Derimot: Alternative mediers betraktninger kalles konspirasjonsteorier. Når teorien blir offisiell politikk kalles det sannhet. – Derimot
derimot.no:
Fra konspirasjon til offisiell politikk: Når sannheten tar igjen narrativet
«Klukk, klukk»! Det handler ikke bare om høner, egg og fugleinfluensa.
For bare noen dager siden var tanken på å la fugleinfluensa spre seg naturlig i hønsebesetninger noe bare «alternative medier» skrev om. Nå foreslår USAs helsesjef det samme. Så hvem er det egentlig som driver med konspirasjonsteorier?
Av John Enebak
Da Derimot.no publiserte en artikkel om hvordan den amerikanske strategien for fugleinfluensa var dømt til å skape en evig eggkrise, ble dette sett på som et «alternativt» perspektiv. Budskapet var enkelt:
– Nulltoleranse for smitte fungerer ikke.
– Nedslakting av alle smittede besetninger er en selvforsterkende syklus.
– Fugleinfluensa er endemisk og vil alltid vende tilbake.
– En bedre strategi ville vært å la viruset spre seg og la høner utvikle naturlig motstandskraft.
To dager senere kom NRK/VG med en sak der USAs helsesjef nå foreslår nøyaktig dette. Fra å være en «konspiratorisk» tanke er dette nå blitt offisiell politikk på høyeste nivå.
Så hva skjedde?
Når et narrativ snur – i sanntid
Det vi ser her er et klassisk eksempel på hvordan det offisielle narrativet skifter – uten at noen tar ansvar for å ha tatt feil. Først er en idé farlig, uansvarlig og konspiratorisk. Så blir den en legitim diskusjon blant eksperter. Til slutt presenteres den som en «nødvendig justering» av politikken – uten å erkjenne at de som først tok opp problemet hadde rett.
Akkurat dette så vi med Covid-19.
I starten var det konspiratorisk å hevde at viruset kunne ha lekket fra et laboratorium. Nå er dette en legitim teori i vitenskapelige kretser. Naturlig immunitet ble avvist som irrelevant. Senere viste det seg at den var avgjørende. Nedstengninger ble forsvart som den eneste løsningen. Nå er det bred enighet om at de hadde store skadevirkninger.
Nøyaktig det samme skjer nå med fugleinfluensa:
– De som kritiserte massenedslaktingen ble ignorert.
– Nå innser myndighetene at denne strategien er uholdbar.
– Men i stedet for å innrømme at de tok feil, fremstilles dette som en fornuftig tilpasning til nye realiteter.
Hvorfor skjer denne kursendringen akkurat nå?
Det er fristende å tro at myndighetene plutselig har «sett lyset» og innsett at nulltoleransepolitikken ikke fungerer. Men la oss se litt dypere:
1. Økonomiske realiteter tvinger frem en endring
Eggmangelen i USA har nådd et nivå der folk begynner å stille spørsmål. Når prisene på en basisvare som egg eksploderer, blir det vanskelig å fortsette med en strategi som gjør problemet verre.
2. Industriens egne aktører har fått nok
Fjørfeindustrien har mistet milliarder av dollar på massenedslaktingene. De har ingen problemer med å ofre høns hvis det er økonomisk lønnsomt, men på et tidspunkt blir det for dyrt å starte på nytt for hver eneste smittebølge. Hvis industrien har begynt å presse på for en ny strategi, kan dette forklare hvorfor den nå lanseres fra høyeste hold.
3. Vaksineindustrien forbereder en ny løsning
En mulig motivasjon bak denne kursendringen kan være kommende fugleinfluensavaksiner. Hvis myndighetene skal forsvare en politikk der fugleinfluensa får spre seg naturlig, vil de trolig argumentere for at «løsningen» er massevaksinering av høns – noe som vil skape et nytt milliardmarked for vaksineprodusenter.
Hva skjer videre?
Nå som «la fugleinfluensaen herje» er blitt offisiell politikk, vil vi sannsynligvis se følgende utvikling:
Narrativet vil vris bort fra «smitte er farlig» til «smitte er håndterbart». Fokus vil skifte fra nedslakting til kontrollert smitte, kombinert med en eller annen form for vaksinestrategi. Media vil aldri innrømme at de tok feil – men vil presentere dette som «ny forskning viser at…»
For de som har fulgt med en stund, er dette en kjent dans. En sannhet som først ble avvist som konspiratorisk, blir etter hvert en offisiell realitet – men uten at noen tar ansvar for løgnene de først spredte.
Følg med på mønstrene, ikke narrativet
Hvis det er én ting vi kan lære av dette, så er det at narrativer skifter, men strategien bak dem forblir den samme.
– Først latterliggjøres en idé.
– Så ignoreres den.
– Til slutt blir den offisiell politikk – uten at de som først avviste den tar ansvar.
Vi har sett det før. Vi ser det nå.
Og vi vil se det igjen.
Så spørsmålet er ikke om dette skjer. Spørsmålet er: Hva blir det neste narrativet som snur?
Forsidebilde er KI-generert
