Derimot: Biden kunne gjort det Trump nå gjør. Stanset ulovlig innvandring! – Derimot
derimot.no:
Vi gjengir dette innlegget fra det danske nettstedet Snaphanen. Som det fremgår av innholdet, dreier det seg om en ønsket politikk. Den herskende globaliserte eliten har ingen tilknytning til nasjonalstaten. Kapitalen beveger seg fritt over hele kloden dit fortjenesten er størst. For å svekke motstanden i de delene av verden hvor befolkningen gjennom felles kamp har oppnådd sosiale og økonomiske rettigheter, importeres billig arbeidskraft som bidrar til å bryte ned det nasjonale fellesskapet.
Arbeiderklassen splittes opp i ulike – og tidvis uforsonlige – grupper, som settes opp mot hverandre, ettersom den nye befolkningen har forskjellige kulturelle og religiøse tradisjoner. Når denne prosessen har kommet langt nok, kan tidligere tilkjempede rettigheter gradvis demonteres. Det er nettopp dette som nå er i ferd med å skje i Skandinavia og andre vestlige land.
Knut Lindtner
Redaktør
Europa er på vei mot et sammenbrudd
Den herskende klasse ønsker innvandringen
Av Lars Hedegaard
Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot hendelsene i USA, bør det ikke glemmes at det også skjer oppsiktsvekkende begivenheter i Europa – og ikke bare krigen i Ukraina.
Ifølge YouGov har Keir Starmers britiske Labour-regjerings popularitet stupt. Bare 14 prosent av velgerne godkjenner regjeringens innsats, mens hele 68 prosent uttrykker misnøye. Etter å ha vunnet parlamentsvalget i fjor, må statsminister Starmer nå oppleve at støtten i befolkningen så godt som har fordampet.
Årsakene til denne misnøyen er ikke vanskelige å få øye på: Labour-regjeringen har verken innfridd sine økonomiske løfter eller stanset den massive, ulovlige innvandringen.
Finansminister Rachel Reeves har nettopp kunngjort at det vil bli kuttet 4,8 milliarder pund i velferdsstaten, noe som betyr at opptil tre millioner av de fattigste familiene risikerer å tape i gjennomsnitt 1 720 pund årlig.
Ifølge regjeringen er kuttene nødvendige for å fylle det «svarte hullet» i statsfinansene som den tidligere konservative regjeringen etterlot seg. Likevel tyder folkestemningen på at stadig færre kjøper den forklaringen.
Starmer-regjeringen har foreløpig unnlatt å ilegge befolkningen nye skatter, men de skatteøkningene som ble innført i fjor, trer i kraft denne måneden og vil sannsynligvis legge en demper på den økonomiske veksten.
Et annet «svart hull» som Starmer og hans regjering helst ikke snakker om, er skapt av den hemningsløse, ikke-vestlige innvandringen, som har påført borgerne store utgifter.
Før valget lovet Starmer å gripe inn mot strømmen av migranter som stadig krysser Den engelske kanal fra Frankrike. De ankommer i båter som den britiske regjeringen burde kunne stoppe og returnere til Frankrike, men det skjer ikke. Tvert imot er antallet ulovlige migranter i de første tre månedene av inneværende år det høyeste som noensinne er registrert.
Det er en tydelig parallell til tilstandene i USA under president Biden: Den amerikanske regjeringen hevdet vekselvis at grensen var stengt og at den ikke kunne gjøre noe for å stanse den folkevandringen på minst 12 millioner som likevel oversvømmet landet. Det var ingenting å gjøre, sa Bidens talspersoner, fordi republikanerne ikke ville gå med på en omfattende reform av innvandringspolitikken.
Det viste seg å være løgn. På kort tid har Trump stengt grensen og redusert den ulovlige innvandringen med opptil 100 prosent. Og det har han kunnet gjøre med de fullmaktene som også Biden hadde, men nektet å ta i bruk.
Når en regjering nekter å gjøre det den kan for å avverge en nasjonal katastrofe, kan det bare skyldes at den ønsker katastrofen velkommen. Hvis den har makt og myndighet til å forhindre masseinnvandring, men lar det skure og gå, må forklaringen være at den ønsker masseinnvandringen.
Og bildet er stort sett det samme i det meste av Vest-Europa. Den herskende klassen føler seg truet av nasjonalstatene og av ideen om at nasjoner eksisterer, og forsøker derfor bevisst å undergrave det folkelige fellesskapet gjennom import av fremmede kulturer.
Hvis ikke de europeiske folk snart våkner opp, står de overfor en mørk framtid. Herskerne kan alltid reise til ulike, udemokratiske rikmannsenklaver, mens den jevne befolkning må bli igjen og underkaste seg de forholdene de rike og berømte har påtvunget dem.
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
Begge bildene er KI-genererte
