Derimot: Bønder og fiskere sine interesser tas ikke hensyn til lengre. Storkapitalen tømmer våre penger i sine lommer. – Derimot
derimot.no:
Av Northern Light
«Stiftelsen til en vestlig oligark, av mediene gjerne kalt «filantrop», fremmer et prosjekt og finansierer det med noen millioner. De vestlige regjeringene blir så veldig begeistret for det og bruker skattebetalernes penger til å støtte prosjektet med det mangedobbelte (ofte til og med det hundredobbelte) av dette. Disse midlene er det dermed den oligarken som startet prosjektet, som kontrollerer».
En svært bra beskrivelse av Thomas Röper, om hvordan det selvutvalgte finansfolket med hjelp av sine egne politikere, oppfinnsomt tømmer statskassene i sine lommer. Regnskogfondet, Gavi og bistandsindustrien er eksempler på dette. Mye av pengene som forsvinner og ikke kan gjøres rede for, ender i deres lommer. Ikke bare stiftelser, grønn energi, covid, NATO og Ukraina kan også nevnes som eksempler på hvordan de får skattepengene til arbeider- og middelklassen vesentlig over til eierne av storselskapene, som i det farmasøytiske- og militær-industrielle kompleksene.
«De samme superrike globalistene har i årevis kjøpt opp jordbruksland over hele verden og bruker sin innflytelse på politikken, til å gjøre regelverket for bønder så umulig å oppfylle og så kostbart som mulig, slik at små og mellomstore gårder før eller senere går konkurs eller til og med blir tvunget av staten til å gi opp virksomheten».
Eksempler fra landbruket her i Norge, er at bønder som driver oppdrett av dyr, må ha «fødselsrom» for kyr og gris, som gjør at gjeldsbyrden blir for høy, i tillegg til at ACER gjør strømmen for dyr. I havbruket utformer departementene dyre sertifiseringer for fiskebåtene, som de pålegger de mindre matprodusenter som kystfiskere med sjarker og skøyter, til marginene blir for små til å drive, for mange fiskere.
Til overmål er fiskekvoter blitt så dyre, fordi regelendringer gjør at det kan spekuleres i dem. Det er bare rike redere med fabrikktrålere kan drive med god fortjeneste:
«Fiskeverdiene i norske farvann samles på stadig færre hender, og unge fiskere slipper ikke inn. Prisene for fiskekvoter og båter har blitt for høy. Den dramatiske endringen begynte i 2004. Før dette hadde én båt én fiskekvote. Etter endringene i 2004 kunne en fiskebåt ha flere kvoter. Dette skulle redde lønnsomheten i næringen. Endringene fikk flere og store konsekvenser.
Fiskekvoter har blitt mye dyrere, unge fiskere har derfor ikke råd til kvoter. Fiskerederne som selger kvoter tjener store summer på prisveksten, hva kvotene kjøpes og selges for, er ikke offentlig. De 10 største kvoteselgerne hadde til sammen gevinster på inntil 1,4 milliarder kroner fra båt- og kvotesalg fra 2016 til 2021». Kilde: NRK. Artikkel: «Styrtrike redere skviser unge fiskere».
Vi kan observere det samme i landbruket og havbruket; storkapitalens politikere med deres dypstat i departementene i alle vestlige land, driver en samkjørt krig mot mindre matprodusenter, og legger til rette for at kapitalkreftene tar over matproduksjonen, distribusjonen og bestemmer prisen på mat.
«Hvordan Vesten vil bekjempe sult når den fører en politikk som tvinger småbønder til å gi opp, og dermed overlater landbrukssektoren til de store konsernene og oligarkene».
Nasjoner har matsikkerhet når små- og mellomstore gårdsbruk leverer maten lokalt, og landet har politikere som representerer folk og lands interesser. De vet at mat og drikkevannsforsyning er prioritet nummer en, og vil sørge for en så høy selvforsyningsgrad som mulig, og sørge for at innsatsfaktorene for land- og bruket alltid vil være beredt for de som produserer maten vår.
Det har Norge de beste forutsetningene for. Vi har oljeproduksjon og raffinerier, og produserer diesel selv, vi har en kraftproduksjon som gjør at vi er selvforsynt med elektrisk kraft, også til å produsere gjødsel som vi faktisk gjør. Dette gjør at bøndene og kystfiskerne ikke skulle behøve å betale mer enn selvkost for innsatsfaktorene for matproduksjonen i Norge, så lenge maten de produserer er til det norske folk. Innsatsfaktorer for noe så eksistensielt som matproduksjon skal ikke avgiftsbelegges, og det nasjonale eierskapet for dem må sikres, det skal være folkets eiendom.
Da må storkapitalens politikere og deres folk i dypstaten ned fra scenen og ut av departementene. Den administrasjonen vi har idag som forvalter Norge etter diktat fra den globale storkapitalen, må erstattes med politikere som representer folk og lands interesser.
Forsidebilde: Wikimedia Commons
Tidligere publisert på derimot.no
