Derimot.no

Derimot: All tvil og alle nyanser skal bort. Bare bastante påstander om oppvarming slipper til. – Derimot

derimot.no:

DEN GLOBALE MIDDELTEMPERATUR

Av Steinar Åge Brenden

Det meldes ofte om rekordhøye temperaturer. I det siste også rekordnoteringer for hele kloden. Altså for global middeltemperatur. Ikke nok med det, målingene angis med en nøyaktighet av hundredels grader. 

Det er flere ganger opplyst at det er den høyeste temperatur notert for hele kloden «siden målingene begynte». Et sentralt spørsmål blir da: Når begynte målingene? 

Hvordan måles temperatur? Den kan måles med termometre på bakken (se bilde under). Eller ved instrumenter i værballonger som sendes opp. (Værballongene måler temperaturen og andre parameter oppover i atmosfæren). Eller ved hjelp av målinger fra satellitter i bane rundt jorda. 

Utstrakte målinger fra stasjoner på jordoverflaten finnes for de siste ca. 150 år. Ballongmålinger kom i gang omkring 2. verdenskrig. Satellittmålingene foreligger fra 1979. Alle målingene har feilkilder. Men instrumentene er blitt nøyaktigere og mer standardiserte, feilkildene er mindre.

Å måle jordas middeltemperatur er ikke enkelt. Ofte er den oppgitt til 15°C. Men dette er et tall med feilkilder. Rettere kunne være å oppgi den f.eks. til 15°C pluss/minus 1°C (14-16°C).

Mediene har f.eks. oppgitt en rekordnotering til 17.14°C. Og påstår det var rekord for jordas middeltemperatur. Det er vanskelig å ha tiltro til slike tall. Det finnes ingen enkel metode for å regne ut en middeltemperatur for hele jorda. Ulike metoder brukes. Den kan m.a.o. regnes ut på flere måter, og resultatene kan bli forskjellige. 

Temperaturhytte fra Nesbyen i Hallingdal. Der norgesrekorden 35.6°C ble notert 20.6.1970. Temperaturen måles 2 meter over bakken, i en skjermet, hvitmalt og godt ventilert hytte. Bakken under skal være grasplen. Kravene er altså strenge. Legg også merke til at varmerekorden i Norge er målt for 54 år siden. Apparatet i forgrunnen til høyre er en nedbørmåler. (Utstyret står nå på Hallingdal museum).  

På jordoverflaten er dekninga av værstasjoner varierende. Det brukes 2000-6000 målepunkter, antallet kan variere (Store norske leksikon). På land er dekninga best. Over havene, polarområdene, ørkener og andre tynt befolkede områder er dekninga dårligere. Havene dekkes med skip og værbøyer, men observasjonene blir glisnere. På land er mange stasjoner plassert i eller nær byer, ved flyplasser m.m. Dette er områder som er oppvarmet av menneskelig aktivitet, det finnes mye betong og asfalt m.m. Altså oppvarming som ikke har noe med f.eks. drivhuseffekt å gjøre. I område med lav dekning, interpoleres (anslås) temperatur der målinger mangler (Store norske leksikon). Kan man interpolere temperaturer med nøyaktighet på hundredels grader? Neppe. 

Kan slike problemer løses med satellitter? Ja, man kan få global dekning, men samtidig vil nøyaktigheten gå litt ned. Og målingene finnes fra 1979, altså bare i 45 år. Å angi temperatur i hundredels grader er i alle fall hinsides alt.  

Konklusjon:
Det er vanskelig å måle jordas midlere globale temperatur helt nøyaktig. Det som kan oppnås er gode tilnærmelser. Påstandene fra mediene må tas med forbehold. Men de tjener kanskje en agenda? Å overdrive klimakrisen?

Forsidebilde er KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar