Derimot: Aftenposten: Den store samtalen, men uten klimadebatt! – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
I Aftenposten 30. mai svarer Knut Magnus Berge (NRK) på Kristin Clemets (CIVITA) kronikk i Aftenposten 27. mai:
Knut Magnus Berge: «Den store samtalen»
Kristin Clemet: «Kan vi få mer igjen for de pengene vi gir til NRK?»
Clemet sin artikkel ligger bak en betalingsmur, men se skjermdump av artikkelen nederst i artikkelen.
Erik Bye: Clemet er oftest så forutsigbar at hun ikke alltid havner på lesepallen min. Men ut fra Berges svar, ble det interessant å se på Clemet med nye briller.
NRKs flerfoldighet?
Min første reaksjon på Berges tilsvar, før jeg så på Clemet på nytt, var hans noe skinnhellige skryt av NRKs flerfoldighet. Det virker ikke som om det er noen prinsipielle saker som NRK ikke behandler eller debatterer. Men, det er det jo, de har nedlagt forbud mot klimadebatter der klimarealister får delta.
Sammen med nærmest alle MSM’er er det vedtatt å stenge klimarealister ute fra klimadebatten. Dette snakker selvfølgelig ikke Berge noe om i det hele tatt. Denne pinlige manøveren er det ikke mulig å snakke om, uten å tape ansikt og troverdighet.
Her er en smakebit av Berges skryt, der det nesten vokses inn i himmelen:
NRKs skryteliste
«Resultatet av denne strategien er at NRK gjennomgåande har større publikum til våre debattkonsept. Å nå ut til eit størst mogeleg publikum – ung som vaksen – med samfunnsdebatt meiner vi er eit overordna, demokratisk gode. For nettopp å oppretthalde breie fellesarenaer i ei tid med ekkokammer, sosiale medium og eit fragmentert nyhetsbilde.»
«NRK er også einig med Clemet i at samfunnsdebatt og opplysning er i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. Der fleire av våre naboar har satsa på smalare konsept på mindre kanalar, har NRK satsa på å vidareutvikle kjente, store konsept på dei største kanalane.»
«Vi er altså ute etter å utvikle oss og finne nye konsept og lyttar til innspel frå Clemet og andre. Konstruktiv (løysingsorientert) journalistikk er ein utviklingstrend på debattflatene. Det pregar i stadig sterkare grad til dømes Dagsnytt 18 sine debattar. I denne sjangeren har vi også utvikla konseptet Einig.»
Klimadebatten?
«Ein stadig viktigare utviklingstrend dei siste åra er publikumsdialog. Her er Debatten eit døme på eit tilbod sterkt prega av publikumsinvolvering. Både i sjølve sendinga og i den parallelle nettdebatten på nrk.no. Publikumsdialog for å engasjere unge og vaksne er dessutan stadig viktigare på alle NRKs plattformer.»
Erik Bye: Her virker det som om utelatelsen av det viktigste politikerne befatter seg med nå, klimaendringer, er ukjent. Her fremstilles NRK som et blankpolert medium, uten store mangler. Klimadebatten og utelatelsen av Klimrealistene er et eksempel på det stikk motsatte.
Hva med Clemet, er hun innom klimadebatten? Nei, hun ojer seg litt over partiet Rødt, som hun mener ikke får for liten plass. Ikke uventet. Her får hun greit svar fra Berge: en dårlig analyse av Clemet, og debatt på autopilot og repeat!
Clemet etterlyser dybdeprogrammer
Og ut fra dette kikket jeg på hvordan Clemet beskriver debattmangfoldet i NRK. Generelt så etterlyser hun programmer som går mer i dybden, gir utdypende og forklarende innslag om aktuelle temaer. Hun skriver:
«Hvorfor tilbyr ikke NRK også noen programmer som går mer i dybden på dagens aktuelle hendelser eller mer opplysende programmer om politikk?»
Og:
«At NRK ikke tilbyr flere og mer varierte programmer på dette området, er underlig. Spør man hvorfor, er svaret ofte unnvikende. Mitt inntrykk er at NRK alltid er på intens jakt etter de unge, og at frykten for lave seer- og lyttertall er den viktigste grunnen.»
«Dermed er vi tilbake til NRKs samfunnsoppdrag, altså grunnen til at vi bruker så store summer på å holde liv i en reklamefri allmennkringkaster.»
NRK er privilegert.
«Det er forståelig at NRK må forholde seg til konkurranse fra andre medier og derfor må ha et bredt og underholdende tilbud. Men det er vanskelig å forstå at ikke en av Europas rikeste allmennkringkastere også kan tilby flere smalere, men viktige programmer, slik søsterkanalene gjør.
«Det er blitt en klisjé, men det er sant: Det liberale demokratiet er under press. NRKs samfunnsoppdrag er ikke å «oppdra» oss til å innta korrekte holdninger, men oppdraget er «å bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser».
«Dette er et stort og viktig oppdrag, men NRK er privilegert. Det finnes ingen andre redaktørstyrte medier som har bedre forutsetninger for å fylle denne oppgaven.»
Og hun avslutter med:
Debatt eller forklaring?
«Debatter kan være underholdende, men ofte forblir vi like kloke, fordi det blir påstand mot påstand.»
«Derfor må NRK også drive med verifikasjon og fortelle oss hva som er sant, slik at vi kan få hjelp til å forstå samfunnet og verden utenfor studio. Til det kreves det kanskje noen andre programmer i tillegg til de som tilbys i dag.»
Erik Bye: Clemet etterlyser gravende programmer, som forteller sannheten. Men det gjelder tydeligvis ikke i klimasaken. Der aksepterer hun, som resten av det offisielle Norge, at debatten holdes død, at ytringsfriheten er nærmest illusorisk, at fagpersoner stenges ute, og at enfoldet får anledning til å råde grunnen.
Klimadebatten mangler!
Er det virkelig mulig for to så tunge aktører, som CIVITA og NRK, å være blinde for det demokratiske overgrepet som blir begått i klimasaken?
