Derimot: Bestikkelser virker. Oppskrytte USA-leverte anti-missilsystemer virker ikke. – Derimot
derimot.no:
Vi har sakset denne innlegget fra Moon of Alabama. Det forteller en historie vi har formidlet i en årrekke her på derimot.no. USA ligger fryktelig langt etter i utviklingen av defensive missil-systemer. Dette militær-tekniske ulike forholdet gir Russland en langsiktig strategisk fordel. USA er ikke i nærheten av å utvikle tilsvarende systemer til det Russland har og som de videreutvikler.
Som vi også lenge har påpekt er det få i Norge som vet om det og de som forstår det slipper til orde, eller de brukes til å tåkelegge den dramatiske situasjonen.
Knut Lindtner
Redaktør
Amerikansk-leverte luftvern svikter i Ukraina
Den 23. mai kom tidligere øverstkommanderende for den ukrainske hæren med en dyster vurdering av krigen i Ukraina (maskinoversettelse):
Tidligere øverstkommanderende for de væpnede styrkene i Ukraina, og nå ambassadør i Storbritannia, Valery Zaluzjnyj, sa at Russland har overgått Ukraina i innovasjoner på slagmarken.
…
Ifølge ham klarer ikke Ukraina for øyeblikket «å kontinuerlig generere og skalere innovasjoner, selv på områder hvor vi i går lå foran fienden.»
«Fienden har allerede overgått oss, og vi ligger etter – og det må vi være ærlige om,» sa han.
…
Eks-hærlederen mener at Russland nå fører en utmattelseskrig. Som svar, sier Zaluzjnyj, må man «undergrave økonomien og den sosiale strukturen for å frata Russland muligheten for vitenskapelig og teknologisk utvikling og sette i gang prosesser med borgerlig uro og oppløsning.»
Hvordan dette skal gjøres, spesifiserer han ikke.
Zaluzjnyj siktet trolig ikke bare til dronekrigen – som Russland vinner – men også til den svake tilstanden til Ukrainas luftforsvar.
Dagen etter støttet talsmannen for det ukrainske luftforsvaret denne vurderingen (maskinoversettelse):
Russland har forbedret sine ballistiske missiler, noe som har gjort Patriot-systemene mindre effektive. Dette uttalte Yuriy Ignat, leder for kommunikasjonsavdelingen i Ukrainas luftforsvar, i forbindelse med nattens angrep på Kiev.
Iskander-M-missiler, som følger en ballistisk bane, har blitt betydelig oppgradert.«Vi snakker om utskyting av radarfeller, som hvert missil kan avfyre når det nærmer seg målet. I tillegg har vi det faktum at ballistiske missiler nå flyr i en kvasiballistisk bane – de flyr ikke lenger rett frem, men gjør manøvrer,» sa han på TV.
De nye Iskander-versjonene bruker lokkemidler for å forvirre luftvernsystemenes radarer. I tillegg utfører de unnamanøvrer i siste fase av flukten, noe som gjør dem nesten umulige å avskjære.
Washington Post rapporterte om det storstilte nattangrepet på Ukraina og bekreftet at de amerikansk-leverte Patriot-luftvernene hadde sviktet:
Det russiske angrepet besto av nærmere 400 missiler og droner, inkludert ni ballistiske missiler som det ukrainske luftforsvaret – allerede presset og med lav beholdning – ikke klarte å skyte ned.
Noen av missilene ødela minst ett Patriot-luftvernbatteri. Hvert batteri består av en radar, en stridsledelsesstasjon og to eller flere utskytningskjøretøy. Prisen på ett komplett batteri er rundt én milliard dollar. Hver avfyrt rakett koster mellom 2 og 4 millioner dollar.
Patriot-batteriet som ble ødelagt denne helgen, var ikke det første.
Military Watch Magazine har dokumentert historikken til systemet i Ukraina:
- Det første Iskander-angrepet som med sikkerhet ødela et Patriot-system skjedde 23. februar 2024.
- Et nytt angrep 10. mars ødela et annet system nær Sergeevka.
- I juli 2024 ble to batterier ødelagt i Odessa-regionen.
- august ble ytterligere tre missilbatterier og en AN/MPQ-65-radar ødelagt av Iskander-M.
- I Dnepropetrovsk ble hele Patriot-systemet (radar, kontrollkabin og utskytningskjøretøy) utslettet i ett angrep.
Med helgens ødeleggelse teller man nå ti ødelagte Patriot-systemer – trolig mer enn halvparten av det USA og allierte har levert.
Systemets historiske svakhet
Patriot-luftvernssystemet er gammelt. Den første versjonen ble brukt under Gulfkrigen for over 35 år siden. Resultatene den gang var nedslående:
En militærrapport fra 1992 med tittelen Patriot Missile System Effectiveness During Desert Storm konkluderte med at av 158 avfyrte missiler ble 45 % skutt ut mot falske mål.
En uavhengig studie av professor Theodore Postol ved MIT hevdet:
«Patriots avskjæringsrate under Gulfkrigen var svært lav. Bevisene viser at treffprosenten kan ha vært under 10 %, kanskje til og med null.»Selv «de mest primitive fiender» kunne lett unngå å bli truffet, konkluderte han.
Nyere versjoner av radarene og missilene, som PAC-2 og PAC-3, ble utviklet, men prestasjonene fortsatte å skuffe:
- Under invasjonen av Irak i 2003 klarte ikke de oppgraderte systemene å beskytte mot ballistiske angrep.
- I 2017 ble Patriot-batterier i Saudi-Arabia brukt mot raketter fra Houthi-styrker i Jemen. Satelittbilder og videoer viste at missilene ikke ble nøytralisert – til tross for offisielle påstander fra Saudi-Arabia og USA.
En ekspertgruppe dokumenterte at et krigshode fløy uhindret over Saudi-Arabia.
Konklusjonen fra magasinet:
Spørsmålene ukrainske tjenestepersoner nylig har reist om Patriot-systemets pålitelighet mot russiske ballistiske missiler passer inn i et mønster av svake resultater.
Dette har store konsekvenser for militæret i Vesten og i Øst-Asia, som er avhengige av systemet for beskyttelse.
Ammunisjonsmangel
Et annet problem med Patriot-systemet er den begrensede ammunisjonskapasiteten. Ifølge The Economist produseres det kun 650 missiler i året.
Til sammenligning produserer Russland 750 ballistiske missiler i samme periode – og til rundt 10 % av prisen for én Patriot-missil.
Likevel ønsker Ukraina flere
Til tross for Patriot-systemets dårlige resultater, rapporterer Washington Post at Ukraina fortsatt desperat forsøker å skaffe flere:
Kyiv er stadig mer bekymret for å sikre seg flere Patriot-systemer fra USA, ettersom lagrene fra Biden-administrasjonen er i ferd med å gå tomme og den nye administrasjonen nøler med å sende flere, ifølge seks ukrainske og vestlige tjenestemenn.
Ukrainas behov ble tydelig i helgen, da de ikke klarte å skyte ned noen av de ni ballistiske missilene som ble avfyrt. To var rettet mot Kyiv, hvor minst to Patriot-enheter skal ha vært plassert.
Én av disse eksisterer sannsynligvis ikke lenger.
Washington Post forklarer ikke hvorfor Ukraina fortsatt skulle ønske flere systemer som ifølge samme rapporter ikke virker.
Avisens lederskribenter går enda lengre. De hevder (feilaktig) at Patriot-systemer er den eneste pålitelige måten å stoppe russiske missiler på, før de i neste avsnitt bekrefter at systemene feilet:
Det som skremmer Ukraina mer enn dronene, er det synkende antallet Patriot-missiler. Ballistiske missiler fra Russland kan bare effektivt stoppes med Patriot, hevder de.
Men samtidig påpeker de at Ukraina ikke klarte å stanse ni slike missiler sist helg.
De antyder at feilen skyldes mangel på missiler, ikke systemets svake evne. Men videoer viser at minst 14 Patriot-missiler ble avfyrt – før batteriet selv ble truffet og ødelagt.
Ingen av de 14 traff målet.
Post-redaktørene går enda videre og bruker dette som argument for å innføre sekundærsanksjoner – i praksis høyere tollsatser for produkter laget med russiske råvarer, som amerikanske forbrukere vil måtte betale for. Resultatet ville skade USA mer enn Russland, og hjelpe Ukraina minimalt.
Oppsummering:
Patriot-luftvernet er en illusjon.
Systemet har aldri klart å levere på sitt løfte om å beskytte mot ballistiske missiler.
Det eneste målet det konsekvent treffer, hver gang det avfyres, er skattebetalernes penger.
Man må spørre: Hvor mange bestikkelser flyter i kulissene for å holde liv i etterspørselen?
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Forsidebilde er KI-generert
