. Da hun ble presset på hvorvidt hun ville slippe manus selv om motstanderne ikke ville, spurte Hillary: Hvorfor er det en standard for meg og ikke for alle de andre.

Tidligere i februar 2016 sa hun for første gang at hun ville se etter i manus fra sine betalte tale-jobber. Etter perioden som utenriksminister, tjente hun regelmessig 6-sifrete beløp på foredrag i Wall Street-bedrifter og store selskap, inkludert $ 675 000 for 3 arrangement hos Goldman Sachs. Hillary og ektemannen, ex-president Bill Clinton, fikk $ 153 millioner i tale-honorar etter at han forlot stillingen i det hvite hus i 2001, ifølge CNN.

Samtidig bemerket Sanders-kampanjen at det hadde gått 17 dager siden hun sa hun vurderte å offentliggjøre utskrifter fra de aktuelle talene. Sanders sa tidligere at det var opp til Clinton å avgjøre om hun ville frigi utskrifter av talene sine. Jeg tror avgjørelsen om å legge ut talene eller ei, er hennes egen avgjørelse.

Sanders ble spurt av CNN om han ville legge fram manus fra sine taler. I fjor rapporterte The Hill i Washington DC at Sanders hadde tjent $1,867 for 2 betalte taler og deltakelse i Bill Mahers TV-show i 2014. Han sa han ville offentliggjøre utskrifter av talene dersom han fant dem: Jeg holdt noen taler og honoraret ga jeg til humanitære saker. Jeg fikk noen få dollars. Om jeg finner manus, legger jeg dem fram med glede. I motsetning til Hillary hadde han ikke talt for finans-institusjoner: Jeg talte ikke der, sa Sanders. Jeg holder ikke slike taler. Jeg får ikke honorar fra Goldman Sachs. De talene finnes ikke.

Minst en av de republikanske president-kandidater fikk tale-honorar i det siste: Ohio-guvernør John Kasich. Han sa nylig at han som kongress-representant hadde fått betaling for å tale på et arrangement for å delta i valgkampen: Vi gjorde jobben vår. Jeg tror jeg talte i 8 minutter, den andre holdt også på i 8 minutter. På vei inn i bilen ga de meg en sjekk på $ 15,000. Ja! Hei, disse folkene får $ 200,000, $ 300,000 for en tale, ok? sa han ifølge New York Times.

Kasich sa at erfaring fikk ham til å løsrive seg fra denne praksisen: Meldingen jeg fikk var:Det er på tide å komme seg ut av livsstilen du er en del av. Du må komme deg tilbake til det opprinnelige. Derfor var jeg sikker på at det var riktig å stille opp til guverrnør-valget.`

Oversatt av Per Lothar Lindtner, for derimot.no 30/5-2016. Kilde: International Business Times- Investigations: Clinton Foundation Donors Got Weapons Deals from Hillary Clinton’s State Department, David Sirota og Andrew Perez, 26/5-2015

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tidligere publisert på derimot.no

Les artikkelen direkte på derimot.no