Derimot: 8. mai:Fra frigjøringshær til feiring av USAs leiehær – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Den 2. mai blei det sovjetiske flagget heist over Riksdagsbygningen i Berlin — mens kampene fortsatt raste lenger nede i bygningen. Den formelle nazistiske kapitulasjonen skjedde ikke før 8.mai. Det var den sovjetiske krigsmaskinen som moste det tyske nazi-regimet i stykker. Med en enorm menneskelig kostnad, 27 millioner døde, sivile og soldater inkludert. Fra 8. mai 1945 slapp alle som blei født seinere å vokse opp under nazistiske regimer.

Av Ove Bengt Berg
Henta fra Politikus

Ikke noe å minnes
Nå en dag for USAs norske leiehær
Seieren 8. mai 1945 er ikke noe minneverdig i dag. Det som det offisielle Norge mener skal markeres i dag er Norges innsats som leiehær for USAs imperialistiske kriger etter 1990 for alt som står i veien for USAs verdensherredømme

Tross Norges svært passive motstand mot Nazi-Tyskland både i Norge og i verden, feira hele Norge på dagen 8. mai 1945 som en stor seier. Mens de som ofra mest, de av dem som overlevde, sjøfolka som frakta våpen fra USA til Europa, blei fratatt mye av lønna etter krigen. Av Arbeiderparti-regjeringa under ledelse av Einar Gerhardsen.

Ikke før i 1962 blei 8. mai vedtatt som nasjonal flaggdag i Norge, som Frigjøringsdag 1945. Det står dagen fortsatt omtalt som i regjeringas oversikt over flaggdager i Norge, sist oppdatert 12.05.2023, og i alle seriøse kalendre. Men det er ikke frigjøringsdagen for det nazistiske nederlaget i 1945 som regjeringa og hele det hegemoniske Norge nå markerer 8. mai hvert år. Andre verdenskrig og seieren over nazismen og Sovjets bidrag, er en ikke-sak nå. Noe som det ikke skal snakkes om. Nå dreier det seg om å hylle Norges innsats som en leiehær for USA.

Det var Stoltenberg-regjeringa som foreslo omgjøringa i 2010, og som blei vedtatt av Stortinget i 2011.

Motstand mot utenlandskrigene 
omgjorde 8. mai til dag for USAs angrepskriger
Fra Stoltenberg-regjeringas begrunnelse for omgjøring av 8. mai fra frigjøringsdag til hylling av norske utenlandskriger på vegne av USA:

Når den offentlige debatten om oppdrag i utlandet preges av skepsis og kritikk, opplever noen soldater dette som at innsatsen deres ikke verdsettes av samfunnet.

Regjeringen vil i tillegg legge opp til en mer aktiv, synlig og helhetlig oppfølging av personell som har deltatt i utenlandsoperasjoner.

Forsvarsdepartementet vil i samarbeid med Forsvaret se på dagens minnesmerker og vurdere ett felles monument for personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner.

Her kommer klart fram hva som er regjeringas begrunnelse for endring av frigjøringsdagen til en hedring av norske utenlandskriger. Det er Norges utenlandskriger som en leiehær som handler på det minste vink fra USA.

Fra krig til «operasjon»
Lærte Putin av Stoltenberg?

Noe av det som Russlands president Putin blir sterkt kritisert for, er at han kaller invasjonen i Ukraina for en «operasjon». Men han har kanskje lest den norske regjeringas innstilling til omlegginga av 8. mai fra 2010? Her snakkes det ikke om norske utenlandskriger, norske angrep på andre stater som Jugoslavia, Afghanistan og Libya. Disse norske angrepskrigene mot stater i Vesten, utpekt som USAs motstandere, blei omtalt som «operasjoner» i regjeringsforslaget fra Stoltenberg-regjeringa. Har Norge vært Putins læremester i ordvalg for omgjøring av angrepskriger til «operasjoner»?

Håp for 8. mai som frigjøringsdag?
Kan vi klare å beholde 8. mai som en frigjøringsdag fra det nazistiske forsøket på verdensherredømme? Det blir vanskelig. Ikke minst fordi de tyske nazistiske massemordene i Ukraina, som utrydda minst 100 000 jøder, polakker og russere nå hedres med statsminnesmerker av den nåværende presidenten i Ukraina, Volodymyr Zelenskyj, det norske Stortingets felles helt.*

Men også i motvind og motbakke kan seire vinnes. Jo mer dagens konflikter utvikler seg, jo lettere blir det å avvise 8. mai som en markering av bruk av Norges militære krefter som USAs leiehær.

Framheva bilde: 
Sovjetisk seiersmonument,
Tiergarten, Berlin.
Foto: OBB/Politikus

 En kvinna jagas av män och pojkar på Medova-gatan i Lviv. Under Lvivpogromerna 1941 mördade lokala ukrainska nationalister omkring 5 500 judar. Fra svensk wikipedia.

* De døde soldatene hedres med blå og gule Ukraina-flagg og med de røde og svarte flaggene til den ukrainske opprørshæren (UPA) fra andre verdenskrig, som ble ledet av nasjonalistene Stepan Bandera og Roman Shukhevych. Sistnevnte var sjef og nestkommanderende for Nachtigall-bataljonen og Schutzmannschaft-bataljon 201 under den tyske Abwehr-generalkommandoen, og han var sjef for UPA, mens han var ansvarlig for massakrene på rundt hundre tusen polakker, russere og jøder. I dag er statuene fra sovjettiden erstattet av statuer av Bandera og Shukhevych i Vest-Ukraina.

Tekst henta fra Ola Tunanders ABC om Ukraina-krigen.

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar